Det slår Roger Ekeberg Henriksen fast i sin doktoravhandling, nylig avlagt ved Universitetet i Bergen.
– Studien kan ikke fastslå at det ene fører til det andre. Men de som rapporterer om misnøye i parforholdet sitt, rapporterer også oftere om sykdom under svangerskapet, og hos barnet i første leveår.
– Sammenligner du den gruppen gravide som har lavest tilfredshet med den som har høyest tilfredshet, er det mer enn dobbelt så stor risiko for å bli syk for personer i den første gruppen.
Henriksen påpeker at det er det er et stort sprang mellom gruppene.
Generelt har de som besvarer studien høyere utdannelse og inntekt enn gjennomsnittet i landet. De er også over snittet fornøyde i sine parforhold. Men ettersom studien er så stor, er alle samfunnsgrupper representert.
Og for barna er sammenhengene enda klarere enn for de gravide. Henriksen så på forekomst av åtte ulike infeksjonssykdommer, fra forkjølelse til mageinfluensa og ørebetennelse. Hos barn på opp til seks måneder, var forekomsten av alle åtte infeksjoner forhøyet når mødrene hadde lav partilfredshet.
Vedvarende stress
I avhandlingen viser Henriksen til stressforskning for å forklare sammenhengene mellom dårlige relasjoner og fysisk sykdom.
– Forskning på relasjoner har vært veldig opptatt av de psykologiske faktorene, som depresjon og livskvalitet. Dette er selvsagt viktige og relevante utkommemål. Men da jeg jobbet med mastergraden min, som dreide seg om sjenerthet og somatiske sykdommer, ble jeg overrasket over hvor direkte dette med sosial isolasjon og ensomhet virker på fysiologien.
– Du har en psykisk opplevelse, men hvordan kan dette bli en sykdom som gjør at du spyr eller har feber eller hoste? Det er en spennende vei. Hvis utgangspunktet er at stress kan gjøre oss syke, har vi lenge sett at det er individuelle forskjeller, og at sosial støtte er viktig for dette.
Stressresponser er helt naturlige for kroppen. De gjør oss for eksempel i stand til å mobilisere raskt for å unngå farer. I slike situasjoner vil noen kroppsfunksjoner prioriteres foran andre, og særlig blir hjernen tilgodesett energi når vi stresser. Når stressresponsen overføres til fosteret under graviditeten, mener evolusjonsforskere at dette er med på å forberede fosteret på verden utenfor.
Men det er ikke naturlig å forbli i en stresset tilstand. Da kan blant annet immunsystemet vårt nedprioriteres, slik at vi blir mindre motstandsdyktige mot infeksjonssykdommer fra bakterier og virus. Og det er denne effekten Henriksen tror slår inn i hans studier.
– Du har en psykisk opplevelse, men hvordan kan dette bli en sykdom som gjør at du spyr eller har feber eller hoste?
– Ser man på hjerneforskning og annen forskning på fysiologiske mekanismer, viser det seg at det å ha en partner som er forutsigbar og støttende, kan være avgjørende for ens evne til å takle stress. Motsatt kan stressresponser oppstå ved fravær av sosial støtte.
Mor-barn-undersøkelsen
Avhandlingen baserer seg på Mor-Barn-studien, en helseundersøkelse som siden 1999 har samlet inn data fra mødre og deres barn. Studien av infeksjonssykdommer hos gravide inkluderer drøyt 67.000 kvinner. Studien av infeksjonssykdommer hos barn, inkluderer nær 91.000 kvinner og drøyt
100.000 barn.
For å måle partilfredshet, har kvinnene i undersøkelsen svart på hvor enige eller uenige de er i ti påstander, blant annet: «Min partner og jeg har et nært forhold.» «Jeg tenker ofte på å avslutte forholdet.» «Jeg har vært heldig i valg av partner.» Deretter er en snittverdi av spørsmålene beregnet og brukt i analysene.
– Det er et relativt godt validert instrument, sier Henriksen.
– Funnene bygger på mødrenes egenrapportering av sykdom hos seg selv og barna. Er det fare for at dette er en vesentlig feilkilde?
– Det finnes forskning som viser at mødre som ikke har det så bra, er litt raskere til å rapportere symptomer hos barna enn andre. Men det er grunn til å tro at det er en klar sammenheng her, ikke minst fordi vi så et konsekvent mønster, forklarer Henriksen.
Les også: Med fosteret i fokus blir kvinnekroppen en beholder
Les også: Rus i svangerskapet - guttefostre mest utsatt for skader
Kunnskapshull
Og tidligere studier har vist tilsvarende sammenhenger. I 2011 publiserte danske forskere en studie av alle danske barn født fra 1977 til 2004. De så på hvilke barn som var blitt innlagt på sykehus med infeksjoner, i første leveår og senere. I tillegg så de på forekomsten av stressende livshendelser (som tap av et barn eller partner, eller skilsmisse) hos mor før og under graviditeten.
De fant en stor overlapp mellom mors opplevelser og barns risiko for sykehusinnleggelser. I første leveår hadde barn som ble eksponert for stressende livshendelser under svangerskapet 67 prosent høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus med infeksjonssykdom enn ikke-eksponerte barn. Risikoen for infeksjonssykdommer avtok ettersom barna ble større, og den var også langt lavere for barn av mødre som var utsatt for stressende livshendelser før graviditeten begynte.
– Misnøye med en partner under graviditet bør ha status som en risikofaktor i reproduktiv helse.
Ingen av studiene kan slå fast om det virkelig er snakk om biologiske effekter eller andre faktorer som virker mer indirekte inn på helsen. Men Henriksen håper ytterligere forskning på feltet kan bidra til å fylle et kunnskapshull.
– Vi har lenge vært klar over at stress kan ha en negativ påvirkning på helsen, og det er viktig å få frem at sosiale relasjoner er minst like relevante som andre forhold. Det gjelder både samlivskvalitet og sosial støtte fra venner og familie. Dette kan jo i mange tilfeller være enkelt å gjøre noe med også.
– Denne undersøkelsen handler om mor og barn, men bør det ikke også forskes på menn i denne sammenheng?
– Jovisst. Det er observert noen veldig interessante forskjeller mellom menn og kvinner, der menn generelt rapporterer færre helseplager enn kvinner, men knekker desto hardere sammen når den emosjonelle sosiale støtten – som ofte kun kommer fra partneren - forsvinner.
Folkehelseperspektiv
Henriksen ønsker ikke å bidra til økt bekymring for gravide, men mener betydningen av parrelasjonen er noe helsepersonell bør gjøres oppmerksomme på.
– Hvis man er klar over at man har mye stress i livet og få gode relasjoner, bør det følges opp. Man kan gjerne ta det opp med jordmor eller fastlege.
Han mener også funnene er interessante i et folkehelseperspektiv.
– Det vi også må ha med oss er at dette er sykdommer som er harmløse for de fleste, men i et befolkningsperspektiv er det forskning som viser at infeksjoner i svangerskapet kan føre til komplikasjoner og sykdom senere, sier Henriksen.
– Misnøye med en partner under graviditet bør ha status som en risikofaktor i reproduktiv helse.
Kilder: Societal Relationships, Stress and Infection Risk in Mother and Child, Roger Ekeberg Henriksen, Universitetet i Bergen, 2016
Prenatal Stress and Risk of Infectious Diseases in Offspring, Nielsen et al., American Journal of Epidemology, nr. 9 2011.