Har ikke menn i stridsdyktig alder alminnelige menneskerettigheter? "Tillates" det at menn blir atskilt fra sine familier, transportert vekk til leire, for så siden å bli massakrert – som i Screbenica – en av Europas største krigsforbrytelser siden 2. verdenskrig.
Problemstillingen var et av de sentrale temaene på konferansen "Konstruksjoner av maskulinitet i krig og konflikt", der den kanadiske forskeren Adam Jones tok for seg temaet "Kjønn, folkemord og strategier for humanitær intervensjon."
Godtar vi at menn ikke har sivile rettigheter – eller svakere menneskerettigheter – fordi de er i stridsdyktig alder, var ett av hans brennende spørsmål, og belyste det slik.
Under krigen i Jugoslavia fikk Kanada en forespørsel om å ta imot flyktninger fra krigssonene, men ikke hele familier, bare kvinner, barn og eldre. Men hva med mennene, spurte noen av oss. Saken vakte oppmerksomhet, og det ble ikke tatt inn "amputerte" flyktningefamilier den gangen, fortalte Jones.
På konferansen tok han opp hva det internasjonale samfunn kan gjøre for å hindre kjønnsrelaterte eller kjønnsbaserte folkemord, som kan være et forvarsel om forsøk på å utslette hele folkegrupper.
I sitt framlegg hentet han fram tre klassiske eksempler. Armenia i 1915, Holocaust og Rwanda på 1990-tallet. I Armenia begynte det med at 1000 unge menn fra eliten ble samlet og siden drept. Senere fulgte et folkemord på en million armenere. Etter Krystallnatten i 1941 fulgte en "jaktsesong" på alle unge jøder. Få uker senere begynte det systematiske folkemordet. I Rwanda begynte overgrepene med drap på unge tutsi menn, for så å gå over i drap på en halv million i løpet av seks uker.
Andre og lignende forløp har vi sett i Øst-Timor i 1999, Irak og kurderne i 1980, Bangladesh i 1971 og Nanking i 1937, for å nevne noen fra vår tid.
-Det er behov for at FN og andre internasjonale organisasjoner begynner å se at i krigslignende situasjoner kan det være en sammenheng mellom kjønnsbasert vold mot menn som et forvarsel om større katastofer.
Jones er ganske krass i sin kritikk av både Human Rights Watch og Amnesty International for at de verken under eller etter krigene i Jugoslavia eller senere har anerkjent at dette er et problemområde som bør vies oppmerksomhet. Den kanadiske forskeren har vært engasjert i kjønnsbasert vold siden 1989 da 14 kvinnelige studenter i Montreal ble drept av en medstudent. Vanligvis, sa Jones, er det menn som blir offer for slike terrorhandlinger. Det som sjokkerte oss dypt var at den unge mannen tok kvinner som gisler, for så å drepe dem.
For Jones førte hendelsen til et mangeårig engasjement i problemstillinger rundt kjønnsbasert vold og kjønnsbaserte folkmord, men han har ikke begrenset sin interesse til vold mot menn.
-Det finnes mange utslag av kjønnsbasert vold rettet mot kvinner. Du har utsetting av spebarn, du har æresdrap, og du har brenning av kvinner; som hekser i tidligere tider, som uønskede hustruer i dag, sier han og fortsetter:
-Det er kanskje uvanlig å tenke på at manglende helsetjenester for gravide kvinner som folkemord, framholdt Jones, men hvert år omkommer 600.000 kvinner på grunn av manglende omsorg - like mange som ble drept i Rwanda. Bare den rene dimensjonen gjør at eksempelet fortjener betegnelsen kjønnsbasert folkemord, hevder Jones, som undrer seg over hvordan nasjonenes ledere kan tillate at dette får fortsette, når kostnaden ved å gjøre noe er noen militære kampfly.
Han undrer seg også over at det er få motforestillinger til det tvangsarbeidet som menn utsettes for gjennom verneplikten. Bare selve opplæringen handler mye om maskuliniteter og vold, og i gitte situasjoner utsettes de militære mannskapene for betydelig vold og de selv kan bli store voldsovergripere.
Konferansen "Konstruksjoner av maskulinitet i krig og konflikt" som fant sted i månedskiftet mai-juni, ble arrangert av Nettverk for forskning om menn i samarbeid med Kompetansesenteret for likestilling og CROME (Critical Research on Men in Europe).
Temaet hadde sin spede begynnelse på en Unesco-konferanse for noen år tilbake, men representerer nå et nytt forskningsfelt, der mannsforskerne ønsker å utvide fokus til å inkludere et kjønnsperspektiv på menn i forhold til kjønn og vold, og å se sivil vold og krigsvold i sammenheng. Innleggene under konferansen understreket behovet for og et bredt ønske nå om forskning som ser på kjønnsbasert vold mot kvinner og menn i sammenheng, noe Jones også var inne på.
Adam Jones, som i dag er professor i Internasjonale studier ved Universitet i Mexico City, CIDE-Senter for forskning og undervisning i økonomi, har gjort store arbeider på konfliktene på Balkan og i Rwanda. Han er en av initiativtakerne til en internettside, med rapporter og oppdatert informasjon om kjønnsbasert vold (se nedenfor).
Anne Hjort-Larsen er frilanser for KILDENs nyhetsmagasin