Gutter sliter med krysspress

– Noe av det jeg syns var mest spennende å oppdage, og som kanskje er noe av det mest problematiske, er hvordan noen gutter oppdras til å frykte kvinner, sier Anja Bredal, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun står bak rapporten ”Mellom makt og avmakt”, som lanseres i dag.

– I flere av historiene er det noen som har lært guttene at jenter her er ’dårlige’ og svikefulle. De kan gå fra deg, og de er kravstore.

”Jenter her” refererer til jenter fra opprinnelseslandet som er oppvokst i Norge.”Du må ha mikroskop for å finne en ren jente her i Norge”, sier en av guttene under et gruppeintervju. I likhet med flere av de andre informantene, sier han at han vil gifte seg med en jomfru fra hjemlandet.

Kravstore kvinner?

– Det er lett å bli provosert av dette degraderende snakket om kvinner, men det kan også tolkes som en grunnleggende usikkerhet hos disse unge mennene. Når ’jenter her’ beskrives som kravstore kvinner som vil skille seg hvis de ikke får det som de vil, sier det også noe om avmakt, sier Bredal

– Noen foreldre lærer sønnene sine at de ikke kan stole på jenter, slik at de selv kan prege sønnens partnervalg. Man lærer opp sønnene sine i mistillit i forhold til kvinner, og i forhold til egen dømmekraft. Til slutt sitter guttene der og føler at de trenger råd fra familien. Mamma vet best. Dette maktperspektivet gir et litt annet bilde av disse unge mennene, konkluderer Bredal.

Alle ’jenter her’ er altså dårlige. Bortsett fra guttenes søstre.

– ’Min søster er god muslim og hun kunne ikke drømme om å ha en kjæreste.’ Det må du si, i hvert fall hvis du sitter i et gruppeintervju. Ellers sier du at hun er ”løs” – og dermed at du ikke har gjort jobben din med å passe på henne, forteller Bredal.

– Her blir det tydelig at menn ikke bare har makt til å definere kvinners ærbarhet, men også er prisgitt kvinner. Guttenes og deres familiers omdømme er avhengig av at søsteren oppfører seg ordentlig. Derfor må guttene insistere på at søstrene er skikkelige, og derfor kan brødre bli pålagt eller selv ta initiativ til å passe på søsteren sin.

Ikke si tvangsekteskap

De fleste av de 29 guttene og unge mennene Bredal og assistent Vedran Music har intervjuet, har vokst opp i klassisk patriarkalske hjem, der familiens ære er basert på barns lydighet og kvinners dydighet. De har alle bakgrunn fra land som forbindes med tvangsekteskap.

Bestillingen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet var nemlig, kort oppsummert, en studie om gutter og tvangsekteskap. Etter endt studie mener Bredal at man bør være forsiktig med bruken av ordet tvangsekteskap i forhold til gutter.

– Generelt peker begrepet tvangsekteskap inn i en langt bredere problematikk enn partnervalg, også når det gjelder jenter. Det handler om å ha det strengt og om å innordne og underordne seg i fellesskapet i for stor grad, sier Bredal.

– Tvangsekteskap er et særlig problematisk stikkord når det gjelder å få gutter i tale. Det har blitt et jentetema, og det er viktig for disse guttene å ikke bli assosiert med jenters problemer. Dessuten inntrer et eventuelt giftepress seinere i livet for unge menn enn kvinner. Det kan være viktigere å fokusere på andre tema, som press i forbindelse med utdanningsvalg.

Bredal er opptatt av å nyansere bildet av guttene som privilegerte. Gutters posisjon i sterkt patriarkalske familier er kompleks, noe som kommer tydelig frem i rapporten. De er overordnet som kjønn og underordnet i kraft av sin alder.

– Det er så mange oppleste og vedtatte sannheter om disse guttene, sier Bredal.

– En av dem er at gutter har mer frihet enn jenter. Ja – men: At en gutt får lov til å ha kjæreste, betyr ikke nødvendigvis at han kan gifte seg med hvem han vil. I hvert fall ikke med kjæresten som per definisjon er ’dårlig’, fordi hun har vært kjæreste med ham. Guttene har innflytelse så lenge de går inn i den tradisjonelle gutterollen, men bryter de ut av den, kan de bli utsatt for like mye press og begrensninger som sine søstre. Man må snakke om at gutter kan bli utsatt for tvang og press i familien, og vold. Men det gjelder mer enn ekteskap. Og det er et veldig stort spenn i hvordan de utøver rollene sine, som sønn, bror, kjæreste. Noen er strengere enn foreldrene sine overfør søstrene, mens andre hjelper søstrene å ha kjærester – og skjule dette. At det skjules er en forutsening, fasaden og æren til familien er viktigst.

