– For eksempel har antallet kvinner som oppsøker krisesentrene vært det samme i hele perioden, sier forsker Wenche Jonassen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.
Hun har studert den offentlige innsatsen mot vold i nære relasjoner siden 1983 og frem til i dag, og tror omfanget av familievold sannsynligvis er det samme i dag som i 1983.
– Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser viser også de samme tallene når befolkningen blir spurt om de har vært utsatt for vold eller trusler, sier hun.
Kvinneundertrykking
Kvinnebevegelsen bidro på slutten av 1970-tallet til å synliggjøre vold mot kvinner og til at volden ble erkjent som et alvorlig samfunnsproblem. I 1983 ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som utarbeidet handlingsprogrammet «Tiltak mot kvinnemishandling».
Programmet inneholdt en problembeskrivelse av vold mot kvinner i Norge og påpekte behovet for innsats. Siden den gang har ulike norske regjeringer laget fire handlingsplaner med vold i nære relasjoner som hovedtema.
– Mange av forslagene til tiltak går igjen fra plan til plan, sier Jonassen.
Kompetanseøkning
– Hovedfokuset i handlingsprogrammet og de fire handlingsplanene mot vold i nære relasjoner har vært å øke fagkompetansen i det offentlige hjelpeapparatet, politiet og krisesentrene, og å bidra til å høyne kunnskapsnivået om vold hos folk flest, forteller Jonassen.
Det har også vært fokus på å forbedre rettsreglene og rettssystemet, finne måter å ta vare på voldsutsatte kvinner og deres barn i akutte krisesituasjoner og under og etter opphold på krisesentrene.
Behandlingstilbud til voldsutøvere har også vært en gjenganger i planene. I tillegg har behovet for å lage felles registreringssystemer i tjenestene for klienter utsatt for vold gått igjen fra plan til plan.
I hele perioden, fra 1983 til 2012, har myndighetene i tillegg finansiert forskning og utviklingsarbeid på området.
Sammensatt problemområde
At voldsbildet fortoner seg nokså likt i dag som på 1980-tallet, skyldes ifølge forskeren ikke at handlingsplanene mot vold i nære relasjoner har vært mangelfulle eller virkningsløse.
– Problemet er omfattende og det kreves en omfattende innsats for at det skal skje varige endringer.
– En relativt høy andel av de som utsettes for vold i nære relasjoner eller utøver slik vold, sliter i tillegg med andre problemer, som lav inntekt, begrenset sosialt nettverk, rusproblematikk og andre påkjenninger, sier Jonassen.
Også voldelige kvinner
Mens krisesenterbevegelsen var opptatt av at voldsbegrepet skulle vise at menn er utøverne og kvinner og barn er ofrene for familievold, kan det se ut som at myndighetene ønsket å nyansere dette bildet.
Det vises også i begrepsbruken, der tittelen på handlingsplanene har gått fra «Kvinnemishandling», via «Vold mot kvinner» til «Vold i nære relasjoner».
En rekke studier, både norske og utenlandske, viser at også kvinner utøver vold i nære relasjoner. Imidlertid viser studiene at kvinners voldsutøvelse har lavere sannsynlighet for å føre til fysiske skader på partneren enn det menns voldsutøvelse mot kvinner har.
– Forskning har vist at kvinner står for en betydelig del av den volden som utøves i parforhold og at kvinners vold mot barn i tillegg er et betydelig problem, sier Jonassen.
Lite nytt
Den siste i rekken av handlingsplaner bar navnet «Vendepunkt». Jonassen sier at det er vanskelig å se hva som var vendepunktet i planen.
– Planen er, i likhet med de andre handlingsplanene, en oppfølging av de samme mål som har vært fremmet i tidligere planer. Det eneste tiltaket som kan kalles en nykommer, er forslaget om tilrettelegging av samtaler mellom voldsutsatte og utøvere, såkalt «restorative justice».
– Konfliktrådene har for øvrig hatt dette tilbudet for ofre og gjerningspersoner i forbindelse med andre typer kriminalitet lenge før ordningen ble introdusert i forbindelse med familievoldssaker.
Voldsutsatte menn
Tiltak rettet mot barn og behandlingstilbud til voldsutøvere har fått økt fokus for hver ny handlingsplan.
I handlingsplanen for 2012 rettes oppmerksomheten spesielt mot menn som utsettes for vold i nære relasjoner.
– Temaet er blitt spesielt aktuelt etter at voldsutsatte menn har fått et lovfestet hjelpetilbud gjennom krisesentrene, sier Jonassen.
Mye er gjort, men mer gjenstår
For å komme volden til livs, må man ifølge forskeren bekjempe holdninger både i vår egen kultur og blant minoritetsgrupper fra kulturer der vold mot kvinner og barn aksepteres.
– Det må kontinuerlig arbeides med bekjempelse av holdninger mot bruk av vold, både blant voksne og mot barn, og man må gå inn for å fjerne gammeldagse tankemønstre om kvinner og menn som utøvere og ofre for vold i nære relasjoner.
– Sist men ikke minst må kunnskap om vold i nære relasjoner tas inn på pensum i grunnutdanningen i helse- og sosialfag, sier Jonassen.
Denne artikkelen er tidligere publisert på forskning.no