Lykkelig tross konflikt

− Det var et overraskende funn at yrkesaktive mødre i Skandinavia og Sør-Europa rapporterer at de opplever like høy grad av arbeid-familiekonflikt. Man skulle tro at velferdsstatene i Skandinavia legger til rette for kombinasjon av familie og arbeid bedre enn i Sør-Europa, forteller Toril Bull ved Universitetet i Bergen.

Hun disputerte nylig over doktorgradsoppgaven ”Combining employment and child care: The subjective well-being of single women in Scandinavia and Southern Europe”. I oppgaven studerer hun yrkesaktive mødre med ansvar for barn, og hun sammenligner single mødre med mødre i parforhold i to regioner, skandinaviske land og land i Sør-Europa.

Bull har analysert resultater fra en stor europeisk spørreundersøkelse fra 2005, og sett på hvordan ulike faktorer virker inn på mødrenes opplevelse av lykke. I denne undersøkelsen er lykke definert som subjektiv velvære, altså hvordan de intervjuede selv oppfatter sin situasjon.

− Konflikt mellom arbeid og familieliv har negativ innvirkning på subjektiv velvære. Det samme gjelder faktorer som økonomisk stress og jobbstress, forteller Bull.

Jobbstress

Høy grad av jobbstress har sammenheng med graden av arbeid-familiekonflikt. Jobbstress innebærer opplevelsen av at jobben tar veldig mye tid, og at det er høy arbeidsintensitet. Andre studier har vist at stor grad av jobbstress utgjør en helserisiko, ifølge Bull.

Arbeid-familiekonflikt beskrives i undersøkelsen som en opplevelse av at arbeidet stjeler tid fra familien, og at arbeidet tar så mye krefter at man ikke orker å gjøre ting utenfor jobben med familien. Opplevelsen av arbeid-familiekonflikt kan også inkludere at man bruker mye tid på å bekymre seg for jobben utenfor arbeidstiden, og at familien uttrykker misnøye med hvor stor plass jobben tar i livet til personen.

− Selv om det legges godt til rette for å kombinere arbeid og familieliv i Skandinavia, har kvinner jobber som medfører mye stress. I Sør-Europa er det et mer tradisjonelt syn på kjønnsroller. Det er altså stor forskjell på hva slags type jobber mødre i Skandinavia og mødre i Sør-Europa har, forteller Bull.

Berikende

Mødrene i Sør-Europa rapporterer i mindre grad om jobber med såkalte berikende kjennetegn som variasjon, muligheter for å lære nye ting, støtte fra kollegaer, opplevelse av jobbsikkerhet, karrieremuligheter og liknende.

− Det er større innslag av avanserte og krevende jobber blant mødrene fra Skandinavia, sammenlignet med mødrene fra Sør-Europa i denne undersøkelsen. Dette fører til høy grad av arbeid-familiekonflikt, noe som fører til lavere grad av subjektiv velvære.

− På den annen side kan en såkalt berikende jobbsituasjon ha positiv innvirkning på subjektiv velvære og helse, forteller Bull.

For studien hennes viser at de yrkesaktive mødrene er lykkeligere i Skandinavia enn i Sør-Europa: Begge mødregruppene i Skandinavia rapporterer om høyere grad av subjektiv velvære, mindre økonomisk stress og mer sosial støtte enn mødrene i Sør-Europa.

Økonomi avgjørende

Men det er forskjeller mellom single mødre og mødre i parforhold innad i Skandinavia.

− Single mødre i Skandinavia rapporterer om mye høyere grad av økonomisk stress enn mødre i parforhold. De rapporterer oftere at de har vanskelig for å klare seg på husholdningens inntekt, og de står oftest for all inntekten til husholdet, mens mødre i parforhold rapporterer at de gjennomsnittelig står for halvparten av husholdningens inntekt.

− Selv om det er forskjell på single mødre og mødre i parforhold innad i Skandinavia i forhold til økonomisk stress, så er det likevel gode velferdsordninger på plass. Derfor kommer single mødre i Skandinavia bedre ut enn både single mødre og mødre i parforhold i Sør-Europa, sier Bull.

Velferdsgoder

Bull fant at det ikke var forskjell på graden av arbeid-familiekonflikt mellom single og mødre i parforhold i Skandinavia. Ellers viser internasjonal forskning at single mødre er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet.

− At det er liten forskjell på arbeidssituasjonen for single og mødre i parforhold i Skandinavia, tror jeg kan skyldes flere ting. For det første har vi et godt utviklet lovverk som beskytter foreldre i arbeidslivet i forhold til omsorg for barn, og gir rett til å komme tilbake i jobb etter permisjon. For det andre er det relativt liten forskjell på single mødre og mødre i parforhold i forhold til utdannelseslengde, når man ser på gruppen som er yrkesaktive. Forskjellene i utdanningslengde er større dersom man ser på alle mødre. Dessuten er det lite stigma knyttet til skilsmisser eller det å være singel mor i Skandinavia sammenlignet med Sør-Europa.

Beskyttende

Bulls doktorgrad viser at det å ha en berikende jobb, har stor betydning for følelsen av lykke, selv om jobben kan være stressende og føre til arbeid-familiekonflikt.

− Det å ha en jobb man opplever som berikende, har større effekt for single mødre enn for mødre i parforhold i Skandinavia, selv om dette er avgjørende for velværen til begge gruppene.

Bulls studie viser også at ulike former for sosial støtte er viktig for mødrenes velvære.

− I forhold til sosial støtte ser vi en liten forskjell på hva slags støtte som er viktigst for de single og for de i parforhold. For mødrene i parforhold er sosialt samvær utenfor hjemmet viktigst, og for de single mødrene er det viktig med fortrolig støtte fra personer i omgivelsene.

− Vi ser altså at både trekk ved arbeidslivet og de sosiale omgivelsene kan virke beskyttende i forhold til mødrenes velvære, sier Bull.