Ragnhild Røthing belyser yrkesvalg og arbeidshverdag til 10 norske menn som gjennom valg av utdanning, har tatt sikte på å arbeide i det som tradisjonelt er kvinneyrker. Fem av dem har tatt utdanning som førskolelærer og jobber i barnehage, mens de øvrige fem har tatt utdanning og jobber som sykepleiere. Mennenes livssituasjon er ulik, noen er ferske i arbeidslivet, mens andre har arbeidet i yrket en god stund. De er i alderen 27 til 57 år.
Et sentralt begrep i Røthings oppgave er kjønnsforming. Det kjønnsteoretiske utgangspunktet er sosialkonstruktivistisk; kjønn forutsettes å være noe mennesker former, iscenesetter eller gjør i sosiale sammenhenger. Kjønnsforming handler om hvordan informantene former maskulinitet, og hvordan de uttrykker og tolker den.
Tilfeldigheter for noen, bevisste valg for andre
En sentral del av Røthings oppgave er å belyse de ti mennenes fortolkninger av egen utdannelse og yrkesvalg. Her finner hun to hovedtendenser: Noen betrakter utdanningen som et resultat av enkelthendelser og tilfeldigheter. «Jeg kunne like gjerne vært snekker eller ingeniør», forteller en av dem. Andre gir uttrykk for at de har foretatt meget reflekterte og gjennomtenkte valg. Dette kan være at de ønsket å jobbe med noe meningsfylt og nødvendig, og at disse faktorene var viktigere enn høy status og høy lønn.
– Begge strategiene kan knyttes til tradisjonell maskulinitet. De som valgte tilfeldig, framhever at de var spontane og ville teste ut noe nytt. De veloverveide ser i stor grad seg selv som dedikerte og idealistiske, forteller Røthing.
– Dette betyr ikke at kvinner ikke gjør valg på samme grunnlag, men man kan også tenke seg at mange unge kvinnelige sykepleiere tidligere følte seg «kallet» til å ta på seg omsorgsyrker. Eller at førskolelærer og sykepleier er valg som ikke krever noen videre forklaring for unge jenter, siden dette tradisjonelt sett er kvinneyrker, sier Røthing.
– Flere av mennene fremhever sitt eget forhold til jobben som mer dedikert og inderlig enn kvinnene på samme arbeidsplass, nettopp på grunn av at de ikke har gjort et "lettvint" valg ut fra tradisjon eller hva som forventes av dem, påpeker hun.
Ikke offer for sosiale forventninger
Flere av mennene setter også egne valg i kontrast til den store gruppen menn som velger utdannelse og yrke ut fra penger og status, faktorer som tradisjonelt veier tyngre hos menn enn hos kvinner.
– Mannlige sykepleiere og førskolelærere bryter med tradisjonelle mannsroller, og er dermed ikke offer for sosiale føringer og oppfatninger om hva en mann «bør» gjøre eller skal være. De ser seg selv som moderne, «nye» menn som representerer en motsetning til mer tradisjonelle former for maskulinitet, sier Røthing. De er det hun kaller "brytere" i et kjønnsdelt arbeidsmarked.
– Omsorg for barn er på mange måter godt forenlig med et moderne maskulinitetsideal, hvor blant annet det å ta større del i egne barns liv er viktig. Mens sykepleien tradisjonelt har handlet om pleie av syke og gamle, og dermed kanskje ikke gir samme symbolske gevinst for maskulinitet. Innenfor begge yrkene er det en tendens til at mennene søker seg til de tradisjonelt maskuline arenaene på arbeidsplassen. Særlig gjelder dette sykepleierne, hvor mange jobber innenfor de såkalte «maskuline øyene» i sykepleien, som anestesi og kirurgi, forteller Røthing.
De fleste mennene sier at de ikke kunne tenke seg å bli i samme stilling i et helt yrkesliv. De kan tenke seg å avansere ved å ta videreutdanning eller sikte seg inn på en høyere stilling. Målbevisstheten og lysten på avansement tolker Røthing som en strategi for å understreke sin maskulinitet, eller en måte å forme mannlighet på i et kvinnedominert miljø.
