Hver sommer reiser rundt 100 000 norske ungdommer på kristen sommerleir. Her finner de både religiøse aktiviteter og mer «vanlig» festivalliv som konserter og sport. Og sjekking. Masse sjekking.
– For flere av leirene er det et mål at kristen ungdom skal finne hverandre, så sjekking er ikke noe de motarbeider, forteller Irene Trysnes.
Trysnes har gjort feltarbeid på ulike typer leire: Den kristne idrettsfestivalen Arena, Skjærgårds Music and Mission Festival og to evangeliske stevner som holdes i Sarons dal. Hennes doktoravhandling om disse er nå omarbeidet til boka Å campe med Gud.
– Deltakerne er hovedsakelig kristen ungdom, men noen er også med venner uten selv å regne seg som kristne. På Skjærgårds kommer også en god del innom for å høre musikk, men uten å bo i teltleiren og delta på møter, forteller forskeren.
Størrelsen på leirene varierer. De karismatisk evangeliske leirene kan ha fra noen hundre til rundt tusen deltakere. På Skjærgårds ble det i 2005 solgt opptil 20 000 dagspass. Deltakerne er i tenårene eller i første halvdel av 20-årene.
Høy bikinifaktor
Under et ledermøte falt denne diskusjonen:
«Det er for mange jenter nesten uten klær på seminarene og aktivitetene. Dere må si til dem at de må gå inn i teltet og ta på seg en shorts eller noe. De skjønner ikke hvordan det virker. Det er jo for deres egen del, så ingen skal – så det ikke skal skje noe dumt», sier en kvinnelig leder. «Synd jeg ikke var på seminarene», sier en mann. «Nå har vi gått glipp av noe.»
Ledere og forkynnere ved leirene forsøker å formidle et menneskesyn som er en motvekt til et medieskapt skjønnhetsideal. Jaget etter å være best, penest og kulest er et tomt ideal, forteller forkynnerne; det er Gud som gir mennesker verdi. Ved å overgi seg til Jesus vil man få et bedre selvbilde.
– Samtidig er det høy bikinifaktor og mange lettkledde ungdommer på leirene. Fra scenen vises filmklipp fra dagens aktiviteter, og det er slanke, veltrente kropper som hylles, forteller Trysnes.
Jentene må ta ansvar
På flere av leirene tilbys separate gutte- og jenteseminarer hvor man snakker om blant annet sex og samliv.
– Jentene lærer at gutter og jenter er forskjellige. Gutter har en sterk seksualdrift, og denne må jentene holde i tømme. Hvis hun lar ham gå for langt, kan det ende med at hun blir såret. At jenter også har en seksualdrift, eller at gutter kan bli såret, snakkes det ikke om.
– Jentene blir her utsatt for en dobbelt undertrykking. Hun må undertrykke sin egen seksualdrift, som hun angivelig ikke har – og hun må ta ansvar for guttens. Mens guttene fratas ansvar for egne holdinger og drifter. Det er selvsagt bra at jenter lærer å sette grenser, men det er da like viktig for gutter, sier Trysnes.
Forskeren hadde ikke anledning til å delta på gutteseminarer fordi de gikk parallelt med jenteseminarene, men har sett på materiale fra disse. Her blir seksualitet framstilt mer aktivt; det er noe tøft og utfordrende. De diskuterer for eksempel onani og porno.
– For begge kjønn gjelder at man ikke snakker så mye om synd, men om visse leveregler som man oppfordres til å følge: Sex hører ekteskapet til, porno må unngås og onani er heller ikke bra fordi man kanskje ikke har så rene tanker når man driver med det. Vi fant det samme i en studie jeg og Dagny Hov gjorde av kristne rådgivningsbøker for ungdom. Ungdommene blir fortalt at livet blir bedre hvis de lever etter disse reglene.
Stopp ved beltet
– I praksis er ungdommene jeg traff på leirene som annen ungdom, men med litt strengere grenser. Mange jenter forteller at de kliner vilt, men de er snille, ikke noe «sånt», forteller forskeren.
Det går en absolutt grense ved beltestedet – hvis gutten flytter handa si nedenfor der, må jenta stoppe ham. Å ta på puppene er litt syndig, men ikke så veldig.
– Igjen er gutten som er den aktive, mens jenta er den som skal si stopp, understreker Trysnes.
Guttene sjekker, jentene sminker seg
«Jeg og venninnene mine er ikke sånne som sjekker, vi blir sjekket opp.»
– Hva gjør dere for å bli sjekket opp, da?
«Nei – vi går jo rundt og smiler og sånn, da.»
