Sier ja til jenter

«Jeg sier ikke at jeg ikke ville beskyttet en mannlig kamerat, men jeg vil si at vi er bygget for å beskytte kvinner. Det var vår viktigste jobb, i bunn og grunn. Den mentaliteten dreier seg når alt kommer til alt om instinkt. Et bra instinkt når du tenker på det, for i realiteten kunne verden blitt befolket på nytt av en planet full av kvinner og tre menn. Men hvis du har tre kvinner, har du ikke en sjanse.» (Amerikansk soldat)

Elin Gustavsen har intervjuet 34 mannlige soldater, halvparten norske vernepliktige og halvparten amerikanske nyvervede, til sin masteroppgave om soldaters holdninger til og erfaringer med kvinner i militæret. Den amerikanske soldaten ovenfor er ikke alene om å føle at kvinner, selv om de er gode kolleger og flinke soldater, må beskyttes litt ekstra når ting blir farlig.

– Mange av soldatene forteller om en trang til å beskytte kvinner. Noen, særlig blant de amerikanske, forklarer dette med instinkt og biologi. Andre knytter det til «gammeldags mentalitet», som de tar litt avstand fra. Men forestillingen om kvinners behov for beskyttelse får betydning for hvordan soldatene vurderer kvinnelige kolleger. Som en soldat uttrykker det: «I skyttergraven vil jeg helst ligge sammen med en mann», sier Gustavsen,  som er sosiolog og forsker ved Institutt for forsvarssstudier.

Positivt innstilt

Men selv om det Gustavsen kaller kjønnstradisjonelle holdninger iblant skinner gjennom i soldatenes svar, er de i det store og det hele svært positive til kvinner i militæret. De fleste har gode erfaringer med kvinnelige kollegaer, og mener et kjønnsblandet miljø er en fordel for Forsvaret.

– Kvinners empati og sosiale evner trekkes gjerne fram som noe positivt. Flere forteller at det er godt å ha en kvinne å vende seg til når man har en dårlig dag eller trenger noen å snakke med, forteller Gustavsen.

Noen av de unge mennene har imidlertid vært skeptiske til å ha en kvinnelig overordnet i militære. En norsk soldat forklarer det slik:

«Jeg visste egentlig ikke hvordan det ville være, å ha en kvinne over meg, som skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Ikke at jeg har noe imot det, jeg har hatt kvinnelige sjefer i andre jobber. Men du har jo liksom det bildet av militære menn som pusher deg, liksom.»

– Mange av de som har vært skeptiske endrer mening med erfaring. De oppdager at Forsvaret er mye mer av en alminnelig arbeidsplass enn det de hadde trodd. Mange bygger sine forventninger på militærskildringer fra Hollywood-filmer og ser for seg et hypermaskulint miljø. Virkeligheten ser veldig annerledes ut: Sjefene verken skriker eller beordrer push-ups i gjørma, kommenterer Gustavsen.

Men også i spørsmålet om kvinnelige ledere blir soldatene mer kjønnskonservative jo nærmere krig og kamp man kommer. Mange forestiller seg at militært lederskap tross alt faller mer naturlig for menn, og at folk har lettere for å følge en mann enn en kvinne, sier Gustavsen.

Hva er likhet?

Gustavsen har analysert soldatenes svar i lys av det hun kaller kulturelle repertoarer og knytter disse til henholdsvis norsk og amerikansk kultur. Selv om mye er likt mellom de norske og de amerikanske, finner hun også noen påfallende forskjeller. En av dem er hvordan soldatene argumenterer for og forstår likestilling. Mange av de norske soldatene er frustrerte over det de oppfatter som «spesialbehandling» av kvinner i Forsvaret. En av dem sier:

«De maser rundt og lager sine egne regler, bare fordi de er jenter. Noe som selvfølgelig provoserer folk. Fordi greia er at det har vært så mye bråk om likestilling og alt sånt. Men så, når de kommer inn i militæret så skal de pokker meg ha spesialbehandling – bare fordi de er jenter. De er de tingene som virkelig provoserer.»

– De norske soldatene forstår likhet mellom kjønnene som «lik behandling». I dette perspektivet framstår det urettferdig og paradoksalt at kvinnelige soldater for eksempel får lettere fysiske krav enn de mannlige og at det arrangeres egne jentemøter, sier Gustavsen.

De amerikanske soldatene har langt større toleranse for at det stilles ulike krav til kjønnene: Jeg synes ikke det ville være noen god ide å ha én standard, siden de selvfølgelig ikke er likt bygget, ville det jo ikke være rettferdig å gi dem hardere arbeid. Å gjøre det rettferdig er en veldig god idé.»

Blant de amerikanske soldatene er det vanlig å tenke på likestilling som «equal opportunity». Denne tankegangen åpner for ulik behandling som middel, det er målet – like muligheter – som står i sentrum, forklarer Gustavsen. 

Hun knytter forskjellen i likhetsbegrep til generelle kulturelle forskjeller mellom Norge og USA.

– I Norge forstår vi ofte likhet som at det skal være «helt likt», en mer absolutt forståelse av likhet. Ulike praksiser blir derfor ofte sett på som veldig urettferdig. I USA, derimot, er de mer opptatt av at folk skal ha like muligheter, for deretter å bevise hva de kan. Dette syntes å gi mer rom for individuelle tilpasninger, mener Gustavsen.

CV-bygging vs. patriotisme

«Jeg har alltid ønsket en mulighet til å tjene landet mitt. Jeg er en sterk tilhenger av at vi ikke kan nyte disse frihetene gratis,» sier en amerikaner om hvorfor han vervet seg. Patriotisme er en svært vanlig motivasjon for de amerikanske soldatene. Mange snakker om plikt, om å «bidra til noe større enn seg selv» og om å «betale tilbake» («give back») til samfunnet og fellesskapet.

Begrunnelser av denne typen forekommer ikke blant de norske. Her er det egeninteressen som trekkes fram:

«Vel, jeg tenkte egentlig bare på å forbedre CV-en min, det er bra å ha på CV-en og det er bra å bli kjent med nye folk», sier en soldat.

At pliktmoralen står så mye svakere blant vernepliktige norske soldater enn blant vervede amerikanske, overrasket Gustavsen ved første øyekast. Også her ligger forklaringen i store kulturelle forskjeller, mener hun.

– Amerikansk kultur fostrer patriotisme, det er ikke etnisk bakgrunn om gjør deg til amerikaner, men lojalitet til  amerikanske verdier. Å ta ansvar for fedrelandet, for eksempel gjennom militærtjeneste, er helt vesentlig for å være en god borger. I Norge oppfatter nok mange at man hovedsaklig bidrar til fellesskapet gjennom å betale mye skatt til myndighetene, som til gjengjeld tar ansvaret for det meste, sier Gustavsen.