Ny redaktør til Tidsskrift for kjønnsforskning

– Vi har mye å vinne på å rette blikket ut av Norge, og helst sørover. Og ikke bare i forlengelsen av innsikten «de er så fattige – vi er så rike», men fordi det foregår ting i sør som er interessante for oss, helt i seg selv, sier Kari Jegerstedt.

Litteraturviteren er nylig kommet fra Cape Town, der hun har tilbrakt det siste halvåret. Nå er hun tilbake på Senter for kvinne- og kjønnforskning (SKOK) ved Universitetet i Bergen.

1. august gikk postdoktor Jegerstedt på som ny redaktør for Tidsskrift for kjønnsforskning. Hun blir Hilde Danielsens nye makker, og erstatter for Agnes Bolsø, som nå gir seg etter to år i redaktørstolen. Jegerstedt varsler ingen store forandringer i forbindelse med utskiftningen.

 – Jeg synes tidsskriftet fungerer veldig bra, og ser fram til å samarbeide med Hilde om å fortsette utviklingen det er inne i, sier hun.   

Viktig arena

Jegerstedt er forberedt på at tellekantsystemet gjør det utfordrende å få norske og nordiske forskere til å prioritere Tidsskrift for kjønnsforskning. Publisering i visse internasjonale tidsskrifter gir større uttelling. Hun håper kjønnsforskerne likevel kan la seg motivere til å velge en hjemlig arena, rett og slett fordi den trengs.

– Miljøet har en felles interesse av en sterk faglig utveksling på norsk, der våre spesifikke tradisjoner og måter å tenke på får plass. Mye utenlandsk kjønnsforskning er ikke direkte relevant for norske forhold. Det er synd om vi ender opp med å bare lese utenlandske trendsettere, og ikke hverandre, sier Jegerstedt og fortsetter:

– Behovet for en nasjonal faglig arena handler selvfølgelig om språk, at vi har behov for presise fagbegreper på norsk, både for å kunne undervise på norsk og for å kunne bidra med våre innsikter i den norske offentlige samtalen om kjønn.

Styrke humanistisk kjønnsforskning

Med Jegerstedt på plass ved siden av etnologen Hilde Danielsen får Tidsskrift for kjønnsforskning for første gang to humanister som redaktører. Ingen ulempe, mener litteraturviteren.

– Norsk kjønnsforsknings tette bånd til statsfeminismen har jo gjort at samfunnsvitenskapen har hatt en sentral posisjon. Det skal bli morsomt å være med på å styrke de humanistiske perspektivene. Og det foregår mye spennende forskning på kjønn også utenfor de rent samfunnsvitenskapelige og humanistiske tradisjonene, spesielt de siste åra. Det skal bli både interessant og viktig å følge denne forskningen framover.

Jegerstedt tror også at hennes spesielle interesse for teori vil komme godt med i redaktørgjerningen.

– Det er tross alt teorien som er kjønnsforskningsfeltets tverrfaglige referanseramme, så den er alltid nyttig og relevant.

Ukanonisert litteratur

Jegerstedt disputerte i 2008 med en avhandling om den britiske forfatteren Angela Carters roman The passion of New Eve. I Cape Town har hun vært to ganger, for å fordype seg i en av sine seineste faglige interesser: sørafrikansk svart protestlitteratur, tradisjonelt kritisert og nedvurdert som dårlig litteratur.

– Jeg vil gjerne utforske denne litteraturen som det interessante fenomenet det er, og gå utenom smaksdommene, forteller hun. Og akkurat det å ta på alvor det fagfellene hennes forkaster som «dårlig» har Jegerstedt erfaring med.

– Da jeg studerte litteraturvitenskap ble jeg slått av det faktum at kvinner ikke ble lest, og motivert til å se nærmere på disse forfatterne som ikke ble regnet som gode nok. Derfra var veien til feministiske forfattere og videre til litteratur fra utenfor Vesten kort, forteller hun. 

– Jeg er interessert i hvordan litteraturvitenskapen posisjonerer seg i forhold til den ikke-vestlige litteraturen i en stadig mer globalisert verden. De nye stemmene lar seg ikke uten videre inkorporere i den eksisterende tradisjonen, så faget må nødvendigvis forandre seg, sier hun.

– Det litterære sørlige Afrika er et interessant eksempel. Vi ser noe av den samme energien og intensiteten der nå som latinamerikanske forfattere viste for noen tiår siden. Sørafrikanske forfattere har rett og slett utrolig mye å skrive om, utviklingen er rivende og alt kan skje, både i positiv og negativ betydning, sier Jegerstedt.

Teoretiske hjertebarn

Foruten det globale blikket, har litteraturviteren teoretiske perspektiver hun vil slå et slag for.

– Mine teoretiske hjertebarn er psykoanalyse og marxisme. I det markedsliberalistiske klimaet som råder i verden i dag, ikke minst som en effekt av globaliseringen, er det viktig å revitalisere både ideologikritikken og den mer radikale endringstanken. Her kan psykoanalysen og marxismen bidra med viktige innsikter, særlig i sin «postpostmoderne» versjon.

Det betyr imidlertid ikke at tidsskriftets lesere må forberede seg på et teoretisk vending i spaltene.

– Tidsskriftet skal speile forskningsfeltet mer enn å være pådriver for bestemte perspektiver. Vi skal synliggjøre og støtte opp under den bredden og det mangfoldet som råder i norsk kjønnsforskning for tiden. For en redaktør skal høy kvalitet være det overordnede kriteriet for hvilke tekster som skal få plass, ikke redaktørens faglige preferanser. Det mener jeg i hvert fall nå, vi får se om jeg endrer oppfatning etter hvert, sier Jegerstedt med et smil.