Biologi kan forklare at gutter henger etter i skolen

Menn utgjør den store majoriteten av innsatte i fengsel, omkomne i trafikken og i arbeidslivet, bostedsløse, og de som blir siktet for lovbrudd. Kan denne utviklingen henge sammen med skolesystemet?

Stoltenbergutvalget la høsten 2018 frem to rapporter som viser at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner i Norge er blant de største i OECD. På landsbasis fullfører 80 prosent av jentene videregående mot 70 prosent av guttene, og jenter gjør det bedre i alle fag unntatt kroppsøving. Forskjeller i skolekarakterer i jentenes favør har vært stabile på tvers av land i mange tiår.

– Det at jenter skårer høyere på selvregulering og planmessighet, har vist seg å ha omtrent like stor betydning for skoleprestasjoner som IQ.

Hovedkonklusjonen i rapportene er at man fremdeles ikke helt vet hva som er årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner.

Tidligere skolemodne

I en fersk artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift hevder pedagogikkprofessor Rune Johan Krumsvik at jenter kan ha biologiske fortrinn når det kommer til å gjøre det godt på skolen. I informasjons- og utdanningssamfunnet, er skolen innrettet etter jentenes biologiske fortrinn. Derfor vil de ofte komme bedre ut enn guttene, hevder han. 

Allerede etter ti måneder er jentebarn i gjennomsnitt én måned foran gutters språkutvikling, skriver Krumsvik i artikkelen.

– Det at jenter skårer høyere på selvregulering og planmessighet, har vist seg å ha omtrent like stor betydning for skoleprestasjoner som IQ, sier Krumsvik.  

Han mener jentene har et kognitivt forsprang, som ser ut til å vedvare gjennom hele grunnskolen, men gradvis avta og utlignes i 16–17-årsalderen.

Han utelukker ikke at disse faktorene kan henge sammen med at guttene i større grad enn jentene mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og at guttene får spesialundervisning i skolen.

Andre nevrobiologiske faktorer spiller også inn: Guttefostre er mer utsatt for å utvikle autisme, hyperaktivitet og lærevansker, og spedbarnsdødeligheten er større hos gutter enn hos jenter. Dette er utviklingstrekk vi ser både nasjonalt og globalt, skriver Krumsvik.

Gutter søker spenning

Forskning viser i tillegg at såkalt «spenningssøkende adferd» er knyttet til lavere skoleprestasjoner og at gutter med dette personlighetstrekket gjør det vesentlig dårligere på skolen enn jenter.

En årsak er at disse elevene, som i hovedsak er gutter, har et større aktivitetsbehov. Det går ofte i utakt med skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering, skriver Krumsvik i artikkelen.

Undersøkelser viser dessuten at personlighetstrekket er negativt forbundet med evne til planlegging, hvor jenter skårer betydelig høyere, noe som ifølge Krumsvik har stor betydning for skoleprestasjoner.

Historisk har gjerne stereotypiske maskuline trekk, som fysisk styrke og risikovilje, blitt regnet som viktige elementer i nasjonsbyggingen, ifølge Krumsvik, og nevner polarheltene og fangstkulturen som eksempler.

Intellektuell risikovilje tar over

Selv om fysisk risikovilje fortsatt er viktig i flere yrker, er det ikke slike krefter som i dag driver samfunnsutviklingen fremover. Isteden blir en form for intellektuell risikovilje stadig viktigere.

– Globale aktører som Apple, Google, Facebook, Amazon og Microsoft former samfunnet i så sterk grad at myndigheter ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til det, sier han.

– Disse selskapene ble startet opp av risikovillige innovatører og skal vi forstå risikovilje i et digitalisert utdanningssystem må vi ta høyde for at dette ikke bare dreier seg om fysisk risikovilje.

Entreprenørskap, innovasjon, kreativitet og omstillingsevne er typiske særtrekk for den intellektuelle risikoviljen.

Det ser ut til gutter får høyere lønnsutbytte enn jenter av både lite og mye utdanning.

