Når hvite, vestlige kvinner migrerer

«USA er et crazy land. Det er nesten umulig å ikke lykkes her!», sier 43-år gamle Ebba, som flyttet fra Sverige til USA for fem år siden.

Migrasjon forbindes oftest med det som er problematisk og vanskelig. Det handler om folk som flytter på seg selv om de ikke burde det. Romfolk som omtales som migranter i Europa for eksempel, selv om de forflytter seg fritt i henhold til EU-regler om fri bevegelse.

Hvite mennesker derimot, beveger seg stort sett problemfritt rundt omkring i hele verden. Og et svensk pass regnes for å være et av de mest fordelaktige i verden hva gjelder visumregler. 

‒ Privilegert migrasjon omtaltes ofte som mobilitet. Og privilegerte migranter kan ofte omsette sin mobilitet i suksess. Det er på tide at vi begynner å se dem og studere dem som migranter, mener sosiolog Catrin Lundström.

Boka hennes White migrations baserer seg på flere års forskning, feltarbeid og intervjuer med hvite svenske kvinner som har migrert til USA, Singapore og Spania.

Migrasjonsforskning forklarer gjerne diskriminering, rasisme og negative klassereiser i det nye landet med det faktum at noen har migrert. Som om migrasjonen i seg selv setter premisset for mulighetene i det nye landet. Lundströms forskning viser at det ikke stemmer. 

‒ I USA forsterker den hvite hudfargen de svenske kvinnenes posisjon i samfunnet, i Singapore blir den vestlige hvitheten utfordret. Likevel nyter begge disse gruppene godt av de globale privilegier som har blitt bygget opp rundt den europeiske hvitheten siden kolonitiden.

Ren, svensk hvithet

I USA er det å være svensk spesielt bra. De 33 svenske kvinnene Lundström har intervjuet i USA forteller at de oppfattes som hardtarbeidende, interessante, og til å stole på.

I 1923 slo amerikanske Carl C. Brigham fast at svenskene var de hviteste av de hvite i Europa. I Sverige var det 100 prosent nordisk blod. I Norge var det bare 90 prosent. Lundström mener forestillingen om svensker som spesielt hvite fortsatt gjør seg gjeldende.

‒ Det er en forestilling om hvithet som taler til svenske migranters fordel.

I tillegg anses de som vakre, og ideen om den seksuelt frigjorte svenske kvinnen fra 1960-tallet står seg.

‒ Kvinnene navigerer mellom den rene hvitheten og den eksotiske seksualiteten, forteller Lundström.

Det er en kombinasjon som ofte lander dem suksessfulle amerikanske menn, i ekteskap der de svenske kvinnene som oftest blir hjemmeværende mødre.

Tryggheten i et svenskt statsborgerskap

USA, Singapore og Spania er valgt ut fordi de er sentrale men også svært ulike destinasjoner, som representerer ulike typer svensk migrasjon. Lundström har funnet kvinnene via foreningen Swedish Women's Educational Association, SWEA.

‒ Det er nok en viss type kvinner som søker seg dit. SWEA har rykte på seg for å være litt fint, litt overklasse. Det kan forklare hvorfor det er så mange hjemmeværende kvinner i utvalget mitt, sier Lundström.

Om lag 2000 svensker migrerer til USA hvert år, nesten 60 prosent av dem kvinner. Lundströms informanter kom enten som studenter eller au pairer og endte opp gift med en amerikansk mann, eller de kom som medfølgende til en svensk mann.

I Singapore bor det rundt 1700 svensker. De fleste av dem fordi de jobber for et svenskt eller internasjonalt firma, eller er medfølgende ektefeller, som Lundströms informanter. I Spania bor det mellom 17 000 – 65 000 svensker. De refereres ofte til som livsstils-migranter og søker et lettere liv i varmere strøk.  

I migrasjonsstudier er det vanlig å gå ut i fra at statsborgerskap i landet der man bor er viktig. Men det spørs hvor du migrerer fra. Bare tre av de 66 intervjuede kvinnene hadde endret statsborgerskap, resten var fortsatt svenske statsborgere.

‒ De ser det som en garanti for fremtiden, hvis de skulle bli arbeidsløse, når de blir eldre, hvis de blir syke. Når man får kreft flytter man hjem, som en av dem sa, forteller Lundström.

‒ Det svenske statsborgerskapet er en slags transnasjonal kapital som man alltid har. Som tar vare på de menneskelige sidene som den privatiserte nyliberale staten ikke ser noen verdi i. Flytter man fra Sverige til Spania vil man ikke bytte. Da er det ingen ulempe å ikke ha statsborgerskap i landet der man bor, det er en fordel.

Ikke like fint hvite som kineserne

Mens de svenske kvinnene i USA var selve målestokken for hvithet, og til dels overseksualiserte, passet ikke den svenske hvitheten inn i Singapore i det hele tatt. I Singapore er det mye fokus på hvithet, forteller forskeren. Det reklameres for hudblekingsprodukter, hvithet er idealet. Men det er ikke en hvit, vestlig blond kvinne som er skjønnhetsidealet.

‒ Vestlige kvinner befant seg under kineserne i rasehierarkiet. Den vestlige hvitheten var ikke like fin som den singaporske, kinesiske hvitheten, forteller Lundström.