Kvinner velger tradisjonelt, menn tenker nytt
Menn i førskolelæreryrket oppfatter ikke bare seg selv som en form for pionerer i forhold til den store gruppen av «tradisjonelle» menn, men også som grunnleggende forskjellig fra kvinnene i samme yrke. De gir inntrykk av at menn i barnehagen er entusiastiske, moderne, idealistiske, kule, profesjonelle og lekne, mens kvinnene er mindre engasjerte, engstelige og rett og slett litt kjedelige. Der kvinnene inntar en rolle som barnepassere, er de mannlige barnehageansatte opptatt av å aktivisere barna, leke med dem og ha det artig. En av informantene forteller at han har inntrykk av at menn som velger førskolelæreryrket, er mer entusiastiske enn kvinnelige kolleger. Kvinnelige førskolelærere har valgt tradisjonelt og har kanskje ikke gjort et like reflektert valg som mennene i samme yrke, tror han.
For likestillingens skyld?
Informantenes syn på egen viktighet i kraft av å være menn, underbygger på mange måter et tradisjonelt syn om at menn og kvinner er grunnleggende forskjellige omsorgspersoner. Kommer dette i konflikt med et likestillingssyn som går ut på at menn og kvinner kan utføre samme jobb, og at de ikke er fundamentalt forskjellige i sin måte å vise omsorg på? Hva skal i så fall være begrunnelsene for å få flere menn inn i kvinnedominerte yrker?
– Jeg har inntrykk av at både politikere, forskere og mange som selv jobber i feltet, gjerne vil ha flere menn inn i kvinnedominerte yrker, men at det har vært lite debattert hvorfor menn for eksempel skal jobbe i barnehage. Noen argumenter med at guttene i barnehagen trenger mannlige rollemodeller. Hvis man vil ha menn i barnehagen på grunn av deres maskulinitet, så innebærer det at kvinner og menn i omsorgsyrker ikke kan gjøre samme jobb. Argumentet om at menn er ønsket i barnehagen for å gjøre "mannlige" aktiviteter og være mannlige rollemodeller, reproduserer kjønnsstereotypiene istedenfor å bryte med dem, mener Røthing.
Menn er annerledes
Hvordan iscenesetter informantene denne maskuliniteten i sin arbeidssituasjon? Mange fokuserer på «mannlige» interesser og egenskaper og tar eksplisitt avstand fra det de oppfatter som typisk for sine kvinnelige kolleger. En av informantene sier: "Hvis du som mannlig sykepleier blir en kopi av kvinnene, så mister du det som er ditt fortrinn». Forskolelærernes maskuliniseringsstrategi er blant annet å framheve oppgaver som kan knyttes til en positiv, moderne mannlighet:
– Jeg tror informantene på mange måter beskriver sin arbeidshverdag på en måte som skiller seg fra de kvinnelige kollegaene. De fremhever blant annet at det sentrale i jobben ikke er de rutinepregede pliktene. Barnehagen handler ikke først og fremst om å tørke snørr og tårer. I stedet understreker de sport, friluftsliv, spill og lek som de viktigste aktivitetene i jobben, sier Røthing.
Ingenmannsland
Rune Bakken skriver i boka Modermordet at sykepleien representerer et "ingenmannsland hvor staten og menn har tilbudt kvinner å ivareta det grenseløse omsorgsbehovet for dårlig lønn, til ingen nytte, som ingen ser." I 2001 ble Mannlig Norsk Sykepleierforening opprettet. Initiativtakerne mente at jentene ikke presser nok på lønnsvilkårene.
Må det flere menn til i de kvinnedominerte yrkene for å bidra til økt status og høyere lønn?
– I omtrent 90 prosent av heterofile par har mannen høyest inntekt. Det vil si at mannlige sykepleiere og førskolelærere i mange tilfeller har mer å tape på lav lønn enn det mange kvinner har. Kvinner tåler kanskje lavere lønn fordi de lever med en partner som tjener mer enn dem selv. Dette kan være en av flere grunner til å tro at menn vil være med å presse lønna opp i disse yrkene. Når det gjelder yrkenes status så er det jo ofte slik at når lønna øker, så heves statusen, avslutter Ragnhild Røthing.
