Ønsker flere fulltidsstillinger

– Det er fullt mulig å organisere turnusen slik at alle som ønsker fulltid kan få det, også i helsevesenet. Man må bare legge det opp litt annerledes enn i dag, sier Kari Ingstad.

Ingstad er i ferd med å sluttføre sin doktoravhandling ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Nord-Trøndelag. Avhandlingen bygger på intervjuer med 22 sykepleiere i alderen 56-69 år.

– Utgangspunktet for prosjektet var å se hvordan vi kan tilrettelegge for å få sykepleiere til å stå i yrket så lenge som mulig, fordi det blir stadig større mangel på sykepleiere. Men jeg ble fort opptatt av deltidsproblematikk. Flere fulltidsstillinger kan også hjelpe på sykepleiermangelen, sier Ingstad.

Historiske årsaker til deltid

– I dag lyser man ofte heller ut fem stillinger med 80 prosent, enn fire i 100 prosent. Dette til tross for at 14 prosent av sykepleierne sier at de ønsker å jobbe mer. Og jeg har sett utlysninger helt ned i en stillingsprosent på 3,7, forteller forskeren.

Men slik har det ikke alltid vært. Fram til 1970-tallet var det ikke vanlig med deltid i sykepleieryrket. Men i denne perioden begynte mange sykepleiere å etterspørre deltid for lettere å kunne kombinere jobb og familie, og fra da ble det vanlig også med stillingsprosenter på 50 og 75 prosent.

Småstillinger helt nede i 10-20 prosent ble først vanlig på 1990-tallet. Dette kan knyttes til to forhold. For det første en arbeidstidsreform i 1987 hvor normalarbeidstiden i Norge ble redusert med 2,5 timer per uke.

– Mens man i industrien løste dette ved å endre turnusen slik at alle fikk hele stillinger, valgte man i helsesektoren heller å fjerne en helg i turnusen. Slik gikk man fra å jobbe annenhver helg, til å arbeide hver tredje helg. Da ble det nødvendig med flere vikarer for å få nok personale i helgene, forteller Ingstad.

For det andre kom det i 1995 en innskjerping av muligheten til å ansette arbeidstakere i midlertidige stillinger. Da fikk mange av de som gikk i små stillinger fast ansettelse. 

– Slik kan man si at deltid i sykepleieryrket startet på 1970-tallet ved at sykepleiere etterspurte deltidsstillinger, men at strukturelle forhold på 80- og 90-tallet har bidratt til å nærmest sementere yrket som et deltidsyrke, sier forskeren.

Deltid mest slitsomt?

Deltid kan altså knyttes til arbeidsgivers behov for fleksible ansatte, og arbeidstakeres egne ønsker. Kvinners behov for å kombinere jobb og familie brukes ofte som argument i dette kvinnedominerte yrket, men også mange som ikke har små barn jobber deltid. Da er argumentasjonen ofte at yrket er for tungt til å jobbe fulltid. Det stemmer ikke nødvendigvis, ifølge Ingstad.

– Deltid kan faktisk være mer slitsomt enn heltid. Deltidsansatte har ofte kortere vakter og relativt flere oppmøtedager enn heltidsansatte. Slik har ikke nødvendigvis deltidsansatte mange flere fridager. Korte vakter innebærer også at man er på jobb i de mest arbeidsintense periodene av døgnet. I tillegg har heltidsansatte større kontinuitet og bedre oversikt over hva som skjer, og kan dermed føle mer kontroll over sin egen arbeidsdag. Slik kan heltidsarbeid oppleves mindre slitsomt enn deltidsarbeid, mener hun.

Deltidsansatte som ønsker å jobbe mer enn stillingsprosenten sin, må dessuten ofte si ja til ekstravakter på kort varsel, og kan ende opp med langt flere helgevakter enn fulltidsansatte.

Ingen løsning?

I en situasjon hvor det er mangel på sykepleiere, virker det underlig at det samtidig går sykepleiere i en lavere stillingsprosent enn det de ønsker seg.

– Deltid virker limt til dette yrket, holdningen er at det må være sånn. Men jeg mener det finnes alternativer, og det har vært gjort flere vellykkede forsøk på dette området, sier Ingstad.

I dag er ofte turnusarbeid i sykehjem lagt opp i en 6-ukers turnus, hvor man jobber hver tredje helg. Utfordringen med å få flere i hele stillinger er i stor grad knyttet til å få nok personale i helger.