Hjemme hos familien

Noen av familiene som Bredals informanter kommer fra sliter økonomisk. Flere sliter med migrasjonskonteksten, de har mistet mye og er redde for å miste mer. Foreldre opplever at de lever i et land der foreldreautoriteten er svekket, og kvinners rettigheter er styrket. En del menn føler de har tapt på to fronter.

– Ifølge barneloven skal barnet gradvis ha mer å si i forhold til en rekke beslutninger. I disse familiene er det nærmest motsatt, sier Bredal.

– De kommer fra et kjønnssegregert samfunn og kommer til et alderssegregert samfunn. Det er en av grunnene til at søsken aktiveres. Det er viktig å huske at kontroll og begrensninger også foregår blant jevnaldrende.

Flere av guttene får høre fra foreldrene sine at de har blitt ’for norske’.

– Det virker som foreldrene tolker sønnenes protester og uønsket adferd som resultat av påvirkning utenfra, som de tilskriver en ’fornorsking’. Guttenes ønske om mer innflytelse og aksept blir dermed ikke anerkjent, og foreldrene slipper å ta inn over seg at de selv er med og skaper konflikter i familien.

Og minoritetsforeldrenes tolkning bekreftes av majoritetssamfunnet.

– Det er en utbredt oppfatning i mediene og offentlig debatt at generasjonskonflikter i minoritetsfamilier skyldes at de unge vil “bli norske”. Noen unge opplever det kanskje slik, men for andre handler det primært om å få bestemme mer over eget liv. Det er ikke det samme som å bli norsk, sier Bredal. 

– Samtidig skjønner man at flere av disse familiene, både foreldrene og guttene, har begrenset kontakt med norske familier. De har et karikert bilde av hva norske ungdommer får lov til.

Ifølge Bredal er ufrivillig utsendelse eller tilbakehold i opprinnelseslandet en strategi for flere foreldre som ønsker å få skikk på sønner som de oppfatter som for ulydige, eller ’fornorsket’. Et av hennes forslag til tiltak er en vurdering av hvorvidt Barneloven gir tilstrekkelig beskyttelse til barn og ungdom som blir etterlatt eller dumpet i hjemlandet. Hun etterlyser også mer forskning på søskenrelasjoner, og forskning på hvordan guttene har det både ute og hjemme. Bredals studie er den første i Norge av minoritetsgutter i klassisk patriarkalske familier og hvordan de kan bli utsatt for vold, tvang og press. Andre studier har fokusert på gutter og gjenger, gutter som kriminelle, gutter på gata – uten å følge dem hjem. 

Ingen å snakke med

Rapporten ”Mellom makt og avmakt” gir seg ikke lett til generaliseringer. Den gir således ikke rom for tabloide overskrifter, eller ønsker i hvert fall ikke å gjøre det. Rapporten sier ikke noe om omfanget av press, vold og tvang, og har ikke hatt rom for å inkludere perspektivet til homofile gutter. Bredal påpeker også flere ganger at rapporten er problemorientert, og skal formidle kunnskap om de som har det vanskelig.

– Noe av det som er viktig å formidle er nettopp hvor komplekst det er. Og hvor slitsomt det er for disse guttene. Det er vanskelig for meg å trekke ut hovedpunkter. Ønsket er at leseren skal bli kjent med guttene og deres individuelle historier.

Studien viser at gutter som har problemer i familien trenger og ønsker å snakke om det, men at de har få personer å snakke med. Rapportens hovedmålgruppe er derfor yrkesgrupper som jobber med disse guttene, og her har Bredal en innvending i forhold til hvordan skolen har møtt noen av hennes informanter.

– Mitt inntrykk er at de guttene som reagerer med frustrasjon og som er litt eksplosive, fordi de sliter hjemme, ofte oppfattes som gutter som mangler ordentlig oppdragelse. Skolen kan oppfatte at de trenger mer disiplin, mens de egentlig har for mye disiplin.

Bredal ønsker også dokumentasjon av erfaringene til minoritetsrådgiverne. Og mer og bedre arbeid med guttegrupper.

– Disse ungdommene trenger hjelp til å reflektere, sier Bredal.

– Når samtlige gutter i et gruppeintervju mener at alle jenter unntatt deres egne søstre er ”løse”, bør man utfordre dem på at denne logikken ikke går opp. Det er noe jeg gjerne skulle skrevet mer om. Det er mye man kan utfordre dem på.