Fugler med PMS

– Biologer kjenner til et enormt mangfold av kjønn, seksualiteter og måter å forplante seg på i naturen. Likevel fortsetter de å forklare den i termer som er kjønnsstereotype.

Dette sier Malin Ah-King, evolusjonsbiolog og kjønnsforsker. Hun er tilknyttet eksellenseprogrammet GenNa i Uppsala, et tverrvitenskapelig forskningsprogram for forskere fra samfunnsfag, humaniora og naturvitenskap.

Fare for forskning

– Biologisk forskning påvirkes også av forestillinger om kjønn og seksualitet. Kjønnsstereotype og heteronormative forestillinger påvirker hvordan atferd beskrives. Disse forestillingene ligger nedfelt i språket og i de metaforene vi bruker. Darwins evolusjonsteori fokuserte for eksempel på forplantning, og det har gjort at heteroseksualitet er blitt tatt for gitt. Det er først de senere år, med få unntak, at biologer har begynt å interessere seg for variasjoner blant dyrs seksualitet, forklarer Ah-King.

– Påvirker det oss som mennesker?

– Absolutt. Særlig siden biologiske forklaringer har en høyere posisjon enn sosiale forklaringer i tradisjonelle faghierarkier. Hvordan vi forstår det biologiske kjønn, påvirker hvordan vi tolker menneskers atferd. Det vil si hva vi ser som naturlig og ikke. Hvordan man tenker på sin egen biologi påvirker hvordan vi skaper vår identitet, hvordan man ser på seg selv, sier Ah-King.
 
– Dette får også konsekvenser for forskningen. Hvis vår forskning frigjøres fra stereotype forventninger om hva som er mannlig og hva som kvinnelig, da kan vi forstå dyrene bedre, legger evolusjonsbiologen til.

Erstattbare forskere

– Er biologer bevisste på dette?

– Biologer kommer fra en tradisjon der ønsket er å objektivt måle verden. Det vil si at en forsker skal kunne byttes ut, uten at det merkes på forskningsanalysene. Her er det mindre vanlig å problematisere hvordan våre kulturelle forestillinger påvirker vår forskning. I samfunnsvitenskapen er man mer bevisst på at man jobber i en ideologisk sammenheng. I den senere tid har stadig flere feministiske biologer gjort oppmerksom på hvordan biologien retter sin oppmerksomhet mot hunner eller hanner med stereotype forestillinger – og ubevisste forventninger, sier Ah-King.

– Hvordan kommer det konkret til uttrykk i forskningen?

– Blant annet gjennom bortforklaringer av aggressivitet hos hunner som fugleversjonen av PMS. I en av studiene jeg beskriver lette de etter dominanshierarkier hos pinjeskriker, en fugleart som er overbeviste pasifister.  Siden de bare undersøkte hannene måtte de komme inn med en godbit og annen stimulans, for å få dem til å konkurrere mot hverandre. Da fant de atferd som ga grunnlag for en modell som viste hvem som var dominante overfor andre.

Gale konklusjoner

– Men var det galt?
 
– Ja, i de forutinntatte forestillingene om at hanner er de som er aggressive og har dominansehierarkier. I et annet kapittel beskrives hunnene i denne arten. De viser seg å være langt mer aggressive, et faktum som er helt utelatt i kapittelet om dominanshierarkier. Her står altså forestillingene om kjønn i veien for forskerne. De får ikke øye på at det i denne arten er hunnene som forsvarer reviret sitt, og at hannene innordner seg dette, forklarer forskeren.

Ah-King forteller om flere slike eksempler, både i forskning på fugler, fisker, pattedyr, bakterier, spermier og eggceller. Hun understereker at biologene generelt forsøker å beskrive så nøytralt som mulig, like fullt kan deres forestillinger om kjønn ha innvirkning på forskningen deres på flere nivåer.

– De kan være medbestemmende for hvilke forskningsspørsmål man stiller, eller hvilke dyr man velger å undersøke. Utslagene trenger ikke være så tydelige, men noen ganger er de det. Et eksempel, der man bruker det mannlige som norm, er i legemiddelstudier. Tidligere ble legemidler gjennomgående testet på flest menn. Forskerne forklarer det med hormonvariasjon og ulike sykluser blant hunner. De er redde for at disse vil kunne påvirke forskningen. Men det betyr jo også at man ikke får undersøkt denne medisinen på hunner og kvinner. Heldigvis skjer dette sjelden i dag, sier Ah-King.

