Overvurderer evne til å få barn i høy alder

Flere kvinner og menn velger å få barn senere i livet enn før – og gjerne i en alder hvor fruktbarheten reduseres.

‒ Våre tall viser at mange overvurderer kvinnens fruktbarhet. Man gambler med kvinnens biologi. Det legger press på å være fertil i en alder hvor man ikke er det i samme grad som tidligere, sier Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

I sin doktorgrad har hun sett på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få. En av tre kvinner og en av to menn i alderen 36 og 40 år hadde intensjoner om å få barn senere.

Årsaker til at de hadde utsatt å få barn var mangel på passende partner, at de ikke følte tiden var moden eller fordi de valgte å prioritere andre ting som karriere og bedre økonomi før barn. Særlig menn velger å vente.

‒ Generelt er førstegangsfedre to til tre år eldre enn sin partner og vil vente lengre med å få barn. Menn må være bevisst på at dette kan medføre problemer med både redusert fertilitet og uheldige utfall av fødsel dersom partneren også er eldre, mener Nilsen.

Les også: Færre menn blir fedre

Alder sidestilles med overvekt og røyking

Sammen med Vigdis Aasheim har hun vært tilknyttet forskningsprosjektet Postponing Parenthood ved Karolinska Institutet i Sverige.

De har brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, medisinske fødselsregistre på rundt en million norske og svenske kvinner i Norge og Sverige, samt en svensk panelstudie med 3500 kvinner og menn om holdninger til det å få barn.

Mens tidligere forskning har sett på risikofaktorer blant gravide kvinner over 35, viser deres studie at det allerede fra 30-34-årsalderen er økt risiko for tidlig fødsel og dødfødsel. 

For kvinner over 35 år stiger risikoen ytterligere, og den aldersrelaterte risikoen kan da sammenlignes med risikofaktorene overvekt, fedme og røyking.

Denne studien sammenlignet med aldersgruppen 25-29 år, som bestod av normalvektige og ikke-røykende kvinner, for å se om alder kunne være en uavhengig faktor.

‒ Vi har analysert de tre faktorene som kan gi alvorlige utfall ved fødselen, og finner at hver enkel faktor virker hver for seg. Har du alle tre faktorene, er det en betydelig høyere risiko, forklarer Nilsen.

Uklar grense for eldre førstegangsfødende

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at i årene 1970-2013 har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge steget fra 23,2 år til 28,6 år. Blant førstegangsfedre er alderen steget fra 26 til 31,3 år.

Siden 1999 har fruktbarhetsratene generelt gått ned, og kvinner i aldersgruppen 30-34 år har høyest fruktbarhetsrate.

I Nilsens studie oppgir et stort flertall blant kvinner og menn i 32-årsalderen – 73 prosent kvinner og 67 prosent menn – at de har ønsker om å få barn senere.

Det er ingen konsensus om hva som regnes for å være eldre førstegangsforeldre, men 35 år er ofte brukt som grense i medisinsk forskning.

‒ Det har vært mange diskusjoner rundt dette. Biologisk sett er man gjerne best egnet for reproduksjon i 20-årene, men aldersforandringer varierer innenfor de forskjellige prosessene, sier kollega Vigdis Aasheim, som særlig har sett på psykologiske konsekvenser for eldre førstegangsfødende.

Hun finner blant annet at alderen for førstegangsfødende kan defineres lavere enn antatt. Likevel mener hun blir det feil å operere med en bestemt aldersgrense.

‒ Ut fra statistiske utregninger basert på alder hos førstegangsfødende kvinner i Norge har vi satt grensen til 32 år. Men jeg ser at denne kan være like riktig som for eksempel 35 år, fordi det biologisk sett har skjedd store aldersrelaterte endringer i kroppen på dette tidspunktet, sier hun.

Uheldige utfall med å vente med barn

Aasheim mener det kan ha negative konsekvenser for kvinners helse og livskvalitet å utsette tidspunktet for første fødsel. Risikoen for komplikasjoner starter tidligere enn antatt, selv om risikoen er liten for den enkelte.

‒ For eksempel kan det oppstå flere medisinske komplikasjoner som sukkersyke, høyt blodtrykk i svangerskapet, samt en hel rekke andre ting som endres med alderen. I tillegg kommer komplikasjoner i forbindelse med fødselen, som keisersnitt og vakuum eller tang.

I Nilsens studie rapporterte 22 prosent kvinner og 12 prosent menn over 38 år at de hadde vanskeligheter med å få barn. 9 prosent av kvinnene mellom 33-37 år hadde fått barn gjennom prøverørsbehandling, og 18 prosent blant dem over 38 år.

‒ Jeg synes det er overraskende høye tall. Det tilsvarer en av fem kvinner over 38 år. Jeg tenker på den store belastningen det er å gjennomgå prøverørsbehandling. I tillegg er den svært ressurskrevende for samfunnet, sier jordmoren.