– En løsning er at ansatte arbeider oftere helg, for eksempel annenhver helg, eller to av fem helger. En annen løsning er at helgevaktene forlenges, for eksempel til 10-12 timers skift, sier Ingstad.

Dette vil bety at de som i dag har den stillingsprosenten de ønsker seg, kan få en litt dårligere arbeidssituasjon.

– Men i dag er situasjonen slik at vi har et A- og B-lag av sykepleiere. A-laget har den arbeidssituasjonen de ønsker seg. B-laget må ofte stille på kort varsel, og får mye helgejobbing. En bedre fordeling av de upopulære vaktene kan hjelpe på dette.

Omsorgsansvar hele livet

Når det forskes på deltid er informantene ofte småbarnsmødre, men kvinnene Ingstad snakket med har erfaringer fra et langt liv i yrket, og kan fortelle om utviklingen som har skjedd. Mange av dem har jobbet deltid i lange perioder, også etter at barna vokste til.

– Dette skyldes blant annet kulturelle forventninger om at kvinner skal yte omsorg, og disse forventningene varer livet ut. Syke familiemedlemmer eller barnebarn legger krav på tiden. Og for kvinner med jobb i helsevesenet vil forventningen om å hjelpe til ved sykdom i familien ofte være ekstra stor, påpeker forskeren.

Halvparten av alle sykepleiere jobber deltid. Generasjonen Ingstad har intervjuet vokste dessuten opp i en tid der kjønnsrollene var fastere enn i dag, og husarbeid i stor grad falt på kvinnen alene.

– Noen av informantene mine blir i dag godt forsørget av mannen sin, og kan velge stillingsprosent og pensjonstidspunkt litt som det passer dem, forteller forskeren.

Andre er ikke så heldige.

– Konsekvensen av deltid merkes ved pensjonsalder, når den lave opptjeningen av pensjonsrettigheter slår inn. Kvinner som har blitt skilt i voksen alder har spesielt liten valgfrihet i forhold til pensjonsalder, de må jobbe så lenge de kan, uavhengig av eventuell dårlig helse, påpeker Ingstad.

Fleksibilitet er nødvendig

– Jeg vet at mange sykepleiere foretrekker å jobbe deltid. Vi ønsker alle å ha det fleksibelt på jobb, og for mange sykepleiere er den eneste muligheten for fleksibilitet i dag å jobbe deltid. Men hvis det ble tilrettelagt for bedre fleksibilitet på andre måter tror jeg flere ville ønsket å jobbe mer, sier Ingstad.

Hun forteller at det for eksempel finnes sykehjem som organiserer arbeidstiden gjennom ønsketurnus eller pusleturnus, hvor de ansatte i stor grad får innvirke på arbeidstiden selv. Dette kan gi ansatte større fleksibilitet, fordi de i større grad kan kontrollere arbeidstiden selv.

– Det må selvsagt tas hensyn til dem som ønsker å jobbe deltid, men ikke bare dem. Man må ta like mye hensyn til dem som ønsker fulltid, mener forskeren.

Forskeren vektlegger viktigheten av tidsvelferd: Det er ikke bare antall timer man bruker på jobb som er viktig, men også hvordan man har det på jobben og hvordan samspillet mellom jobb og familie/fritid fungerer. Tidsvelferd innebærer å se på ulike dimensjoner av lønnsarbeid. Arbeidsintensitet, fleksibilitet og mestring av arbeidet er også forhold som innvirker på arbeidstakeres tidsvelferd.

Hun underslår ikke at sykepleieryrket er krevende.  

– En jobbsituasjon hvor man mestrer arbeidsoppgavene sine gir en bedre balanse mellom arbeid og resten av livet, sier Ingstad.

Hun påpeker at å jobbe i helsevesenet blir stadig mer travelt ettersom kravene til effektivitet øker. Pasientenes behov er uutømmelige, og de ansatte skal gjøre mer, med mindre ressurser. Stadig mer ansvar legges på den enkelte sykepleier, uten at de har mulighet til å styre ressursene.

– Noen sykepleiere løser dette ved å springe mer, og kutte pausene sine – altså å bruke fritiden sin på jobben. De tar det som sitt private ansvar å utføre yrket i tråd med idealene de ble lært opp i. Andre innser at det ikke er mulig å gjøre alt man gjorde før, og gjør sitt beste innenfor de rammene de er gitt.  Det er en utfordring å finne en god balanse mellom kravene man møter, og de ressursene man har til rådighet for å imøtekomme disse, avslutter Ingstad.