Kvinnelige ledere vil ikke være beruset

Man skal ikke bli full, det er ikke meningen. Kulturen er at du skal drikke, men samtidig ha kontroll. (Kvinnelig leder)

− Kvinnelige ledere har bevisste strategier på hvordan de modererer alkoholinntaket sitt. Som kvinnelige ledere skiller de seg allerede ut i flokken av menn, derfor vil de ikke ha edru-stempelet i tillegg. De vil være med på det som er gøy, men de vil ikke være synlig beruset, forteller sosiolog Kristin Buvik.

Hun har intervjuet 13 kvinnelige topp- og mellomledere i både privat og offentlig sektor om deres alkoholforbruk i jobbrelaterte situasjoner. Buvik er stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, og sammen med Hildegunn Sagvaag har hun nylig publisert artikkelen Women, Work and Wine.

Kvinnelige ledere drikker ofte

Utgangspunktet for de kvalitative intervjuene, var en spørreundersøkelse om alkoholkultur i ulike bedrifter Buvik tidligere hadde vært med på å utføre. Der fant de at kvinnelige ledere drikker mer enn kvinnelige ansatte. Buvik ville derfor finne ut mer om kvinnelige lederes alkoholforbruk.

De fant at kvinnelige ledere drikker ved mange jobbrelaterte anledninger, men at de er veldig bevisste på hvor mye de drikker.

− Jeg var overrasket over hvor bevisst forhold de hadde til alkoholforbruket sitt. Og jeg var overrasket over at de hadde et språk om dette, for vanligvis ser vi at eget alkoholforbruk er et tabubelagt område, forteller Buvik.

Kvinnelige ledere beskrev mange jobbrelaterte situasjoner der alkohol ble servert. For toppledere i næringslivet kan det være slike situasjoner nesten hver dag i løpet av en uke. Det kan være besøk av en utenlandsbedrift som inkluderer middag, et internseminar med påfølgende middag, en konferanse med mingling og sprudlevann, en lansering med mottakelse, og så videre.

Alltid noe i glasset

De kvinnelige lederne hadde ulike strategier for å moderere drikkingen sin.

Flere fortalte at de drakk små slurker og sørget for å alltid ha noe i glasset uten å drikke for mye, men at det skulle se ut som om de drakk hele tiden. En av de intervjuede fortalte at hun noen ganger helte ut litt rødvin når hun hadde sjansen, for eksempel i en blomsterpotte eller liknende.

Mange fulgte egne regler på hvor mange glass vin de kunne tillate seg i løpet av en kveld, slik at hvis de drakk et glass musserende under minglingen, så kunne de bare drikke et glass rødvin under middagen.

Gråsoner viktige

Situasjoner som er en mellomting mellom arbeid og fritid blir kalt gråsoner. Og her er det ofte alkohol med i bildet.

− Disse gråsonesettingene er en viktig del av jobben for mange, også for de kvinnelige lederne vi intervjuet. Her skjer det mye relasjons- og nettverksbygging, og man legger grunnlaget for viktige beslutninger som tas på møtet dagen etter.

− Kvinnelige ledere har behov for å føle at de har kontroll på situasjonen og at de ikke framstår som beruset, forteller Buvik.  

Buvik mener det er sannsynlig å anta at også mannlige ledere prøver å kontrollere drikkingen sin i situasjoner der de ansatte deltar. Men i dette studiet har de bare intervjuet kvinner, og kan derfor først og fremst si noe om kvinnelige ledere. Forskerne fant også at for kvinnene er behovet for kontroll også knyttet til hvordan man oppfatter berusede kvinner.

Tunge øyelokk og sokkelest

Det er mye mer sosialt akseptert for en mann å bli full. Fulle kvinner blir betrakta som horer (..)

Redsel for å bli stigmatisert var en av hovedgrunnene til at kvinnelige ledere modererer drikkingen sin i jobbrelaterte sammenhenger, ifølge Buvik.

Under intervjuene ba hun de kvinnelige lederne om å beskrive hvordan menn og kvinner oppfører seg når de drikker mye.

Glade gutter snakker høyt og begynner plutselig å røyke, selv om de ikke pleier det – de blir rett og slett glade gutter. Men kvinnene tripper rundt i korte skjørt og høye hæler. Kvinner blir mer høyrøstet når de drikker. Det at de skriker og kakler er ok, men når de får tunge øyelokk og må ta av de høye hælene fordi de ikke klarer å gå på dem mer, da er det ikke ok.

− De la vekt på hva berusede menn gjør, og hvordan berusede kvinner ser ut. I forhold til kvinnelige beruselse er det altså mange kjønnsstereotypier som henger igjen, forklarer Buvik.

− Vi ser i media at det ofte er fokus på at kvinner drikker mye, og hvilke problemer det fører til. Kvinners forhold til alkohol blir problematisert og stigmatisert. Men fortsatt er det sånn at menn drikker oftere og vesentlig mer enn kvinner, og de drikker seg oftere beruset.

Små barn begrenser drikking

En siste faktor Buvik og Saagvag fant i sin artikkel, er at kvinnelige ledere med små barn begrenser drikkingen sin. Som en kvinnelig leder i en mediebedrift sa:

Jeg har fire barn, den yngste er 11 år, så jeg er ikke småbarnsmor lengre, Jeg drakk mye mindre alkohol da de var små.

− De kvinnelige lederne i denne studien ga uttrykk for at det å ha omsorg for små barn hadde innvirkning på deres alkoholforbruk. De hadde lite fritid og var mindre tilstede i drikkesituasjoner. De ville ikke prioritere en fredagspils med kollegaer over fredagstaco med barna. 

Referanse:

Kristin Buvik og Hildegunn Sagvaag: Women, work and wine i Nordic studies on alcohol and drugs. - Årg. 29, nr. 5 Versita, 2012.