Store kunnskapshull om lhbt-familier

Mangelfull informasjon om et stort og mangfoldig felt, er konklusjonen i en ny rapport om norske lhbt-familier (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Forsker Elisabeth Backe-Hansen benyttet lanseringsseminaret til å tegne opp viktige veier videre i forskningen.

Rapportens tittel ble til slutt Å ha foreldre av samme kjønn, noe som i seg selv reflekterer at kunnskapsbehovet på feltet er stort.

– Arbeidstittelen var nemlig «Å vokse opp i familier der en av foreldrene er lhbt», men det finnes rett og slett ikke kunnskap nok om feltet til å si noe på et så generelt plan, sa NOVA-forsker Elisabeth Backe-Hansen under rapportlanseringen den 26. august.

− Barn av bifile og transpersoner finnes det så godt som ingen kunnskap om, og dette er et viktig funn i seg selv, ifølge Backe-Hansen.

Seksualitet ikke avgjørende

− Eksisterende forskning på barn av to mødre viser i all hovedsak ingen forskjell mellom disse og barn av heterofile par, fortalte Backe-Hansen videre i sin gjennomgang.

− Det er det eneste man med sikkerhet kan si på dette feltet: Det er ikke foreldrenes seksuelle orientering som avgjør hvordan barna får det. Det er snarere faktorer som samlivskonflikter, sykdom eller stoffmisbruk hos foreldre, foreldrenes økonomiske situasjon, voldsproblematikk samt faglig og sosial fungering i skole og barnehage som er avgjørende for hvor godt barn har det – akkurat slik vi ser at tilfellet er for barn av heterofile.

Rapportens kunnskapsoversikt viser at den forskningen som finnes, i stor grad dreier seg om barn av to mødre. Det foreligger noe litteratur om barn som vokser opp med to fedre, mens kunnskapen om barn av bifile og transpersoner altså er ytterst mangelfull. Forskningen kommer hovedsakelig fra USA, England og Nederland.

Umulig å fastsette tall

Rapportens hovedmålsetning var kartlegging av norske forhold: Hvor mange barn som vokser opp i lhbt-familier i Norge, og hva dette innebærer for hverdagsliv, omgivelser og vilkår. Å sette et tall på hvor mange barn dette dreier seg om, viste seg derimot å være umulig.

− Tilgangen på informasjon om dette er alarmerende liten, sa Backe-Hansen.

Rapporten viser også til at mangfoldet er stort innad i kategorien «barn med lhbt-foreldre». Det trenger ikke gjelde barn med to mødre eller to fedre – det kan også være barn med enslige foreldre, eller barn av bifile eller transpersoner som ikke har partner av samme kjønn. I tillegg er mangfoldet stort også når det gjelder måten barna kommer inn i familien på og hvilke problemstillinger det eventuelt reiser. Kjent eller ukjent donor, surrogati, adopsjon og fosterhjem er eksempler på ulike forhold som reiser spørsmål også utover foreldrenes seksualitet.  

– Med tanke på mangfoldet av livssituasjoner vi faktisk snakker om, er kunnskapstilgangen nesten fraværende. Vi har ikke kunnet fastslå hvor mange barn dette gjelder. Det har vært viktig å avdekke disse hullene, mente Backe-Hansen.

Å forske eller ikke forske

Fra salen ble det reist spørsmål om det finnes moraliserende drøftelser i foreliggende internasjonal forskning, for eksempel normative vurderinger av hvorvidt lhbt-personer bør kunne få barn eller ikke.

– Det drøftes delvis og delvis ikke, svarte Backe-Hansen.

– I rapporten har vi unnlatt å nevne en pågående debatt i USA som bunner i at den amerikanske psykologforeningen har gått ut og ment at dette har blitt et ikke-spørsmål, og at vi må slutte å forske på dette som om det var et spesialtilfelle siden alt tyder på at barn i lhbt-familier lever som andre barn. Mange har reagert kraftig på dette. Selv mener jeg at til tross for at det selvsagt er oppløftende og flott at foreliggende forskning viser at disse barna klarer seg like bra som andre barn, er det viktig med kvalitativ kunnskap om hvordan disse barna har det og opplever sin hverdag.

Snakke med barna

Backe-Hansen avsluttet med å gjennomgå noen av punktene hun mener er av høy interesse i den videre utforskningen av feltet i Norge.

– Hva som skjer når vi spør barn og unge selv, er veldig interessant. Intervjuer med barna fører ofte til en dreining fra barna selv til deres sosiale situasjon og hvordan omgivelsene forholder seg til de samkjønnede foreldrene. Mer forskning på barnas dagligliv hadde vært veldig interessant, der man undersøker om barnas opplevelser og hverdag skiller seg fra hverandre avhengig av foreldrenes lhbt-status når det gjelder venner, fritid og oppvekst generelt, mente Backe-Hansen.

− Det vil også være viktig å forske nærmere på hvordan barna kommer inn i familien, og hva slags betydning dette eventuelt har. Tidligere dreide det seg som oftest om barn født inn i tidligere heterofile forhold der én av foreldrene har kommet ut som lhbt i løpet barnets oppvekst. Nå har det blitt vanligere at barn fødes inn i en familie som definerer seg som lhbt fra før, og dette gjenspeiles også i forskningen.

− Det hadde dessuten vært interessant å kartlegge om de aktuelle foreldrene er heltids- eller deltidsforeldre. Å følge opp barn fra de er små til de er voksne, hadde også vært veldig flott, avsluttet Backe-Hansen.