Kristin Skogen Lund er NHO-leder, en anerkjent maktperson og kvinne. Hun lar seg ofte avbilde med kjoler, smykker, øredobber eller andre typisk feminine symboler og tegn.
Tradisjonelt er det gjerne en mann i dress mange ser for seg når vi tenker på en leder. Kan dressens symbolske stilling utfordres av Skogen Lund og andre kvinner i lederposisjoner? Og kan den seiglivete koblingen mellom maskulinitet og autoritet utfordres?
Disse spørsmålene har professorene Agnes Bolsø ved NTNU og Wencke Mühleisen, tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, sett nærmere på.
– Ryggmargsrefleksen der vi stoler mer på den maskuline autoritetens uttrykksformer enn på den feminine ser ut til å være på gli, sier Bolsø.
– Og i et land som Norge, med kvinner i sentrale maktposisjoner, ser vi hvordan kvinnelige ledere når de skal kle seg for makten, ikke bare fritt låner fra maskulinitetens estetikk for å underbygge autoritet, men også benytter seg av feminitetens tradisjonelle tegn, som dermed kan få ny symbolverdi.
Dress = autoritet
I en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning analyserer forskerne fotografier av tre norske kvinnelige ledere fra næringsliv og politikk.
I tillegg til Skogen Lund har de sett nærmere på bilder av tidligere miljøminister Tine Sundtoft og sivilingeniør Margareth Øvrum, som sitter i Statoil-styret.
Politikk og næringsliv er maktfelt hvor kvinner i stor grad har måttet tilpasse klesvalg til den maskuline dresskonvensjonen, ifølge forskerne.
– I organisasjoner forbindes autoritet tradisjonelt med maskulinitet. Det gir noen særlige utfordringer for kvinner som har makt og forventes å ha personlig autoritet, forteller Bolsø.
Nye assosiasjoner til feminine symboler
Forskerne har ikke gjort en representativ analyse av hvordan kvinnelige sjefer kler seg, men bruker tre teoretiske figurer for å diskutere bilder av mektige kvinner.
Bilder av Kristin Skogen Lund diskuteres ved hjelp av et begrep om å feminisere til makten.
På et bilde har Skogen Lund oppsatt hår, øredobber og kjole, og fremstår med tidløs overklassekvinnelighet. På et annet bilde har hun utslått hår, smiler bredt og ser rett inn i kamera, mens hun er ikledd en rød bluse med dyp utringning.
Dette framstår som mer folkelig, ifølge forskerne. De mener at det at en så anerkjent leder som Skogen Lund avbildes på stereotypiske feminine måter, kan være med på å endre assosiasjonene vi har til feminin klesstil.
Kvinner som kopierer menn
«Å passere til makten» er den andre figuren forskerne bruker. Det vil si å kle seg på en måte som kopierer måten de mektigste kler seg på, for eksempel en kvinnelig leder som kler seg i kvinnens versjon av mannens dress. Å tilpasse seg de mektiges klesstil, samtidig som man beholder noen tegn som viser at man tross alt er kvinne, ser ut til å være det vanligste på bilder på konsernledelse-nivå. I dette materialet er bildet av Statoils konsernledelse et eksempel på det.
På et gruppebilde av konsernledelsen i Statoil fra 2014, ser vi siviløkonom Margareth Øvrum som eneste kvinne blant menn. Hun er ikledd dress eller draktjakke. Den eneste kvinnen i Statoils ledergruppe er ikledd den kvinnelige versjonen av dress, men hun har også langt hår og tørkle i stedet for slips. På den måten markerer hun kvinnelige tegn, forteller forskerne.
Ryggmargsrefleksen der vi stoler mer på den maskuline autoritetens uttrykksformer enn på den feminine ser ut til å være på gli.
Kvinnelige tegn
Den tredje figuren omtaler forskerne som «å crossdresse til makten».
Den eneste kvinnen i Statoils ledergruppe er ikledd den kvinnelige versjonen av dress, men hun har også langt hår og tørkle i stedet for slips. På den måten markerer hun kvinnelige tegn.
Crossdresseren, en type betegnelse inspirert av butch-figuren fra de lesbiske miljøene, viser ingen slike symboler.
Eksempelet på den tredje typen er bilder av høyrepolitiker og tidligere klima- og miljøminister Tine Sundtoft. På bildene har hun kort hår og store briller, og på samtlige bilder forskerne analyserer har hun dressjakke med skjorte under. Der hele kroppen er synlig, er hun også iført dressbukse.
– Det mangler bare ett sentralt maskulint symbol i hennes iscenesettelse, nemlig slipset. Sundtofts frisyre, klesstil og kroppsholdning gjør at vi mener at hun er et godt eksempel på det vi velger å kalle å crossdresse til makten, sier Mühleisen og Bolsø.
Den kvinnelige crossdresseren er et relativt sjeldent fenomen innen kvinnelig lederskap, ifølge forskerne. Det kan skyldes at crossdresseren bryter med forventningen om å inkludere markeringer av kvinnelighet – som langt hår, smykker eller sminke – i sin klesstil.
Inspirasjon fra femme-butch-figurene
Forskerne bruker figurer fra de seksuelle subkulturers estetiske univers, altså lesbiske, homofile eller andre skeive miljøer, for å sette ord på mønstrene de finner.
