Grådig privatliv?

«Jeg vil si at når man er en god nordmann, da har du dårlig samvittighet for jobben, da har du dårlig samvittighet for at det er ting du burde ha gjort – både i forhold til oppussinga, i forhold til å være hjemme med ungene og sånt – Men … jeg unnskylder meg med at jeg tror at det er et generelt problem.» (Petrus, nestleder i IT-bedrift).

– Det norske arbeidslivet blir ofte beskrevet som grådig, men jeg ville prøve å se det fra en annen vinkel. Jeg er enig i at arbeidslivet må ta hensyn til at de ansatte har et privatliv, men det er jo også opp til den enkelte å tilpasse kravene til hva man skal ha tid til i hverdagen Og mange får dette bra til, sier Birgit Nestvold Singstad.

Hennes ferske doktoravhandling er del av et større prosjekt som sammenligner IT-arbeidere i Norge, Malaysia og California, med særlig vekt på hvordan småbarnsforeldre kombinerer arbeid og familieliv. IT-bransjen er valgt fordi den anses for å være særlig krevende i forhold til tid. Dette nevnes ofte som en grunn til at kvinner er i mindretall i dette yrket i Norge.

– I Malaysia er det imidlertid rundt 50 prosent kvinner i IT-bransjen, uten at det tas særlig hensyn til om de har små barn hjemme, påpeker Nestvold Singstad.

Malaysia: Lange arbeidsdager

For norske IT-arbeidere er det vanlig med fleksitid, og småbarnsforeldre legger gjerne inn en arbeidsøkt på kvelden. Malaysiske IT-arbeidere har langt mindre fleksibilitet.

– Her opplevde arbeidstakere at de hadde fleksibilitet hvis de fikk lov til å ringe til barna sine fra kontoret, eller kunne gjøre viktige ærender som legebesøk i arbeidstiden, forteller Nestvold Singstad.

I Malaysia er arbeidstiden avtalefestet til åtte timer per dag, og 48 timer i uka. Deltidsarbeid er svært uvanlig. I tillegg hadde mange av informantene i prosjektet til Nestvold Singstad lang reisevei til jobben, med mye trafikkork i perioder av døgnet.

– Det finnes ingen forventning hos mine informanter om å tilbringe ettermiddagen sammen med barna, det er helgen som er familietid. Sport og andre aktiviteter er dessuten lagt inn i skoletida, slik at foreldre ikke har ansvar for å følge med på dette.

I Malaysia møtte forskeren ingen forklaringsbehov i forhold til kjøp av tjenester som hushjelp, barnepass på ettermiddagen eller ferdiglaget mat. Derimot følte mødre at de måtte forsvaret valget om å fortsette å jobbe etter at barna ble født.

– De har en klar oppfatning om at mor er den beste omsorgspersonen, men det er delte meninger i samfunnet om det betyr at hun bør være hjemme. Disse kvinnene argumenterte med at de kan lære barna mye fordi de har høy utdanning, og at det gjør dem til gode mødre.

USA: Stygge blikk fra andre mødre

I IT-industrien i California var det vanskeligere å få tak i kvinnelige informanter som hadde barn. Fedrene i bransjen hadde gjerne en hjemmeværende kone.

– Arbeidsdagene er lange, og vanskelig å kombinere med å ha hovedomsorg for barn. De få mødrene som jobbet fortalte om stygge blikk fra hjemmeværende mødre, og at barna deres ikke fikk «play-dates» fordi disse mødrene syntes det var vanskelig å avtale med noen som var i jobb, forteller Nestvold Singstad.

I de amerikanske bedriftene var det viktig å vise at man var til stede på jobben, og det ble lagt merke til hvis man gikk tidlig. Å logge på igjen hjemmefra på kveldstid var ikke vanlig.

– Samtidig regnes det som enda viktigere der enn her at foreldre passer barna sine selv. De som har råd til det, passer heller barna selv enn å sende dem i barnehagen. En av mødrene i vår studie hadde en hjemmeværende mann, en annen jobbet på kveldstid mens hennes fraskilte ektemann var sammen med barna.

