Sexkjøpslov endret holdninger

Da norske myndigheter i 2009 kriminaliserte kjøp av sex, var ett av de uttalte målene med loven å endre folks holdninger til prostitusjon. Ifølge NOVA-forsker Andreas Kotsadams ferske doktoravhandling lyktes de bare delvis med dette.

– Nordmenn flest har ikke skiftet mening etter at loven ble innført. Men det er noen viktige unntak: Folk i Oslo er blitt mer negative til prostitusjon, og mer positive til å forby kjøp av sex. Det samme gjelder unge mennesker, sier Kotsadam.

Mest berørt – mest positive til loven

Kotsadam tror Oslo-folk skiller seg ut fordi prostitusjonen er mer synlig og merkbar i hovedstaden enn i resten av landet.

– Man ser ofte at lovgiving har mer effekt på holdningene til de som er mest berørt av den, forklarer forskeren. At ungdom har blitt mer negative til prostitusjon enn andre aldersgrupper forklarer han med at ungdom generelt er mer tilbøyelige til å endre mening om politiske spørsmål.

– Unik mulighet

Kotsadam fulgte debatten i forkant av innføringen av den norske sexkjøpsloven fra Sverige, der han forsket på forholdet mellom lovgivning og folks holdninger, øynet en mulighet til å undersøke konkret hvor stor effekt en lov av denne typen har.

– Utfordringen med slike undersøkelser er å skille virkning av loven fra generelle trender i tida. Ble folk for eksempel mer negative til å slå barn da det ble forbudt, eller var loven bare et uttrykk for en holdningsendring som allerede var godt i gang? 

Sammen med kollega Niklas Jakobsson sendte Kotsadam ut spørreskjemaer til 2500 nordmenn, der de etterspurte holdninger til prostitusjon generelt og sexkjøpsloven spesielt. Ett år senere, da loven var innført, stilte forskerne de samme nordmennene de samme spørsmålene på nytt.

En kontrollgruppe i Sverige, som er sammenlignbart med Norge på svært mange måter, men som ikke hadde noen lovendring i samme periode, fikk de samme spørsmålene før og etter innføringen av den norske loven. 

Ettersom forskerne ikke så de samme endringene hos de svenske respondentene, konkluderer de med at loven i seg selv hadde effekt i Norge.

Mindre trafficking i land med forbud

Å redusere internasjonal handel med kvinner og barn var en annen ambisjon med sexkjøpsloven.  Det er stor uenighet om hvorvidt lovgiving egner seg til å bekjempe prostitusjon, ikke minst blant feminister. Selv om mange feminister er tilhengere av forbud mot kjøp av sex, hevder andre at effekten ikke er mindre prostitusjon, men mer skjult prostitusjon, noe som igjen rammer kvinnene i prostitusjonen.

Ingen av disse posisjonene har egentlig funnet støtte i forskningen så langt, ifølge Kotsadam.  Han har imidlertid sammenlignet forekomsten av menneskehandel i ulike europeiske land og funnet en meget klar tendens.

– Landene kan deles røft i tre: De som har forbud mot enten kjøp eller salg av sex; de som ikke har noen lovgivning; og de som har legalisert prostitusjon. Det er klart minst menneskehandel i forbudslandene, for eksempel Sverige, og klart mest i landene der prostitusjon er en del av den legale økonomien, det vil si Nederland, Hellas og Tyskland, forteller Kotsadam. Han mener dette har en enkel forklaring.

– Prostitusjon drives som annen økonomisk virksomhet. Når kostnadene blir for store, legger man ned eller flytter virksomheten. Forbud gjør det dyrere og vanskeligere.

Mangelfulle data

Selv om Kotsadam basert på sine funn mener det er svært trolig at forbud mot prostitusjon gir mindre menneskehandel, tar han forbehold for at dataene er mangelfulle. Han baserer sin analyse på en sammenstilling av alle rapporterte tilfeller av trafficking i landene som sammenlignes, og kildene er blant annet FN og forskjellige NGO-er som jobber med prostitusjonsproblematikk. Ifølge Kotsadam drives det imidlertid lite systematisk statistikkførsel på prostitusjon. 

– Med bedre data kunne vi kartlagt utviklingen over tid, og fått bedre grunnlag for å konkludere om hva som er den mest effektive politikken, avslutter forskeren.