– Det grønne skiftet og dagens miljøengasjement blant ungdom er eksempel på hvor viktig denne typen risikovilje kan være som samfunnsformende kraft og nevner svenske Greta Thunberg som eksempel.

 – Men hvordan kan skolen møte gutters behov for både fysisk aktivitet og spenning?

 – I skolens opplæringslov er det lovfestet at alle elever skal ha muligheter til å få en tilpasset opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. Dette gjelder selvsagt også de elevene som har et sterkere aktivitets- og spenningsbehov enn andre elever.

Utfordringen er at det ikke er lett for lærerne å differensiere undervisningen for skoleklasser med 20-30 elever, når man har en fin blanding av både introverte og ekstroverte elever i klassene, ifølge Krumsvik.

– Men klarer skolen i større grad å fange opp at noen gutter er ekstroverte med en sterkere fysisk- og intellektuell risikovilje, vil man gå mer i takt med samfunnsutviklingen og ivareta opplæringsloven på en bedre måte enn i dag, sier Krumsvik.   

Gutter klarer seg godt

Professor i sosiologi Jens B. Grøgaard mener de psykologiske forklaringene på gutter og jenters atferd er interessante. Samtidig mener han vi må være forsiktige med å svartmale guttenes situasjon.

– Guttene klarer seg jo godt, også flertallet av dem som ikke fullfører videregående, sier Grøgaard og viser til at gutter som voksne har vesentlig høyere inntekt enn jentene. Krumsvik er også inne på dette i sin artikkel.

– Det ser ut til gutter får høyere lønnsutbytte enn jenter av både lite og mye utdanning, sier Grøgaard.

Han peker også på at kjønnsgapet i skoleprestasjoner i barneskolen ikke er veldig stort. Det er i ungdomsskolen forskjellene blir markante, sier Grøgaard.

Grøgaard har imidlertid en tanke om det han kaller «evalueringssjokket» i ungdomsskolen.

– Hyppige standpunktprøver i mange fag premierer dem som greier å jobbe jevnt og trutt med skolearbeidet. Før var det mulig å klare seg rimelig godt med skippertak til de store høst- og vår prøvene. Det er vanskelig i dag.

I dag blir elever kontinuerlig vurdert gjennom skriftlige og praktiske hjemmeoppgaver og prøver. Denne skolestrukturen passer kanskje guttene dårligere nettopp på grunn av jentenes bedre evner til selvregulering, ifølge Grøgaard.

Grøgaard presiserer at det er vanskelig å dokumentere dette på grunn av mangel på landsdekkende data om skoleprestasjoner fra 1960- og 1970-tallet.

Han minner om at det vi i dag kaller selvregulering er det som før kaltes «pliktfølelse». Jentene ble oppfattet som mer pliktoppfyllende enn gutter, mens guttene tilpasset innsatsen til de prestasjonene de trengte for å komme videre.

– Undersøkelser har vist at gutter som arbeidet ekstra hardt fikk vesentlig bedre karakterer i ungdomsskolen enn jenter som arbeidet ekstra hardt, sier Grøgaard.

– Det er akkurat som om gutter tilpasser innsatsen mer instrumentelt enn jenter, selv om også de i gjennomsnitt kunne oppnådd noe mer hvis de jobbet like hardt som jentene.

Å tenke som en jente

Kanskje har gutter noe å lære av jentene, mener Krumsvik.

 – Når man ikke helt lykkes med den tilpassede opplæringen og jentene gjør det såpass mye bedre enn guttene i skolen, kan det være legitimt spørsmål å stille, sier Krumsvik.

I så fall burde gutter innse at skolearenaen verdsetter og premierer arbeidsvaner og læringsstrategier som skiller seg fra andre arenaer som for eksempel idrett og at dette er en del av det å «knekke skolekoden», mener Krumsvik.

Slik samfunnsutviklingen er i dag, betyr skoleprestasjoner stadig mer for hvordan livsløpet blir.