– Når så mange ungdommer møtes på leir, går de inn i karikerte gutte- og jenteroller. Det handler ikke bare om et gammeldags kjønnsrollemønster som holdes i hevd i kristne miljøer; det gjør det også lettere å bli fort kjent. Man kan ikke gjøre det så komplisert hvis man skal rekke å sjekke opp mange i løpet av leiruka, sier Trysnes.
Det er guttene som sjekker. Jentene blir sjekket opp.
– Jentene går inn i en passiv rolle. Samtidig må de jobbe hardt for å bli sett: Det er typisk en stor overvekt av jenter i kristne miljøer. De må sminke og kle seg oppsiktsvekkende og være usannsynlig vakre for å bli sjekket opp, forteller Trysnes.
Pågående jenter når heller ikke opp i konkurransen om guttene. Og siden jenter ikke skal sjekke, faller sjenerte gutter også utenfor, ifølge forskeren.
– Jeg mener at kjønnsrollene her er mer stereotype enn for ungdom flest. Men det betyr ikke at de samme ungdommene opptrer likt i en annen setting. Det er interessant å se hvor fort alle tilpasser seg disse rollene, når opptil flere tusen ungdommer samles til leir.
Mer skam
Ny forskning fra Willy Pedersen viser at mens kristen ungdom debuterer senere enn annen ungdom, venter de færreste til de er gift. Med andre ord lever ikke kristen ungdom radikalt annerledes.
– Det kan imidlertid hende at de føler en del mer skam over handlingene sine enn andre, siden de har lært at sex skal vente til ekteskapet.
– Noen av mine eldre informanter snakket om at selv i ekteskapet kan det bli problematisk med sex: Det kan være vanskelig å fri seg fra alle de negative følelsene som er forbundet med temaet. Og det kan bli en skuffelse når sex ikke er så fantastisk som man har blitt fortalt, forteller Trysnes, som mener at særlig de karismatisk kristne menighetene har en ukritisk fremstilling av hvor fantastisk sex blir bare man venter til ekteskapet.
Aktive menn og pene damer
Den kjente sangen av Stevie Wonder går som jingle hver gang den kvinnelige lederen entrer scenen på Arena. «Isn’t she lovely? Isn’t she wonderful?»
– Ingen av leirlederne jeg intervjuet var negative til likestilling. Selv på de mest konservative leirene i Sarons dal mente de at kvinner kan være like gode ledere og forkynnere som menn. I praksis møter ungdommene imidlertid et ganske stereotypt kjønnsrollemønster blant leirlederne, forteller Trysnes.
På noen av leirene hun gjorde feltarbeid fantes det ikke kvinnelige forkynnere i det hele tatt, eller kvinner kunne holde en liten appell i kraft av at hun var forkynnerens kone. Andre steder fantes det noen selvstendig kvinnelige forkynnere, med de var alltid i mindretall.
– Kvinner som opptrer på scenen på andre måter gjør gjerne estetiske oppgaver, som å danse rundt den mannlige forkynneren. Miljøet preges av tydelige normer: Kvinner kan forkynne, men de må være feminine. Menn er tøffe og rigger det tekniske, sier forskeren, og påpeker at det neppe er særlig annerledes på vanlige musikkfestivaler: Menn står typisk for det tekniske, mens kvinner er syngedamer.
Adam og Even
At ungdommene skal finne en kristen partner er ansett som et positivt utfall av festivallivet. Vel og merke en partner av motsatt kjønn.
– Det snakkes nesten ikke om homofili. Hvis det gjøres, er det på de kjønnsdelte seminarene, og da med negativt fortegn. Budskapet er at det er greit å ha slike følelser når man er ung, men man må ikke leve dem ut. Det vil gå over av seg selv hvis man bare lever et godt kristent liv, forteller Trysnes.
Den tidligere nevnte studien fra Willy Pedersen viser at kristne like ofte som ikke-kristne har hatt seksuelle erfaringer med en av samme kjønn. Trysnes mener at teltleiren godt kan være et sted hvor slike erfaringer gjøres.
– Det er ikke lov for gutter og jenter å dele telt, men man kan godt dele med en av samme kjønn – det kan jo inspirere. Ute blant folk så jeg imidlertid få tegn til par av samme kjønn: Jenter kan av og til være tett omslynget og kanskje teste grenser, men gutter gjør det absolutt ikke.
Irene Trysnes er postdoktor ved Universitetet i Agder. Hun er aktuell med boka Å campe med Gud, som er en omarbeidet utgave av hennes doktoravhandling fra 2010.