Haraway ny æresdoktor ved UiO

Amerikanske Donna Haraway er en av verdens mest innflytelsesrike forskere innenfor feltet teknologi- og vitenskapsstudier, og ikke minst innenfor feministisk teori. Hun er blant annet kjent for sitt vitenskapsteoretiske kyborg-begrep og for sine ideer om situerte kunnskaper.

Haraway, som opprinnelig er biolog, har de siste årene også levert viktige bidrag til såkalte «animal studies», og det var også menneskets forhold til andre arter som var tema da hun nylig gjestet Oslo i anledning æresdoktoratet og universitetets 200-årsjubileum. Haraway oppfordret oss til å betrakte mennesket og dyr som ledsager-arter (companion species), i stedet for å tenke på mennesket som noe eksepsjonelt. Med begrepet become with prøver Haraway å sette ord på denne sameksistensen.

– Det handler om å erkjenne at vi er det vi gjør hverandre til. Partene eksisterer ikke uavhengig og forut for møtene. Når vi sier «vi» må vi alltid ha med et spørsmålstegn; hvem er med i dette «vi»-et, hvem blir ekskludert? Ikke for å påføre oss selv skyld, men for å sørge for at vi alltid er bevisste på hvordan vi inkluderer og ekskluderer, sier Haraway.

- Bli i trøbbelet!

Til tross for sin store popularitet – Haraway er ikke kjent som noen enkel teoretiker å forstå. Arbeidene hennes er fulle av metaforer, tvetydigheter og paradokser. Å finne fram til perfekte og ferdigtenkte posisjoner har aldri vært noe mål for professoren, heller ikke når det kommer til menneske-dyr-relasjoner. «Staying with the trouble» var undertittel på ett av seminarene Haraway holdt i Oslo. Utfordringene er å ta innover seg motsigelsene og dilemmaene, men samtidig våge å bli i de vanskelige spørsmålene, ifølge Haraway. Enkle løsninger, som å fordømme alle drap på dyr, er farlige, mener hun.

– Pro-life-posisjoner er alltid dødelige. Å drepe er ikke uskyldig, men det er heller ikke valget om å la leve. Utfordringen er å drepe bra, det vil si ta liv uten å samtidig forsårsake dobbelt død ved å drepe artenes mulighet til å leve godt med hverandre, forklarer Haraway.

– Enorm inspirasjon

– Å få Haraway som æresdoktor er selvfølgelig en stor ære, og en enorm inspirasjon for oss som jobber med natur-kultur-problematikk og på vitenskap-teknologi-feltet, sier Kristin Asdal, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Asdal har arbeidet med Donna Haraway over flere tiår og bidratt til å presentere Haraway for et norsk publikum, blant annet med antologien Betatt av viten. Bruksanvisninger til Donna Haraway, som hun redigerte sammen med Brita Brenna, Anne-Jorunn Berg, Ingunn Moser og Linda Rustad. 

Asdal var med å arrangere et lukket seminar i forbindelse med Haraways besøk, og rapporterer at interessen for de begrensede plassene var overveldende.

– På de 20 årene som har gått siden hun var her sist, har Haraways norske publikum vokst betraktelig. Hun har bidratt til å bygge og inspirere nye fagfelt her i Norge. Ikke minst er hun en viktig brobygger. Hennes innsats for å skape forbindelser mellom for eksempel kjønnstudier og vitenskapsteori har betydd veldig mye, sier Asdal. 

– Haraway har gjennom hele sin karriere vært opptatt av dyr-menneske-relasjoner, selv om det først er de siste årene dette arbeidet har fått merkelappen «animal studies». Koblingen til feministisk teori er jo klar, også på dette feltet stilles det vesentlige spørsmål om betydningen av «de andre,» sier Asdal.