Ikke fordi de er gutter

Tre av fire blant de som avbryter videregående skole kommer fra yrkesfag. 61 prosent av disse er gutter. I offentlig debatt brukes ofte guttefrafallet på skolen som et eksempel på hvordan gutter og menn er i krise, eller er blitt tapere i samfunnet. En gjentakende bekymring er at enkelte gutter, særlig gutter med arbeiderklassebakgrunn, har utdaterte kjønnsroller som er i utakt med utdanningssystemet.

Doktorgradsstipendiat Kristoffer Chelsom Vogt ved Universitetet i Bergen har studert statistikken over frafall i norsk videregående skole siden skolereformen Reform-94 ble gjennomført i 1994.

Han er skeptisk til å gjøre kjønn til en hovedforklaring bak frafallet. Mest av alt kommer guttenes overrepresentasjon i statistikken som et resultat av hvordan vi har organisert yrkesopplæringen i Norge, mener han.

– Ser man på den overordnede statistikken er det fristende å bruke kjønn som en forklaring på hvorfor det er et flertall av gutter som slutter i videregående skole. Men etter å ha gått igjennom dataene finner jeg lite som tyder på at dette er et spørsmål om kjønnsroller, sier Vogt.

I stedet for å studere hva som kjennetegner elevene som slutter skolen har han sett på hva som kjennetegner de studieretningene der flest faller fra.

Yrkesfag

– Studieretningene med størst frafall finner vi innenfor yrkesfagene, den mest kjønnssegregerte delen av norsk utdanningssystem. Her går tre fjerdedeler av guttene på studieretninger med mer enn 90 prosent mannsdominans, sier Vogt.

Mens frafallet ved de kvinnedominerte og kjønnsnøytrale studieretningene liknet situasjonen på allmennfag, med lavt eller moderat frafall og få kjønnsforskjeller, er frafallet ved de guttedominerte studieretningene høyt.

Så hva kjennetegner disse studieretningene bortsett fra at det store flertallet av elevene er gutter? De er også lærefag der elevene skal tilbringe to år på skole og to år i privat bedrift. Og det er her skoen trykker, mener Vogt.

– Læreplasser er et begrenset gode, og det er rett og slett ikke nok til alle, sier han, og viser til at det er særlig mange som slutter på disse fagene mellom andre og tredje skoleår, den perioden de venter på å få læreplass.

– Guttefrafallet ville sannsynligvis synke om man kunne tilby læreplasser til alle, men det er urealistisk. Så det ligger i den institusjonelle konteksten at noen vil falle fra. Derfor blir det misvisende å forstå dette frafallet som et resultat av individuelle handlingsmønstre hos elevene, sier Vogt.

Han mener også at vi vil få økt frafall i årene som kommer, både fordi fødselskullene blir større og flere velger yrkesfag, og fordi antallet læreplasser henger sammen med den økonomiske situasjonen.

– Mangelen på læreplasser forsterkes i nedgangstider. Nå har vi en økonomisk krise over oss, og dette vil slå hardt ut for kullene som skal ut i lære til høsten. Jeg er sikker på at vi vil se en økning i statistikken når det gjelder gutters frafall fra videregående skole, fordi gjennomstrømmingen i de mannsdominerte linjene er svært konjunkturavhengige.

Nyansere

Vogt forteller at han ble interessert i dette spørsmålet da han deltok på et kjønnsforskerseminar om ’maskulinitet i krise’, mens han jobbet med å sammenfatte statistikk over gjennomstrømning i videregående skole. Her henviste flere til nettopp gutters frafall som et maskulinitetsproblem, et bilde Vogt selv ikke kjente igjen i tallene han fant. Han mener derfor det er et behov for å nyansere debatten.

– Det som slo meg da jeg sammenfattet denne statistikken var hvor stor stabilitet det har vært i frafall helt siden 1994, som var det første kullet etter Reform-94. Andelen gutter blant de som faller fra har også ligget relativt stabilt i denne perioden, sier Vogt.