Ettermiddag er familietid

– De norske informantene tar det for gitt at barna går i barnehagen, og valget om å plassere dem der er ikke noe de problematiserer. Henting og bringing blir et tema, fordi det er styrende for arbeidsdagen. Hvor barnehagen er plassert i forhold til arbeid og hjem blir avgjørende for hvor hard tidsklemma blir, og trafikkork kan få store konsekvenser for timeplanen, sier forskeren.

Barnepass på ettermiddagen blir imidlertid oppfattet som mer problematisk.

– Tida fra barnehagen stenger til barna legger seg regnes som familietid. Å bruke betalt barnevakt i denne tida regnes ikke som bra blant de norske informantene. Men det er greit å bruke barnevakt av og til hvis det er familie eller venner som passer uten å få betaling for det. Da regnes samværet som noe som gir positivt utbytte for barnet og barnevakten, sier Nestvold Singstad.

På ettermiddagen skal barn dessuten hentes og bringes til forskjellig aktiviteter, og ofte forventes det at foreldrene er til stede og viser interesse for det barna driver med der.

Mange av foreldrene som ble intervjuet fikk dette livet til å gå opp ved hjelp av fleksibel arbeidstid og mulighet til å ta en arbeidsøkt etter barnas leggetid.

– Noen kjøper også tjenester som vaskehjelp eller middag, men dette er moralsk ladet, og må forklares og argumenteres for.

Det fleksible arbeidslivet

Nestvold Singstad har identifisert tre måter å forholde seg til det fleksible arbeidslivet på: fleksibilitetskritikerne, fleksibilitetsmestrerne og de ambisiøse fleksibilitetsstreverne. Disse kan gjenfinnes i alle de tre landene, men tydeligst i Norge.

– Kritikerne føler at fleksibiliteten spiser dem opp, de klarer ikke å si nei. Mestrerne har ofte vært gjennom en læringsperiode med mye slit, men har lært av dette og håndterer det bedre, sier forskeren, og fortsetter:

– De ambisiøse ønsker ikke å redusere forventningene til det de skal gjøre verken hjemme eller på jobben, men de føler at de ikke får til kombinasjonen så bra – selv om de sett utenfra framstår som supermennesker. For å få et liv som er levelig må noe velges bort, og det mange av mine informanter velger bort, er fritid utenfor familien.

Tid til barn

– Den norske velferdsstaten er veldig tydelig i forhold til hva som forventes av foreldre. Det ligger en sterk normering om at en god forelder bruker mye tid på barna. Det er for eksempel veldig uvanlig å overlate barnet til andre enn foreldrene før det er minst 10 måneder. Malaysiske mødre har rett til to måneders barselpermisjon. Nestvold Singstads informanter kunne nok tenke seg litt mer, men mente det ville være fryktelig kjedelig å være hjemme nesten ett år.

Nordmenn har nok også større forventninger til å kunne bruke tid utenfor både jobb og familie enn det man har i Malaysia og California.

– Mange har store bekjentskapskretser som de ønsker å holde kontakten med, og deltakelsen i frivillige organisasjoner er høy blant nordmenn.

Teori basert på norske forhold

Med bakgrunn i de store forskjellene hun har observert, advarer Nestvold Singstad mot ukritisk å importere arbeidslivsteori fra utlandet.

– Det er ikke spesielt vanskelig å kombinere familieliv og jobb i IT-bransjen i Norge, i alle fall ikke i bedrifter som er over oppstartsfasen. IT-arbeidere jobber ikke mye mer overtid enn andre norske arbeidstakere, sier Nestvold Singstad.

– Mye av teorien om «det grådige arbeidslivet» kommer fra USA, og passer langt bedre på forholdene der. Velferdsstaten gir oss en trygghet både amerikanere og malaysiere mangler, noe som gjør at materiell velstand blir mye viktigere for dem. Helseforsikring er for amerikanere knyttet til det å ha en jobb, og malaysiere som mister jobben havner fort på gata.

Likevel opplever mange norske småbarnforeldre at tida ikke strekker til. Hvorfor er det så vanskelig å oppnå balanse mellom arbeid, familieliv og fritid?

– Jeg er litt imot balansemetaforen, det signaliserer en slags stillstand. Jeg vil heller snakke om harmoni: Man må takle de ulike sidene i livet, og tåle at det går opp og ned i perioder. Jeg ser i materialet mitt at de som klarer å senke kravene til seg selv i småbarnsperioden har det mest behagelige livet, sier forskeren.