– Men vi burde kanskje heller se på om man klarer å få opplæringsloven sine mange gode intensjoner til å utspille seg i klasserommene slik at guttene får den tilpassede opplæringen de har rett på.

– For selv om det er vanskelig å helt ignorere gutters biologiske- og personlighetsmessige særtrekk, er det likevel mulig å gjøre noe, slår Krumsvik fast.

– Innføring av fleksibel skolestart, fast leksetid på skolen, tidlig «mengdetrening» i lesing, skriving og regning, god og tydelig klasseledelse, systematisk arbeid med selvregulering og læringsstrategier er eksempler på noe av det som vil være viktig for å unngå at guttene ikke blir hengende etter også i morgendagens skole.

Jenter i middelklassen, gutter i arbeiderklassen

 – Slik samfunnsutviklingen er i dag, betyr skoleprestasjoner stadig mer for hvordan livsløpet blir, sier Krumsvik

Allerede i barnehagen ser vi at det er ulikheter mellom gutter og jenter, da det er 71 prosent gutter blant de som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 69 prosent av de som mottar spesialundervisning i skolen er gutter, og guttenes skoleprestasjoner er gjennomgående svakere enn jentenes i hele skoleløpet. Dette danner grunnlaget for opptak til høyere utdanning hvor bare 39 prosent av menn mot 61 prosent av kvinner fullfører. Kvinnene dominerer også stort på prestisjestudier som for eksempel medisin, psykologi og tannlege.

 I 2017 hadde dessuten kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i alle kommunene i Norge, skriver Krumsvik.

– Er gapet mellom gutters og jenters skoleprestasjoner et tegn på at kjønn er i ferd med å bli en markør for hvilken samfunnsklasse du havner i?

– Ser man på kvinner og menn på gruppenivå er det mye som tyder på det. Hvilke tilsiktede og utilsiktede implikasjoner dette kan ha på sikt blir interessant å følge i tiden fremover, sier Krumsvik.

– Et sunnhetstegn

Mye forskning peker på at «generasjon prestasjon» domineres av jenter, som setter store krav til seg selv og som opplever mye stress og press knyttet til skoleprestasjoner, forteller Krumsvik.

– Flere studier viser at det er jenter som sier de sliter mest psykisk.

 Det er tegn på at de mest sårbare elevene i disse gruppene lettere utvikler for eksempel spiseforstyrrelser, forteller Krumsvik. Han mener derfor det er viktig å følge denne utviklingen nøye og finne ut mer om hvordan sosiale medier spiller inn på denne nedslående utviklingen. 

Når vi løfter frem «de flinke jentene» er det nok ofte velment, men det kan samtidig skape et ekstra press på jentene hvor det forventes at er du jente så er du automatisk «skolevinner».

 – Når vi løfter frem «de flinke jentene» er det nok ofte velment, men det kan samtidig skape et ekstra press på jentene hvor det forventes at er du jente så er du automatisk «skolevinner». Både Ung-HUNT4 og Ungdata-studiene viser at guttene opplever dette i mindre grad, sier Krumsvik.

En del tyder på at guttene «skolemodnes» i høyere alder og ikke opplever samme stresset og presset, tror han.

– Guttene har også andre personlighetsmessige egenskaper, lavere forventninger fra omgivelsene omkring skoleprestasjoner og de kanaliserer sine frustrasjoner oftere gjennom vilterhet og fysisk utagering.

 På den måten kan deler av guttenes psykososiale utvikling i de formative år være et sunnhetstegn i et bredere helse- og danningsperspektiv i skolen, hevder Krumsvik.

– Samtidig vet vi at slike egenskaper i liten grad blir verdsatt og premiert slik skolesystemet er i dag. Da snakker jeg altså mer isolert om skoleprestasjoner.

– Når guttene skårer høyest på de fleste «negative statistikker» etter endt skolegang i et livsløpsperspektiv, er det også viktig å se på hva man gjøre for å endre dette i tiden fremover. 

Artikkelen ble oppdatert 7. juni 2021, kl. 09.25.