– Vi må bygge bro mellom forståelser av kjønn og rase i internasjonale menneskerettigheter og i nasjonal antidiskrimineringspolitikk. Interseksjonelle erfaringer er noe annet enn summen av rasisme og sexisme, det er erfaringer som for eksempel svarte kvinner gjør fordi de er svarte kvinner, ikke fordi de er svarte og kvinner, påpeker Kimberlé Crenshaw.
Nylig besøkte hun Kvinneretten ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Crenshaw er til daglig professor i jus ved Columbia Unversity og UCLA.
– Interseksjonalitet er et begrep som fanger opp de strukturelle og dynamiske konsekvensene av interaksjon mellom to eller flere typer underordning; hvordan rase, patriarkat, klasseundertrykking og annen undertrykking sammen bestemmer din posisjon i arbeidslivet, og på andre felt, forklarte Crenshaw.
I USA er bruken av begrepet rase mer vanlig enn her til lands. Crenshaw bruker begrepet om relasjoner og praksiser som skaper sosiale hierarkier, og som klassifiserer enkelte grupper mennesker som underordnet andre.
Diskriminering blir usynlig
– Det er allment kjent at alle kvinner ikke erfarer sexisme likt, og at kvinner og menn ikke erfarer rasisme på samme måte, men hvordan ulike erfaringer spiller sammen i enkeltsituasjoner er ikke grundig utforsket, påpekte professoren.
Og konsekvensene av å overse hvordan de ulike strukturene spiller sammen, kan være at diskriminering blir usynlig i lovverk som skal hindre brudd på menneskerettighetene og diskriminering.
Direkte diskriminering kommer til syne i statistikken som viser gjennomsnittlig straff for voldtekt i USA.
Et eksempel på en type sammensatt diskriminering kan være en arbeidsplass der kun kvinner får kontorjobber, mens etniske minoriteter ansettes for å løse oppgaver i industriproduksjon. Kvinnearbeidsplassene er rasedelt – ingen etnisk marginaliserte kvinner får jobb, og det rasedelte produksjonsarbeidet er kjønnet – bare menn kan søke jobb.
– I en slik situasjon kunne en svart kvinne saksøke arbeidsgiveren for diskriminering, og oppleve å ikke vinne fram, fordi fabrikken verken kunne dømmes for rasediskriminering eller kjønnsdiskriminering. De ansatte jo både etniske minoriteter og kvinner, påpekte Crenshaw.
Voldtekter straffes ulikt – avhengig av etnisitet
Et annet eksempel på mer direkte diskriminering kommer til syne i statistikken som viser gjennomsnittlig straff for voldtekt i USA.
– Det viser seg at straffens lengde har sammenheng med den voldtatte kvinnes etniske opprinnelse. Gjennomsnittstraff for å ha voldtatt en hvit kvinne, er 10 år. Dersom kvinnen har latinamerikansk opprinnelse, er den gjennomsnittlig straffen 5 år. Men hvis hun er svart, er det 2 år. Jeg mener dette har sammenheng med rasistisk propaganda og fordommer om at svarte kvinner er mer seksuelt villige enn andre kvinner, sa Crenshaw.
– Et tredje eksempel handler om strukturell underordning på globalt plan. Globaliseringen har som effekt at noen kvinner kjøper seg hjelp i hjemmet for å kunne delta i konkurransen på arbeidsmarkedet, mens andre kvinner lenger ned i klassehierarkiet eller fra fattigere land, må ta husarbeidet og omsorgsjobbene. Det er en klar systematikk i hvem som gjør hva, sa jus-professoren.
Svarte kvinner marginaliseres
Crenshaw mener det er lang tradisjon for at svarte kvinner marginaliseres både i feministisk og antirasistisk teori og politikk.
– Kvinner har vært beskyttet mot overgrep bare i tilfeller der deres diskriminerings- eller overgrepserfaringer har vært lik menns. Kjønnsspesifikke overgrep og diskriminering har «forsvunnet». På samme måte har grupper av kvinner med erfaringer kvinner generelt ikke deler, risikert å bli oversett eller utelatt fra feministiske agendaer. Svarte kvinners erfaringer kommer ikke på dagsorden, fordi de avviker fra det svarte menn og hvite kvinner erfarer, sa Crenshaw.
Den vestlige kvinnebevegelsen har vært, og er fortsatt langt på vei, hvit. Og kampen mot rasisme har vært dominert av menn. For å illustrere sitt poeng viste Crenshaw to bilder. Det ene fra slutten av 1960-tallet: Den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen, med Martin Luther King i spissen, samles i Washington. De møter fremtredende medlemmer av den amerikanske regjeringen den gangen. Alle er menn.
– Erfaringene deres får kjønnede forklaringer, og det gjøres ikke noe forsøk på å analysere hvilken rolle rasisme eller andre former for underordning spille.
– Jeg tviler på at svarte kvinners anliggende sto øverst på agendaen i Det hvite hus den dagen, sa Crenshaw.
Neste bilde er også fra en demonstrasjon i Washington. Den amerikanske kvinnebevegelsen marsjerer for reproduktive rettigheter. En gruppe av de mest fremtredende kvinnene avbildes. Alle er hvite.