Han legger til at guttene også har vært i flertall, med 56 prosent, blant dem som har startet yrkesfag. Sett i forhold til dette har heller ikke overvekten av gutter i frafallet vært så stort.

Usynliggjør jenter

Vogt mener også at en slik forståelse medfører en usynliggjøring av jenters frafall, og viser til forskning som antyder at jenter som slutter underveis i utdanningsløpet kommer dårligere ut på arbeidsmarkedet enn gutter. Elever med yrkeskompetanse innen mannsdominerte håndverks- og industrifag går vanligvis til faste heltidsjobber i privat sektor, mens de med yrkeskompetanse innen kvinnedominerte helse- og omsorgsfag vanligvis går til midlertidige deltidsjobber i offentlig sektor.

Vogt ser flere årsaker til at kjønn er blitt en så viktig forklaringsmodell for frafallsstatistikken.

– Det henger nok sammen med den likestillingspolitiske konteksten vi har i dag. Siden midten av 1990-tallet har det vært mye fokus på menn som kjønn og oppmerksomhet rundt deres kjønnsproblemer. Her har særlig gutter og unge menn vært et hovedfokus, sier han, og mener dette antakelig har bidratt til at kjønn i samme tidsperiode har blitt en viktig forklaringsfaktor på gutters problemer.

Individfokus

Samtidig har vi, ifølge forskeren, sett en sterkere individsentrering av forklaringene på sosiale forskjeller. Det er blitt et økt fokus på ungdommenes handlinger og individuelle valg i frafallsdebatten, i stedet for fokus på den institusjonelle konteksten valgene foregår innenfor.

– Den britiske sosiologen John Macinnes mener at det på 1990-tallet utviklet seg et nesten fetisjistisk forhold til kjønnsforskjeller, og at dette ofte har gått på bekostning av fokus på strukturelle samfunnsforhold og klasse. Han kan ha et poeng her, mener Vogt.

I spørsmålet om hvem som faller fra på skolen er klasse en høyst relevant faktor, skal vi tro Vogt.

– Utvelgelsen av hvem som får læreplasser er i stor grad basert på karakterer, og disse bestemmes i større grad av elevenes sosiale bakgrunn enn av deres kjønn.

For til tross for at jenter gjennomsnittlig har bedre karakterer enn gutter både på ungdomsskolen og på videregående skole, så gjelder ikke dette for alle fag. Vogt beskriver at ved de guttedominerte grunnkursfagene på videregående skole, som er særlig interessante i frafallssammenheng, så er de gjennomsnittlige kjønnsforskjellene i standspunktkarakterer svært små, eller i guttenes favør.

– Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser også at elevenes sosiale bakgrunn forklarer en betydelig større andel av variansen i standpunktkarakterer i videregående skole enn kjønn.

Etterlyser

Vogt mener ikke at kjønn er en irrelevant forklaring på frafall. Men kjønn må da forstås som strukturerende for utdanningssystemet ungdommene møter, og ikke kun som kjennetegn ved individene.

Han understreker også at han ikke på noen måte er mot å bruke kjønnsperspektiv i forskning, men at dette må brukes der det passer, og at i dette tilfellet viser dataene foreløpig at andre forklaringer kan være mer relevante. Han vil likevel ikke avfeie problemstillingen, men etterlyser mer forskning som kan gå dypere inn i materien.

– Det finnes en god del empirisk forskning fra England som knytter gutters problematiske forhold til skolen til deres forestillinger om maskulinitet. Men denne forskningen er ikke direkte overførbar til Norge, blant annet fordi skolesystemene og arbeidsmarkedene våre er såpass ulike. Det ville for all del vært spennende med forskning på frafall som var sensitiv overfor betydningen av forestillinger om maskulinitet. Her er det gjort veldig lite forskning i norsk sammenheng.