– Sør-Afrika er et ekstremt patriarkalsk samfunn, sier Lesley Ann Foster.
– Dette skyldes en blanding av kultur, religion og tradisjon. Apartheid-styret brøt ned familiene ved å sende svarte menn vekk på arbeid i gruvene. Svarte kvinner var nærmest usynlige. Samtidig ble svarte kvinner betraktet som seksuelle vesen, alltid klare for sex. En svart kvinne under apartheid kunne ikke voldtas. Voldtekter mot svarte kvinner ’fantes ikke’. Mye av dette sitter fortsatt igjen i kulturen. Jenter er mindre verdt. Og jenter har mange oppgaver i familien. De må bidra i husholdningen, hente vann, gå til markedet og utføre andre oppgaver. Det gjør dem ekstra utsatte.
Foster beskriver en form for ny-fundamentalisme, og en vending mot gamle tradisjoner og overtro. Tvangsekteskap med påfølgende voldtekter er et utslag av dette. Forestillingen om at HIV lar seg kurere ved å ha samleie med en jomfru, er et annet. En overtro som fører til at jentebabyer helt ned i 5 måneders alder blir voldtatt.
Har ingen egen identitet
– Apartheid tok fra folk identiteten, språket, historien. Det finnes ikke noe grunnlag som setter folk i forbindelse med hverandre. I dag har vi en økende svart middelklasse. De får utdanning og rikdom, men de takler ikke livene sine. Når vi for en tid siden undersøkte utbredelsen av HIV og AIDS, fant vi for eksempel at dette er særlig utbredt blant folk med høy utdanning, forteller Lesley Ann.
Det er riktignok en svakhet ved statistikken at det er vanskeligere å ha oversikt blant de aller fattigste og på landsbygda, noe som kan gi skjevheter i tallmaterialet.
– Likevel kan vi fastslå at HIV og AIDS er svært vanlig blant de som har høy utdanning. Jeg tror en viktig grunn til det er prostitusjon. Ikke i tradisjonell forstand – men ved at menn med utdanning, penger og posisjoner har lett tilgang til kvinner, understreker hun.
Lesly Ann Foster mener svarte kvinner leter etter en identitet, en måte å være på og en posisjon i samfunnet som er deres egen.
– De kjenner bare en framgangsmåte for å skaffe seg en posisjon: Å gjøre seg attraktive for menn. Hele deres selvrespekt ligger i hvordan menn ser dem og forholder seg til dem. De har ingen egen plattform. Det gjør dem fryktelig sårbare både for vold, misbruk og økonomisk undertrykking, sier hun.
Selvjustis
Den største utfordringen er kanskje at et samfunn med mye vold kan komme inn i en ond sirkel der politi og myndigheter til slutt mister grepet og styringen.
Lesley Ann forteller om en episode som nylig fant sted.
– Tre menn voldtok en kvinne. Etterpå ble de skremt vekk av noen som kom til. Voldtektsmennene ble forfulgt og en ble tatt igjen. Kvinnen som var blitt voldtatt stakk han med kniv og mobben tok til slutt livet av han. Hvorfor gjør de slike ting? Fordi de tviler på politiets og rettsvesenets evne til å reagere og gjenskape orden. Så tar de i stedet saken i egne hender.
Hvite kvinner har andre muligheter
Til de ulike enhetene tilknyttet Masimanyane støttesenter kommer tusenvis av kvinner. Her får de mulighet til helseundersøkelse, juridisk bistand, samtalehjelp og praktisk støtte i hverdagen. Kvinnene er i all overveiende grad svarte.
– Det er ikke så mange hvite kvinner som oppsøker oss. Men det skyldes mest at de har andre muligheter, andre utveier, andre nettverk. De kan betale det privat legehjelp og psykiatrisk bistand koster, for eksempel. Men det er mye vold også i rike, hvite familier. For noen år siden ga Diana E.H Russell ut boka Behind Closed Doors in White South Africa. Den dokumenterte at incest er utbredt også i det hvite Sør-Afrika, men dette er ikke så umiddelbart synlig, understreker Foster.
En del av kvinnene som oppsøker Masimanyane er imidlertid innvandrere som ikke snakker noen av språkene i Sør-Afrika. For de som jobber på senteret er det en ekstra utfordring å forstå og hjelpe dem.
– Vi må huske at alle kvinner har en særegen historie. Hver enkelt kvinne må forstås i sin kontekst. For enkelte kan det virke mer truende å bo på et krisesenter der ingen forstår hva hun sier og de ansatte er utålmodige med henne, enn det tilsynelatende er å bo hjemme sammen med en mann som mishandler henne. Kvinner må, uansett bakgrunn, gis rom til å fortelle sin historie. De må lyttes til og forstås på sine premisser, understreker Lesley Ann Foster.
Slik beskriver hun utfordringer også norske krisesenter møter.
Lov og rett
Masimanyane støttesenter for kvinner gir praktisk støtte til kvinner i lokalmiljøene. De tilbyr utdanningsprogram, de jobber med å forandre lover, regler og holdninger – og de jobber internasjonalt.
Mye er oppnådd hva gjelder nytt og bedre lovverk i landet. Sør-Afrikas grunnlov er blant de mest demokratiske i verden. Kvinners rettigheter prioriteres høyt. Det er et eget offentlig kontor for kvinners status, en likestillingskommisjon som prioriterer kvinners utvikling og et eget budsjett for likestilling. Nå gjelder det å omsette lover, regler, bestemmelser og målsettinger til praksis, til noe den enkelte kvinne opplever i virkeligheten. Det er ikke gjort i en håndvenning. Støttesentrene for kvinner gjør en viktig innsats. Men de mottar i liten grad støtte til sitt arbeide fra statlige og lokale myndigheter. En prosjektsøknad kan det ta opp til fem år før de får svar på.
– Men jeg vil ikke kritisere myndighetene så mye, sier Lesley Ann Foster.
– Jeg beundrer mye av det de forsøker å gjøre. Deres problem er at utfordringene er så store, og at alt må prioriteres. Tenk bare hvor formidable problemer som er knyttet til fattigdom og HIV/AIDS. I tillegg var det en del av forsoningsoppgjøret mellom svarte og hvite at byråkrater ikke skulle sparkes fra sine stillinger. I det sør-afrikanske byråkratiet finnes det derfor svært mange med bakgrunn fra det gamle apartheid-styret. Byråkrater med en gammeldags innstilling og en gammeldags tankegang, understreker hun.
Likeverd er grunnlaget
Hva som er viktigst nå? At kvinner samarbeider: Nasjonalt og internasjonalt, understreker Lesley Ann Foster.
– Jeg mener FNs kvinnekonvensjon er et godt og samlende utgangspunkt i arbeidet mot vold. Konvensjonens grunnlag er at enhver form for diskriminering mot kvinner bryter med prinsippene om menneskers likeverd og krav på respekt. Den understreker at det ikke holder med likestilling i forhold til lovverket, det må også være likestilling i praksis. Kvinners virkelighet må endres. Det finnes ikke ett land i verden , utviklet eller ei, i nord eller syd - hvor kvinner er frie fra vold.