– Svarte kvinners særskilte anliggende var neppe tema denne dagen heller, påpekte Crenshaw. Hun er opptatt av å rette oppmerksomhet mot det hun kaller the difference within difference, som kan oversettes til norsk med «forskjell i ulikhet».
Over-inkludering
Crenshaw mener enkelte gruppers opplevelser og erfaringer forsvinner på tre ulike måter. Den første kaller hun over-inkludering. Dette skjer når erfaringene til en gruppe kvinner behandles som et generelt kvinneproblem.
– Erfaringene deres får kjønnede forklaringer, og det gjøres ikke noe forsøk på å analysere hvilken rolle rasisme eller andre former for underordning spiller, sa Crenshaw. En annen måte å si dette på er at et interseksjonelt problem blir absorbert av en kjønnet forståelse.
Et eksempel er trafficking.
– Trafficking forstås og behandles gjerne som knyttet til kvinneundertrykking. Men når man ser på hvilke kvinner som blir traffickert , er det ganske opplagt at rasialisering og sosial marginalisering også spiller en rolle her, sa Crenshaw.
Begrepet rasialisering kan defineres som å tillegge noen egenskaper med utgangspunkt i rase.
– Det er noen kvinner som er mer utsatte enn andre i trafficking. Likevel behandles og diskuteres dette ofte uten at rase og klasse problematiseres, påpekte Crenshaw.
Under-inkludering
Den andre måten erfaringer forsvinner på er under-inkludering. Det handler om tilfeller der kvinner rammes av diskriminering, men fordi det ikke angår majoriteten av kvinner, blir det ikke kjønnet og gjort til et kvinnespørsmål.
– Den kjønnede siden av et problem forsvinner, og det gjøres til et spørsmål om rase eller etnisitet, sa Crenshaw. Et eksempel er økningen i antall innsatte i fengsel i USA. – En stor andel av disse er svarte kvinner, blant annet fordi narkotikaforbrytelser med crack straffes strengere enn kokain, fortalte Crenshaw.
– Inklusjon på det retoriske plan holder ikke. Det hjelper ikke å bare snakke om at man representerer alle kvinner.
Og mens forbrytelser som involverer crack gjerne begås av svarte, er hvite i større grad involvert i handel med kokain.
– Svarte kvinner involveres i narkotikaforbrytelser ved at de gjemmer og beskytter fedre, ektemenn og sønner eller ved at de tar hånd om pengene. Og de får ofte like høye straffer for medvirkning, som de som har begått selve forbrytelsen - gjerne 20-25 år. Men kvinnebevegelsen tar ikke opp dette spørsmålet, for det er andre grupper i befolkningen de er nærmere knyttet til og mer opptatt av, enn svarte kvinner som fengsles, sa Crenshaw.
Den usynlige hånd
En tredje måte å usynliggjøre erfaringer er det Crenshaw kaller «den usynlige hånd». Det skjer når økonomiske, sosiale og kulturelle krefter gjør enkelte kvinner ekstra utsatte for undertrykking eller overgrep som i utgangspunktet rammer hele befolkningen.
– I en slik kontekst er det selve overgrepet eller diskrimineringen det fokuseres på, og den enkelte kvinnes erfaringer tenderer til å forsvinne, sa Crenshaw.
Et eksempel er voldtekt som krigsstrategi.
– Her fokuseres det gjerne på hvordan et helt samfunn, eller en hel folkegruppe rammes – men den enkelte kvinnes erfaringer ikke er så synlig, påpekte Crenshaw. Et annet eksempel er det amerikanske regelverket som gjør at en utlending må være gift med en amerikansk statsborger i 10 år, før det er mulig å søke om statsborgerskap.
– Dette setter særlig en del kvinner i en vanskelig situasjon. De som lever i et voldelig ekteskap har valget mellom å holde ut i ekteskapet eller å bli kastet ut av landet. Igjen er ikke dette noe kvinnebevegelsen i USA jobber mye med. Det betraktes som et immigrantproblem, sa professoren.
Utvid dagsorden!
Kimberle Crenshaw har selv arbeidet for å utvide den amerikanske kvinnebevegelsens agenda.
– Men inklusjon på det retoriske plan holder ikke. Det hjelper ikke å bare snakke om at man representerer alle kvinner. Marginaliserte kvinners problemer må også være del av lederskapets agenda, påpekte hun.
På samme måte er Crenshaw opptatt av at kvinneundertrykking innenfor enkelte grupper ikke må ties i hjel.
– Anita Hill fikk internasjonal oppmerksomhet da hun beskyldte Clarence Thomas, for seksuell trakassering. Thomas var en konservativ svart dommer som daværende president George Bush nominerte til USAs høyesterett. Hill, som var professor i jus ved University of Oklahoma, brøt tausheten rundt at seksuell trakassering er et problem i svarte miljøer, og økte den generelle oppmerksomheten om problemet. Allikevel var det mange svarte som mente at hun hadde sviktet deres gruppe og dens interesser. Dette er noe kvinner i rasemessig dominerende grupper ikke erfarer på samme måte, understreket Kimberlé Crenshaw.
Les også: Rasistisk retorikk
Les også: Patricia Hill Collins: – Interseksjonalitet er mer enn en idé
Kimberlé Crenshaw er professor i jus ved Columbia School of Law og UCLA.
