Det er konklusjonen i Tor Folgerøs hovedoppgave om homoseksualitet, kjønn og foreldreskap. Mens debatten om lesbiske og homofiles rett til å adoptere barn raste i mediene, intervjuet etnologistudenten homofile og lesbiske par som faktisk har fått barn - på forskjellige måter.
- Jeg hadde forventet meg å finne noe grunnleggende annerledes ved måten disse menneskene var foreldre på, men slik var det ikke. Homofilt foreldreskap er mangfoldig, forteller Folgerø, som dybdeintervjuet til sammen 11 homofile og lesbiske foreldre for å finne ut av hvordan de ser på og ordner det å være foreldre på siden av den tradisjonelle heteroseksuelle kjernefamilien.
Hvor mange barn som vokser opp med homofile eller lesbiske foreldre finnes det ikke eksakte tall på. Folgerø forteller at 20 000 er et tall blant annet Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) viser til. Dette er basert på en svensk undersøkelse, og er temmelig usikkert. Til sammenligning er det bare født 11 barn av mødre som var registrert i partnerskap i perioden 1993-2000. Mye tyder imidlertid på at det er flere og flere homofile og lesbiske par som planlegger barn.
Folgerø fokuserte på homofile og lesbiske som hadde planlagt barn eller var i planleggingsprosessen i studien sin. Ikke foreldre som hadde barn fra tidligere heteroseksuelle forhold.
- Når homofile eller lesbiske skal ha barn, dannes en familie som fra starten av bryter med den hetereoseksuelle kjernefamilien. De er tvunget til å reflektere over valgene sine og må planlegge og organisere for å få det til. Det er refleksjonene rundt egen familiepraksis jeg har vært opptatt av, sier Folgerø.
- Et av parene jeg intervjuet holdt på i tre år, forteller han. - Disse parene vil virkelig ha barn, og har gjerne bra med ressurser både når det gjelder utdanning og økonomi.
Og barna? I adopsjonsdebatten mente mange at det var fare for at barn av lesbiske og hmofile ville bli utsatt for mobbing. I følge Folgerø finnes det ikke dekning for denne antagelsen i forskningen som er gjort på lesbiske og homofile barnefamilier. Foreldrene rapporterer også om solskinnhistorier hvor de andre barna i barnehagen er misunnelige på de barna som har to mødre.
Det er flere måter for homofile og lesbiske å bli foreldre på, noe foreldrene i Folgerøs hovedoppgave er tydelige eksempler på. Vennskapsfamilien er ett alternativ: Et lesbisk par og et homofilt par inngår avtale om å få barn sammen - enten ved at en av de homofile mennene er biologisk far til barnet og den andre sosial far, eller ved at begge er sosiale fedre, mens biologisk far er kjent men ikke tilstedeværende eller helt ukjent. Inseminasjon med sæd fra sædbank er nå mulig ved en klinikk i København. Folgerø har imidlertid inntrykk av at det er viktig for de lesbiske mødrene at den biologiske faren er kjent. Det er også viktig for dem at barnet vokser opp med en far som er til stede, uansett om dette er den biologiske faren eller ikke.
Samtidig som de bryter med det tradisjonelle mor-far-og-barn-foreldreskapet, forholder altså homofile og lesbiske seg bevisst til normene om kjønnsroller når de får barn. Mange tradisjonelle familieverdier videreføres også av homofile foreldre, sier Folgerø.
Forestillingen om at det heteroseksuelle parforholdet utgjør den "naturlige" rammen rundt barns oppvekst blir utfordret gjennom det homoseksuelle foreldreskapet. Men det er ikke bare heteroseksualitetens monopol over reproduksjonen som blir problematisert, sier Folgerø. Deler av homobevegelsen er for eksempel kritiske til at Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) skal bruke all energien på å kjempe for at homoseksuelle skal få leve som hetersoseksuelle. Enkelte mener at den "egentlige" homoseksualiteten definer seg i opposisjon til de heteroseksuelle livsstilsverdiene, og tar avstand fra de heteroseksuelle forestillingene om romantisk kjærlighet, parforhold og barn, forklarer Folgerø.
- At homofile og lesbiske gifter seg og får barn er et kulturelt fenomen som utfordrer både homofile og heterofile praksiser og verdier. Det viser dessuten av seksualkategoriene ikke er statiske og stabile. Tidligere slapp lesbiske unna forventningene om å skaffe seg familie og barn. Nå er ikke lenger barnløshet en nødvendig konsekvens av å leve homoseksuelt, konstaterer den ferske etnologen.
Tor Folgerø leverte hovedoppgaven Skeive barnefamiliar? Ein etnologisk studie av homoseksualitet, kjønn og foreldreskap mellom normer og overskridingar ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen i mai i år.