− Her bryr faktisk lærerne seg

− Gutters skolemotstand får ofte en kollektiv form. De kan yppe seg mot læreren og lage mye støy og bråk. Dette er gutter som ofte blir sett på som uromomenter, sier Helene Godø.

Hun har gjort deltakende observasjon og feltarbeid på en ungdomsskole i Oslo i forbindelse med sin doktorgradsavhandling Ungdomskrav – skolekrav – livsrom: En analyse av ungdomsskoleelevers håndtering av faglige og sosiale krav i skole og samfunn.

Godø fant at en del skolesvake elever viser motstand mot skolen. Denne motstanden kommer til uttrykk på forskjellig vis hos gutter og jenter.

− Det er mye oppmerksomhet og debatt rundt gutters problemer i skolen. Dette er noe både lærerne og elevene er opptatt av og snakker om. Lærerne snakket om at skolen var bedre egnet for jenter enn for gutter. Jentene opplevde seg som flinkere enn guttene og guttene kunne klage på at skolen var for teoretisk, forteller forskeren.

Jenters skolemotstand blir oversett

Jentenes motstand mot skolen blir derimot ikke alltid tolket som motstand. Det til tross for at disse jentene har lite motivasjon for skolearbeid, lav faglig selvtillit og dårlige karakterer.

Noen av jentene Godø observerte var i aktiv opposisjon til skolen, og protesterte når de var uenige. Jentene reagerte med sinne eller ble lei seg, og reaksjonene var ofte rettet mot forholdet til lærerne eller de andre elevene.

De kunne for eksempel anklage lærerne for urettferdighet og rasisme. Andre jenter trenerte gruppearbeid, kom for sent eller var ofte borte fra timer.

Dette var noe lærerne i mindre grad oppfattet som skolemotstand. De så på det som den individuelle jentas problem, ifølge Godø.

− Skolesvake jenters måte å gjøre motstand på kan bli oversett på grunn av den kollektive bekymringen for skolesvake gutter, sier forskeren.

Lærerens støtte er viktig

Et sentralt funn i avhandlingen er at lærernes støtte hjelper elevene til å håndtere både faglige og sosiale krav de møter i skolehverdagen.

Slik støtte var særlig viktig for gutter som gjorde det dårlig på skolen. Et eksempel er Trym, en av elevene Godø intervjuet. Han forteller at han pleide å få «anfall» på barneskolen:

«Det var for eksempel det at jeg var sånn frekk mot alle hele tida. Bare løp rundt og gadd aldri å høre på lærerne i det hele tatt (…) Og jeg fikk veldig ofte anfall. At jeg ble dritsur. (…) For eksempel hvis jeg ikke klarte noe.»

Trym forteller at han etterhvert fikk en lærer som hjalp han mer, og her på ungdomsskolen har lærerkontakten blitt enda bedre. Skoledagen har blitt bedre for han.

«[På denne] skolen er det ganske lett å være elev, faktisk. (…) her bryr faktisk lærerne seg om at du skal klare noe og oppnå noe.»

− Lærerne viser et stort engasjement for å ha et godt sosialt forhold til elevene. Dette bidrar til at elevene får en bedre skolehverdag. Det gjelder særlig de elevene som ikke faglig føler en sterk forankring til skolen, forteller Godø.

Deler matpakke med elevene

Forskeren forteller at lærerne viste stor omsorg for elevene. Både gutter og jenter fortalte om ulike situasjoner hvor de hadde opplevd støtte fra lærerne. Noen hadde fått hjelp til å håndtere konflikter med andre lærere eller medelever. Lærerne kunne også hjelpe elever med å få gode spiserutiner, for eksempel ved å minne dem på å spise eller ved å dele matpakka si med dem.

− For noen av guttene kan læreren være en viktig samtalepartner om ting de synes er vanskelig i hverdagen, noe de ikke kunne snakke med vennene sine om.

For flere av jentene var det viktig med støtte fra lærerne til å takle situasjoner som stress eller prestasjonsangst. Et eksempel er Maiken:

«(…) han snakket med meg om at jeg ikke måtte sette så høye krav til meg selv, og det føler jeg på en måte hjalp, da. Fordi da kan du liksom tenke på dine egne prestasjoner istedenfor å måle deg opp mot alle andre, hele tiden.»

− Lærerne legger vekt på sine sosiale relasjoner til elevene, fordi de anerkjenner at dette er viktig også for det faglige innholdet i skolen, mener Godø.

Nivådeling

− Det er felles for jenter og gutter at de som opplever at de ikke er så smarte og ikke mestrer skolen føler at det ikke hjelper å gjøre lekser. Hos mange av disse kan skolemotstanden ofte være en form for forsvar og beskyttelse som de bruker i situasjoner de ikke mestrer.

Undervisningen på skolen hvor Godø gjorde feltarbeid var organisert i aldersblandete og nivådelte grupper. Undervisningen varierte mellom små og store grupper, og var også lagt opp slik at elevene måtte samarbeide og kommunisere i gruppe- og prosjektarbeid.

Elevene ble delt inn i grupper etter faglig nivå i flere av fagene. Mange av elevene reagerte negativt på å havne i en gruppe som ble ansett som skolesvak.

− De er redde for det de opplevde som en negativ stempling og for hvordan dette blir oppfattet av de andre elevene. Noen elever kan oppfatte nivåinndelingen som en slags tilskriving av en gruppeidentitet, forklarer forskeren.

Sosial rangstige

Det å falle utenfor faglig, har også ofte betydning sosialt mellom ungdommene.

− Det å være skoleflink står ikke i motsetning til det å være kul, forteller forskeren.

Hun viser til annen forskning på ungdomsskoleelever der forskerne også har funnet at det å gjøre det bra på skolen gir høy status blant jevnaldrende.

En av elevene Godø intervjuet, Lea, beskriver hvordan de skolesterke ofte er blant de mest populære slik:

«(...) de kan jo være skikkelig kule og sånt, de og. De er jo ute på fritiden, for de har jo klisterhjerner så de slipper å … så de kan jo være med venner på fritiden og være sosiale, mens det er andre som sliter litt mer, og de må være hjemme og sånt.»

Andre markører for kulhet er for eksempel utseende, om man har en veltrent kropp, om man er flink i sport, om man har hatt kjæreste og om man blir bedt på de kuleste festene.

Eleven Petra beskriver det slik:

«Jeg trener svømming og tennis. Det å være kul, det er også at du har veldig bra kondis og sånn, da. (…) at du er tynn og løper fort og sånt. For da, ikke sant, da liker guttene deg.»

Godø forteller at elevene beskriver de sosiale forskjellene svært detaljert og at de er veldig opptatt av å beskrive hierarkier og å posisjonere seg selv i forhold til dem.

− Dette tyder på at elevene opplever at de selv er ansvarlige for å forme både sin identitet, sin kropp, sin skoletilværelse og sin framtid, ut fra de krav omverdenen stiller til dem, skriver Godø i avhandlingen.

− For elevene er det altså ikke alltid et tydelig skille mellom faglige og sosiale prosesser i skolen, mener hun.

Skaper forskjeller

Godø er opptatt av hvordan det som skjer i ungdommenes skolehverdag kan belyse hvordan forskjeller skapes i samfunnet.

− Studien viser at både faglig og sosial anerkjennelse, eller mangel på anerkjennelse, påvirker elevenes selvforståelser og opplevelser av muligheter. Dette former dermed også deres opplevelser av inkludering og ekskludering, avslutter forskeren.