– Siden vi er opptatt av å studere femininitet og maskulinitet, er det nettopp de som ikke så lett har tilpasset seg normen som har tenkt mest på dette. Derfor kommer en del av begrepene fra seksuelle subkulturer, sier Bolsø.
Figuren «å feminisere til makten» er inspirert av femme-figuren fra de lesbiske miljøene på 50-tallet, sier forskerne. Femme-figuren står for den feminine lesbas stil. Femme-figuren kunne fremstå som en streit dame, men ofte i overdreven, seksuell stil.
Figuren «å crossdresse til makten» ser forskerne i sammenheng med butch-figuren fra de lesbiske miljøene på 50-tallet. Butch-figuren betegner den maskuline lesbiskes estetiske stil, «trailerlesben», hun som kunne kle seg og oppføre seg som en mann. Forskerne bruker butch-figuren for å diskutere det å crossdresse eller kle seg i entydig maskuline klær.
Den siste strategien, «å passere til makten» ved å ikle seg sin egen versjon av de mektiges menns klær, er en strategi som blant annet mennesker i koloniserte land har benyttet seg av.
Autoritet med sminke og høye hæler
Forskerne argumenterer altså for at iscenesettelsen ved hjelp av klær og estetikk underbygger kvinners autoritet med både maskulin og feminin estetikk og symbolikk. Både det å feminisere til makten, å passere til makten, og å crossdresse til makten, er strategier som fungerer.
Ifølge Bolsø og Mühleisen er det å koble feminin estetikk til makt, slik bildene av Kristin Skogen Lund er et eksempel på, den mest radikale av de tre figurene.
Det er radikalt fordi det bryter med den tradisjonelle symbolske koblingen mellom kvinnelighet og underordnethet eller passivitet. Klassiske feminine tegn og symboler, som høye hæler, skjørt, smykker, sminke og øredobber, er blitt en del av bildet av autoritet og makt. Slik kan kjønnssymbolikk endres på lengre sikt.
Bolsø understreker at det å endre hva tradisjonelt maskuline og tradisjonelt feminine symboler betyr, er en komplisert og til dels uoversiktlig prosess.
– Det er ikke bare sånn at kvinner kan ta et maskulint symbol og at menn kan ta et feminint symbol og gi det et nytt innhold. Endringer i symbolsk betydning er ikke noe enkeltpersonforetak.
Endringer i symbolsk betydning er ikke noe enkeltpersonforetak.
Maskulinitet og femininitet i endring
– Noen vil tenke at begrepene maskulint og feminint er så tunge størrelser at det er vanskelig å endre betydningen av dem, sier Bolsø.
Forskerne mener likevel å se at det stadig foregår endringer i symbolikken som er knytta til femininitet og maskulinitet.
Også kvinner kan være såkalt maskuline, eller benytte seg av tegn eller symboler som assosieres med maskulinitet.
– De aller fleste vil kjenne seg igjen i at maskulinitet har en symbolsk verdi og uttrykksmåter som ikke nødvendigvis er knytta til bestemte kjønnsorgan eller bestemte kropper, men nettopp er en symbolsk og estetisk størrelse som er løsrevet fra mannskroppen og kan brukes av deg og meg, sier Bolsø.
En kvinne kan i vestlige samfunn problemløst gå i dress, selv om det har vært ansett for å være et maskulint plagg, eller hun kan gå i bukse, som for omtrent hundre år siden ble ansett for å være et så maskulint plagg at kvinner ville bli stigmatisert om de brukte det.
– Forskere har vært opptatt av maskulinitetens prominente stilling som markør for autoritet og makt og dens estetiske utbredelse mellom folk lenge. Men når vi forsker på dette, står vi også i fare for å reprodusere det maskulines betydning i makthierarkiene, sier Bolsø.
– Og selv om vi ser at også kvinner kan bruke maskuline tegn og symboler til å underbygge sin autoritet, beholder vi i stor grad oppfatningen av maskuline tegn som noe autoritativt og feminine som noe relativt maktesløst.
Les også: Kjønnsforskjeller i ledelse er en myte
Ikke en studie av konkrete kvinners klesstil
– Hvorfor er det viktig å forske på og å analysere mektige kvinners klesstil?
– Vi har ikke har forsket på mektige kvinners klesstil. Vi diskuterer autoritet, maskulinitet og feminitet ved hjelp av noen eksempler på bilder av kvinner. Dette er en diskusjon om symboler. Vi har ikke ambisjon om å si noe om hvordan mektige kvinner kler seg.
Allikevel er det nettopp det næringslivskvinnene diskuterer, når Bolsø holder foredrag for dem med utgangspunkt i artikkelen.
– Det blir blant kvinnene straks en diskusjon om hvordan de faktisk kler seg og hvilke erfaringer de har. Selv om mitt opplegg da handler om kjønnssymbolikk og autoritet, går assossiasjonene til hva folk faktisk gjør.
Om det er viktig å forske på og analysere mektige kvinners klesstil har ikke Bolsø tenkt så mye på.
– De kler seg veldig forskjellig seg i mellom, og de preges av hvilken bransje de er i, om de skal i viktige møter og i hvilke typer møter og så videre. Å studere dette er et helt annet prosjekt, som kan gjøres på en både interessant og viktig måte.
Referanse: Bolsø, Agnes og Mühleisen, Wencke: Framstillinger av kvinner kledd for makt, Tidsskrift for norsk kjønnsforskning, Årg. 39, Nr. 3-4, 2015.
