Hannah Helseth, sosiolog og forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, har vunnet prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2018. Prisen ble utdelt denne uken, på et forskerseminar ved NKVTS, og overrakt av Sara Orning som var redaktør for tidsskriftet i 2018 sammen med Helene Aarseth.
Det ble en ganske heftig diskusjon om hvithet, privilegier og taleståsted.
Helseth vant med artikkelen «Å føle i offentligheten – en diskusjon av Nancy Frasers offentlighetsidealer».
– Det var stor stas å få prisen. Med den får jeg jo en oppfordring til å lese, tenke og skrive, som er noe av det jeg liker best ved å være forsker, sier Helseth.
Hvithet, privilegier og taleståsted
I artikkelen tar hun utgangspunkt i en hendelse på Goldsmith college i London, hvor en afro-amerikansk kvinne reagerte på visningen av et videoklipp av at amerikansk politi drepte en svart mann, Eric Garner.
– Hun mente visningen av den filmen som illustrasjon på politivold var helt unødvendig og heller var et symptom på at salen bestod av ikke rasialiserte personer, forteller Helseth.
– Det ble en ganske heftig diskusjon om hvithet, privilegier og taleståsted. Jeg bruker hendelsen til å diskutere et dilemma som finnes i de fleste offentlige debatter om rasisme og hva det vil si å ha et merket ståsted som rasialisert eller kvinne. Hvordan kan man både sørge for at samtalen ikke videreføres på de priveligertes premisser og samtidig sørge for at det blir mulig å snakke sammen –på tvers av ulike erfaringsbakgrunner?
For å forstå hendelsen anvender Helseth den amerikanske politiske filosofen Nancy Frasers teoretiske verktøy for å kunne bedømme om et politisk krav er legitimt eller ikke.
– Altså, hvorvidt det for eksempel var riktig av studenten å kreve at filmen ikke skulle vises på seminaret. Men siden Fraser skriver i liten grad om emosjonell intensitet og følelser har jeg også anvendt Martha Nussbaums teorier om følelser for å diskutere det som skjer, forklarer hun.
Store gnisninger
Helseth viser til at det er store gnisninger i den flerkulturelle offentligheten, og at det stadig vekk blir reagert sterkt på når rasialiserte personer påpeker at noe er rasistisk.
– Man påstår at de knebler debatten og gjør det umulig for dem uten deres bestemte erfaring å snakke.
For at vi skal kunne ha en offentlig samtale om rasisme, må vi kunne snakke sammen på tvers av erfaringsbakgrunn.
Helseth mener grunnlaget for slike påstander er at vi har en offentlighet hvor alle deltar på likefot, og at de som påpeker problemer med rasisme, sexisme eller andre former for underordningen selv er problemet, de oppfattes som for følsomme og lettkrenkede.
– Samtidig, for at vi skal kunne ha en offentlig samtale om rasisme, må vi kunne snakke sammen på tvers av erfaringsbakgrunn, og vi må kunne etablere noen felles standarder for hva som skal anses som urettferdig og hva som er individuelle personlige erfaringer.
I skarp konkurranse
Juryen skriver følgende om sin begrunnelse for prisen:
«Helseths artikkel går inn i aktuelle spørsmål om hvem som får uttale seg i debatter, hvilke posisjoner, erfaringer og følelser som er relevante i disse og dilemmaer som kan oppstå rundt offerposisjoner, marginalisering, krenkelser, hvithet og representasjon av identitet.»
Ifølge juryen var det skarp konkurranse mellom flere gode kvalitetsartikler. Når valget falt på Helseths artikkel var det fordi de vektla at den bruker teori på et aktuelt tema i samtiden. De mener også at artikkelen er forbilledlig klar og velskrevet:
«Gjennom å diskutere en konkret, men gjenkjennbar hendelse viser hun hvordan teori kan brukes til å reflektere over og kanskje kaste nytt lys over denne type erfaringer. Komplekse spørsmål og teorier drøftes på en så klar måte at den også kan nå ut til lesere som ikke er bevandret i kjønnsstudier og identitetspolitiske spørsmål. Slik er teksten et nyskapende bidrag til å gjøre teoristyrt kjønnsforskning tilgjengelig.»
Tidskrift for kjønnsforskning kårer årets artikkel hvert år. Dette året har juryen bestått av:
Kari Hernæs Nordberg, førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge
Torjer Andreas Olsen, professor i urfolksstudier, Senter for samiske studier, UiT - Norges arktiske universitet
Heidi Kurvinen, Postdoctoral Researcher, Cultural History and European and World History, University of Turku
