KILDENs nye sjef: Vil bidra til bedre debatt om kjønn

‒ Er det noe folk er opptatt av, så er det kjønn, sier Linda Rustad, som hadde sin første dag som direktør i KILDEN 5. mai.

‒ Samtidig oppfatter mange kjønnsforskning som noe kontroversielt. Men den type kunnskap som kommer ut av forskningen er etterspurt. Det er et slags paradoks at feltet møter så mye kritikk og harme, samtidig som det er større etterspørsel enn noen gang.

I takt med økt etterspørsel og kritikk har kjønnsforskningsfeltet endret seg, mener Rustad.

‒ Fra at vi har hatt noen få sterke kjønnsforskningsmiljøer ved enkelte universiteter, så finner du nå kjønnsforskere ved andre institusjoner og ikke minst ved forskningsinstituttene. Det har rett og slett blitt flere som forsker på kjønn.

‒ Det er mer spredning på hvor det forskes på kjønn, feltet er mer komplekst, og det er en spennende utvikling. For KILDEN er dette en utfordring, å skaffe oss oversikten over alt som skjer. Kartet ser annerledes ut nå enn det gjorde før.

Ut og finne kjønnsforskningen

En annen endring er at Forskningsrådet ikke viderefører kjønnsforskningsprogrammet. Kjønn skal nå være med i all forskning der det er relevant, i stedet for å ha en særegen satsing.

‒ Forskningsrådets nye offensive policy blir spennende å følge. Dette er jo vårt kompetanseområde og her skal vi levere. Det blir enda viktigere enn tidligere å ikke bare gå til de etablerte kjønnsforskningsmiljøene, men å lete ute blant all forskningen som foregår.

KILDEN ble etablert i 1999, og besto da som nå av et uavhengig nettbasert nyhetsmagasin, en database over kjønnsforskere, og Tidsskrift for kjønnsforskning. Den gang het tidsskriftet Kvinneforskning, men vendingen mot det bredere begrepet kjønn gjorde seg snart gjeldende også her.

‒ Det spesielle med kjønnsforskning er at selv om den har vist seg å være svært betydningsfull, så har den ikke vært institusjonalisert, sier Rustad.  

‒ Det har ikke vært noe institutt for kjønnsforskning, det har vært tverrfaglige sentre der folk kommer fra ulike fagfelt. Derfor har man, som andre tverrfaglige fag, måttet argumentere for kjønnsforskningens eksistens.

Feltet er i dag blitt langt mer etablert, og det går an å ta utdanning i feltet og bli kjønnsforsker. Men Rustad mener den svake institusjonaliseringen fortsatt betyr at det må tenkes annerledes rundt ressurser og formidling av fagfeltet.

‒ Feltet har ikke hatt den samme type kanal for formidling som andre mer etablerte fag har hatt, mener Rustad.

‒ Fra et samfunnsperspektiv er det også sånn at Norge har en tradisjon for å være opptatt av kjønn. Den forskningsjournalistikken KILDEN driver med, som dekker og når hele landet, bidrar til å kvalifisere og opplyse debatten og diskusjonen om dette temaet.

Fra målungdom til varaordfører og filosof

Rustad har hovedfag i filosofi fra Universitetet i Trondheim (i dag NTNU), der hun var tilknyttet daværende Senter for kvinneforskning. Senere ble det flere år med prosjekter og forskning ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Rustad var blant annet med på å opprette undervisningsemnene kjønn og seksualitet, og feministisk vitenskapsteori.

I perioden 2003-2007 var den nye direktøren vara-ordfører på vegne av SV i Holmestrand. Hun oppfordrer alle til å prøve seg i et lokalpolitisk verv i løpet av livet.

‒ Det var veldig moro, og veldig krevende. Du blir kjempegodt kjent med kommunen, og du lærer hvor vanskelig det er å være politiker. Det er så mange gode formål og som oftest for lite ressurser.

På videregående var det målsaken som fyrte opp Rustad, som er fra Vestfold.

‒ Samfunnsengasjementet mitt har alltid vært bredt. Jeg hadde bestemt meg for å gå over til nynorsk og fikk lederen for målungdommen på skolen til å ha massemønstring i kantina og sånt. Men det var kanskje mer et uttrykk for at jeg akkurat da var for alt det andre var mot, og omvendt.

Siden 2006 har Rustad jobbet med Komité for kjønnsbalanse i forskning, som arbeider for bedre kjønnsbalanse ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Komiteens hjemmeside driftes av KILDEN. Og til KILDEN kommer Rustad etter halvannet år i Norad, der hun har jobbet med utvikling av forskning og høyere utdanning.

Frigjørende fransk teori

Rustad er opptatt av teori, og mener det er en misforståelse at det er en motsetning mellom teori og praksis.

‒ Jeg ble kjempetent da jeg tok ex-phil, samtidig som jeg alltid har vært veldig samfunnsengasjert. For meg er ikke det en motsetning. Koblingen mellom teori og praksis, eller teori og politikk, gjør politikken bedre, mener Rustad.  

Hun har vært intellektuelt forelsket i Donna Haraway, frustrert over Judith Butler, fått mye igjen av å lese Simone de Beauvoir, og finner Foucaults teorier frigjørende i forhold til mye annen feministisk litteratur.

‒ Han åpner for annerledestenkning og endring, at det er mulig. Og for det ikke-normative, ikke-moraliserende og ikke-dogmatiske. Det er det jeg leser ut av det i hvert fall.

Mer diskusjon og nye nettsider

Rustad er opptatt av forholdet mellom forskning og politikk, og hun ønsker tettere kontakt med forskningsmiljøene som forsker på kjønn rundt om i landet. Det kommer ikke til å gå på bekostning av den uavhengige forskningsjournalistikken som nyhetsmagasinet produserer, understreker hun.

‒ Hittil har KILDEN klart den balansegangen helt fint. Det er høy kvalitet på vår forskningsjournalistikk, vi er ikke noe mikrofonstativ. Og vi tar gjerne en diskusjon, vi tåler en støyt. Vi skal bli enda flinkere til å stimulere til diskusjon.

Harald Eias TV-serie Hjernevask, som ofte kommer opp i debatter om kjønnsforskning, må folk legge bak seg, mener Rustad.

Det er på tide å tørre å vise seg frem igjen.

‒ Jeg er redd for at debatten som fulgte programmet har virket for disiplinerende på forskerne. At de kan ha blitt skremt fra å delta i offentligheten og dele sin kunnskap. Her skal KILDEN være offensive og levere forskningsjournalistikk av høy kvalitet om all den relevante forskningen som pågår.

Til det trengs det også nye nettsider. KILDENs kjernevirksomhet har siden starten i 1999 vært nettbasert, men dagens sider stammer fra 2005 og mangler mange av de mulighetene nyere nettsider har å tilby.

‒ Det er allerede påbegynt et arbeid for nye nettsider, forteller Linda.

‒ Det er helt klart påkrevd, og vi gleder oss til å få det på plass. Nye nettsider vil gi oss bedre mulighet til å åpne for debatt, ta i bruk multimedia-verktøy og produsere enda mer god og variert forskningsjournalistikk. Det vil fortsatt ta litt tid, men nye sider er på vei.