Myter om hjernehalvdeler

– Du skriver at det finnes noen myter om genus – hvilke er det?

– Det er den amerikanske biologiprofessoren Anne Fausto-Sterling, som har beskrevet flere myter om kjønn. Det handler blant annet om hvordan biologien brukes som målestokk for det som er naturlig. Slike oppfatninger påvirker oss, og fører til at biologiske forklaringer kan overbetones. Vi hadde et eksempel på dette i Sverige i 2007, da Annica Dahlström, daværende professor i nevrobiologi, hevdet at menn ikke kan ta vare på spedbarn, forteller Ah-King.
 
– Har slike påstander gjennomslagskraft i dag?

– Nei, ikke i forskningsmiljøer. Der er de fleste veldig kritiske til Dahlströms påstander. Hun fikk raskt svar fra medisinkollegaer om at hun bruker sin autoritet som forsker til å framføre sitt politiske budskap. Men i nettforum, derimot, der dukker referenser til Dahlström opp iblant.

Kritisk til biologisk forskning

– Den samme formen for oppmerksomhet, og i langt større målestokk, fikk Harald Eias Hjernevask i Norge. Eia så ut til å være kritisk til samfunnsvitenskapelig og humanistisk kjønnsforskning, men mindre kritisk til evolusjonspsykologenes forklaringer. Mitt poeng er at man trenger et kritisk blikk også mot biologisk og evolusjonspsykologisk forskning, understreker Ah-King.  

Ah-King har selv vært kritisk til direkte sammenligninger mellom undersøkelser av dyr og menneskers kjønnede atferd, blant annet om forskning på apers preferanser innen leketøy.

– Mange tar resultater fra forskning på aper som åpenbare bevis for at menneskelig kjønnsatferd er begrunnet i biologi. Om man finner de samme kjønnede preferansene hos aper, da tror man at det skal være biologisk og evolusjonært også for mennesker. Men går man gjennom denne forskningen, slik jeg har gjort, da finner man en rekke problemer, fra spørsmålsstilling, metode, statistikk til tolkning og presentasjon av resultatene. Disse forventede kjønnsforskjeller baserer forskeren på en forestilling om arbeidsfordelingen mellom kvinner og menn i en jeger- og samlerkultur. Dette overfører de direkte til apene - men de er vegetarianere! Ser man kritisk på forskningen på apene kan man se at den slett ikke støtter et syn der menneskers leketøyspreferanser er evolusjonære og biologiske, sier evolusjonsbiologen.

– Så du vet ikke om vi er født sånn, eller blitt sånn?

– Svaret er at det finns ingen ren forklaring. Man er verken bare født sånn, eller bare blitt sånn. Vi er både sosiale og biologiske skapninger. Det er dessuten nedfelt i vår biologi at vi trenger sosiale interaksjoner for å overhode bli mennesker, svarer Ah-King.

Biologisk kjønn er ikke statisk

– Biologi er ikke noe som er fastlagt og statisk, det finnes variasjoner. Dét er et av mine viktigste poenger, biologisk kjønn ikke er statisk. Selv om man finner biologiske ulikheter i hjernen, så kan en mulig forklaring være hvordan vi bruker hjernen. Vi påvirker hvordan vår hjerne utvikles.

– Hvordan kan man måle det?

– I rapporten beskriver jeg en studie som ble gjort av drosjesjåfører i én bestemt del av London. Det viste seg at de utvikler bestemte deler av hjernen. Denne utviklingen fant man ikke i kontrollgruppene. Man fant til og med at jo lenger de hadde jobbet som drosjesjåfør i dette bestemte området, desto mer hadde de utviklet den bestemte delen av hjernen, forklarer Ah-King.

– Det sier noe om hvordan det biologiske og det sosiale og mentale påvirker hverandre, og hele tiden er foranderlig, understreker biologen og kjønnsforskeren.