Nilsen understreker også at risikoen for den enkelte kvinne er liten. Men fordi flere føder sent, øker sannsynligheten for uheldige utfall totalt sett.               

- Men hvis risikoen generelt er liten, og alder blir den ene faktoren vi ikke kan gjøre noe med, er det nødvendig å fokusere mer på alder?

- Vi mener først og fremst at man ikke bør utsette å få barn hvis man ikke må. Statistikken viser at hele den reproduktive perioden er blitt forskjøvet. Det er også viktig at forholdene i samfunnet gjør det lett å få barn, og at ikke økonomiske grunner gjør at folk venter med å få barn, mener Nilsen.                                                               

Mindre familiekontakt, mer depresjon

Aasheims studier fant videre at førstegangsfødende kvinner i alderen 32 år og oppover så ut til å takle komplikasjoner bedre enn de unge, til tross for at de opplevde fødselen noe mer negativt. De hadde mer depressive symptomer i forbindelse med første fødsel enn yngre kvinner, og satt igjen med mer negative opplevelser etter fødselen.

‒ Ved nærmere analyse viste det seg at dette var en ekstra risiko blant kvinner som hadde vært deprimert tidligere. Forskningen spriker på dette punktet, påpeker Aasheim.

Nilsens avhandling viser at det er høyere odds for at kvinner og menn som venter med å få barn, har mindre kontakt med venner og familie og ingen annen støttepersoner enn partner. Dette gjaldt særlig de som var over 40.

‒ Vi mener helsestasjoner bør være mer observante på individuelle behov også for eldre førstegangsforeldre. Kanskje kan samtalegrupper eller andre ekstratilbud være aktuelt, sier Nilsen.

Les også: Superkvinnenes tilbakeslag

Også kvinner og menn med lav utdanning

Tidligere forskning har vist at kvinner som venter med barn gjerne har høy utdanning og høy inntekt. I undersøkelsen av kvinner og menns holdninger til å få barn og familie, finner Nilsen at også mer ressurssvake grupper venter.

‒ Blant både menn og kvinner var det for eksempel både høy inntekt, særlig selvstendig næringsdrivende, men også høyere odds for at de hadde laveste nivå av utdanning eller var arbeidsløse. Ut av det drar vi en slutning at det er ulike sosiale lag som venter med å få barn – både ressurssterke og svake, sier Nilsen.

Studien viste videre at menn og kvinner som har foreldre med høy utdanning og vokser opp i storby har større sannsynlighet for å være barnløse i 32-årsalderen.

Det var også en sammenheng mellom negative opplevelser og dårlig forhold til sine egne foreldre og utsettelse av det å få barn.

Et press for kvinnene

Prosjektet Postponing Parenthood ledes av den svenske forskeren og professoren Ulla Waldenström. Hun har tidligere funnet at det blir stadig flere enebarn i Sverige, og mener det er fordi kvinnene ikke rekker å få det antallet barn de ønsker seg.

Jordmødrene Aasheim og Nilsen er opptatt av at kvinner og menn skal være klar over at det ikke alltid er like fort gjort å føde barn sent som man tror – selv om den mest fruktbare gruppen i Norge i dag er kvinner mellom 30-34 år.

‒ Vi ser på konsekvensene det har å vente, og hvorfor man venter. Risikoen er lav, men nettopp fordi mange føder i denne alderen, blir det flere utfordringer for samfunnet generelt. Derfor er det viktig å sette fokus på dette, sier Nilsen.

- Mange vil nok reagere og se på 32 år som tidlig. Samtidig er det viktig å formidle og en aktuell problemstilling. Vi vet heller ikke hvor mye kvinnene mellom 30 og 34 år har prøvd å få barn. Og selv om flere kvinner over 40 år får barn i dag, er det ikke dermed sagt at dette er gunstig, sier Aasheim.

‒ Kan det ikke også virke avskrekkende for kvinner når man får vite om alle komplikasjoner som kan oppstå?

‒ Jo, det har du rett i. Det er viktig å fatte informerte beslutninger. Men vi kan ikke underslå at det er mest biologisk gunstig å få barn tidligere. Psykologisk sett ser det også ut til at det kan være gunstig, men her er ikke forskningsresultatene så åpenbare. Ut fra mine studier er det ikke disse resultatene som skal skremme noen fra å bli gravid, sier Aasheim.

Nilsen understreker at dette heller ikke betyr at eldre kvinners sjanse for å få barn er minimal. De fleste vil lykkes, eventuelt etter noen år.

‒ I dag er det gjerne slik at alt faller sammen i 30-årene, både karriere og barn. Ikke i 20-årene, hvor flest fikk barn tidligere. Alt skjer når fertiliteten begynner å synke. Dette kan bli en ekstra belastning og press for kvinnene, når alt skal gå på skinner.