Der de svenske kvinnene i USA var veldig opptatt av amerikanske menn, snakket de svenske kvinnene i Singapore overhodet ikke om asiatiske menn. Deres fokus var de svenske ektemennene. Asiatiske kvinner derimot, representerte en mulig rival. For asiatiske kvinner var attraktive for de svenske mennene.

‒ De svenske kvinnene i Singapore var nærmest avseksualiserte. De følte seg mindre feminine, sier Lundström.

Samtidig trengte de ikke å forholde seg så altfor mye til lokale skjønnhetsstandarder. De fleste av de 13 kvinnene Lundström intervjuet var medfølgende hustruer til arbeidende ektemenn. Arbeidskontraktene inkluderte hus med hushjelp, basseng og tennisbaner.

‒ De ble ikke integrert i et singaporskt liv, de levde et expatliv med andre expatkoner som skaper seg en separat tillværelse.

Begrepet expatriate betyr egentlig bare person som bor i et annet land enn de var født i – men brukes som betegnelse på privilegerte migranter som gjerne er diplomater eller har flotte jobber i utlandet. Og i Singapores expatmiljø, der var den svenske, hvite og blonde kvinnen fortsatt et skjønnhetsideal.

Likestilte luksusliv

Kvinnene i Sinagpore hadde gjerne god utdannelse, og hadde valgt å ta en pause i karrieren for å bli med mannen til utlandet. Mange fortalte at de var utbrent etter et hardt liv med karriere og småbarn i Sverige. I Singapore ble de avhengige av sin manns inntekt, men hadde fortsatt en ideologi om at kjønnslikestilling var viktig.

‒ For å opprettholde den ideologien fikk de hushjelp, forteller Lundström.

Den delen av husarbeidet som ektemannen burde gjort, ble satt ut til en fattigere kvinne fra et annet asiatisk land.

‒ Det løste mye av følelsen av å være medfølgende og økonomisk avhengig av noen andre.

Noe status ga det imidlertid ikke.

‒ Det finnes ingen positive idealer rundt det å være en expatkone i Singapore. Man kan ikke ringe hjem til Sverige og skryte av at man går hjemme og er noens kone.

Familien til en av de svenske kvinnene kalte henne en parasitt som bare levde luksusliv og ikke gjorde noe.

Superhusmor i USA

I USA derimot, er det status å være husmor.

‒ Der ses det som positivt på CVn at man har vært hjemme med barna sine i 15 år, forteller Lundström.

I hvert fall hvis man tilhører den hvite privilegerte klassen som bor i fine forsteder.

‒ Mange har ikke tenkt at de skulle bli husmor, de fleste husmødre har gått på college og har utdanning. Men med en dyr og dårlig utbygget barneomsorg tvinges de til å velge når de får barn.

Flere av svenskene i USA mente at likestillingen har gått for langt i Sverige. At det går ut på at man skal være fremgangsrik, pen, trene, ha familie, barn – at likestillingsprosjektet har blitt et perfeksjonsprosjekt.

I USA er de likestilte ved å dele på arbeidet; han tjener penger, hun tar seg av familien. Dessuten er det ikke sånn at kvinnene bare gjør husarbeid, det kan man ha hushjelp til. De amerikanske husmødrene driver med frivillig arbeid på fritida.

Oppdaget sin egen hvithet

Kvinnene Lundström intervjuet snakket om det å være kvinne. De forholdt seg til en svensk likestillingsideologi. Å snakke om hudfargen sin var vanskeligere. «Å være hvit, det er vel det samme overalt», mente 60 år gamle Birgitta, som nettopp hadde reflektert over at det å være svart kunne oppleves annerledes i ulike kontekster.

Flere oppdaget for første gang at de faktisk var hvite, i og med at de migrerte fra Sverige til et land der deres hvithet ikke var normen.

‒ Et aspekt av hvithet er å ikke utpekes, å ikke være synlig. Det er derfor det er så vanskelig å undersøke hvithet som erfaring hos hvite mennesker, sier Lundström.

‒ Men dette forstyrres jo når folk kommer fram for å ta på håret ditt, eller når du som kvinnene i Singapore ikke er hvit på riktig måte.

Og at hvithet og svenskhet henger sammen var tydelig.

De blonde svenske kvinnene i USA bleket håret enda lysere, som for å fullstendig oppfylle forventningene til den ideelle hvite, svenske kvinnnen. De som hadde brunt hår kommenterte at de kanskje så litt brasilianske ut.

Vil påvirke fargeblinde migrasjonsstudier

Lundströms bok om hvit migrasjon er en av svært få studier om temaet. Ambisjonen er å påvirke feltet migrasjonsstudier til å slutte å være fargeblinde, og se hvordan hudfarge/rase, kjønn, klasse, historie og bakgrunn påvirker og styrer migrasjon og migrasjonserfaringer.

Kvinnene er privligerte som hvite i verden, men Lundström understreker samtidig at både fattige og rike kvinner som migrerer ofte på et vis ender opp i den hjemlige sfæren, som husmødre eller hushjelper.   

‒ Det viktigste med prosjektet mitt er å synliggjøre at også svensker er migranter, som utvandrer og innvandrer. Og at vi inngår i en global maktstruktur der vi er privilegerte, sier Lundström.

‒ Så lenge kroppene og passet er hvitt, så virker det som ingenting står i veien for migranten. Da er det nesten umulig å ikke lykkes, som Ebba sa.