– Idrettshistorien er generelt veldig mannsdominert, og kvinneidretten blir ofte oversett i et historisk perspektiv. Dette gjelder i særlig stor grad idretter som tradisjonelt er forbundet med menn og maskulinitet, som for eksempel boksesporten, sier Anne Tjønndal.
Hun mener det er flere gode grunner til å skrive kvinneboksingens historie i Norge.
Mannsdominert
– Selv om boksing er en mannsdominert idrett, betyr ikke det at kvinner ikke bokser, eller er aktive som trenere og ledere i boksing, påpeker hun.
Tjønndal har likevel måttet grave dypt i arkivene for å finne tekster til sin dokumentanalyse. Det skriftlige materialet som finnes om kvinneboksingens historie er heller spinkelt. Hun har lest alt fra gamle årsrapporter i lokale bokseklubber og Norges bokseforbund (NBF) til sportsjournalistiske artikler om kvinneboksing.
– Kvinner har vært ekskludert og marginalisert i boksingens historie. Mye fordi idretten er bygd på maskuline tradisjoner, forteller Tjønndal.
– Det blir ikke ansett som passende for kvinner å slå. Folk forbinder ikke de kvalitetene som er knyttet til boksing med femininitet. I tillegg har boksing vært tett knyttet til mannsdominerte områder i samfunnet, som krig og militæret.
I Skandinavia
Boksing er en mannsdominert idrett både i Norge og internasjonalt. Tjønndal mener man kan trekke klare paralleller til kvinnekampens historie og til at kvinneboksingen har hatt en spesielt sterk historie i Skandinavia.
Kvinnekampen har påvirket både idretten og boksingen positivt.
– Kvinnekampen har påvirket både idretten og boksingen positivt. Likestillingen har kommet langt i Skandinavia sammenliknet med resten av verden. Også når det gjelder boksing.
Tjønndal trekker også frem den store idrettsrevolusjonen på 1970- og 80-tallet, som la press på mannsdominerte idretter og gjorde idretten generelt mer inkluderende. Tilgangen på sportsgrener for allmennheten ble betydelig utvidet, og kvinner fikk tilgang til flere sportsgrener som tidligere var forbeholdt menn.
– Også kjønnskvoteringen har vært sentral for kvinneboksingen, fordi den var så konkret og derfor enkel å forholde seg til for idrettsforbundet og Norges bokseforbund, mener hun.
– Loven tvinger kvinner inn i lederroller, både lokalt og sentralt. Dette har helt klart brøytet vei for flere kvinnelige utøvere.
Les også: Vil ikke være pingler
Sterke kvinner
Det er vanskelig å komme utenom Cecilia Brækhus, som har hatt stor effekt på synet på kvinneboksing.
– Brækhus har gitt kvinneboksingen et ansikt, og har helt klart vært viktig for jenter som har lyst til å bokse, mener Tjønndal.
Men det er flere sterke kvinner i norsk kvinneboksings historie. Tjønndal trekker frem Helga Risøy, som vant Norway Box Cup i 1988 og var en av de første pionerene for kvinneboksing i Norge og internasjonalt.
– Risøy representerte Norge i den første uoffisielle boksekampen for kvinner i Sverige i 1988, hun var første kvinnelige komitémedlem i NBF, og kjempet for kvinners rettigheter i boksing hjemme og internasjonalt, forteller hun.
Brækhus har gitt kvinneboksingen et ansikt.
Risøy måtte dra til USA for å bokse fordi profesjonell boksing ikke var lovlig i Norge på 1990-tallet. Samtidig fortsatte man med uoffisielle amatørmesterskap i Norge.
– På 1990-tallet vokste det fram mange norske talenter innenfor kvinneboksing. Henriette B. Kitel markerte seg spesielt med flere medaljer i internasjonale mesterskap.
En annen viktig skikkelse som Tjønndal trekker frem i artikkelen, er svenske Bettan Andersson. Hun bidro blant annet til at svenskene ble de første til å legalisere amatørboksing for kvinner. Hun ble også første kvinnelige styremedlem i det internasjonale bokseforbundet (AIBA).
Tjønndal forteller at etter flere uoffisielle mesterskap for kvinner på nittitallet, ble det første offisielle Norgesmesterskapet for kvinnelige amatørboksere holdt i 2000. I 2001–02 fikk kvinner delta i EM og VM.
– Dette fikk også positive konsekvenser for norsk kvinneboksing.
Men likestillingskampen har fortsatt møtt motbør.
– Så sent som i 2009 foreslo det internasjonale bokseforbundet at kvinner skulle bokse i skjørt under OL i 2012, forteller Tjønndal.
– Forslaget gikk heldigvis ikke gjennom.
Les også: Sterke gutter - tynne jenter
Olympisk gren
I 2012 ble kvinneboksing også innlemmet som gren i Olympiske leker, men med visse forbehold.
– Kvinner fikk delta i Sommer-OL i London 2012 i tre vektklasser, mens de egentlig bokser i ti. Det samme gjelder i dag. Dette begrunnes blant annet med at IOC ikke vil ha for mange utøvere i OL, sier Tjønndal.
Menn får derimot delta i ti vektklasser.
For noen år siden besluttet AIBA å fjerne hjelmen for senior herrer fordi det er tryggere.
– Det ble lagt fram et forslag om at mennene kunne delta i færre klasser mot at kvinnene fikk delta i fler, men dette ble aldri en reell debatt hos IOC og AIBA.
Kvinneboksingen rammes også av den generelle kritikken mot boksing, som er den samme på tvers av kjønn.
– For noen år siden besluttet AIBA å fjerne hjelmen for senior herrer fordi det er tryggere, forteller Tjønndal.
Avgjørelsen er omstridt, men AIBA støtter seg til studier som har vist økt antall akutte hjerneskader i boksekamper ved bruk av hjelm, og mener derfor hjelm gir falsk trygghet.
– Derfor er det et paradoks at kvinnelige boksere fortsatt må bruke hjelm. Argumentet er at man ikke vet nok om hvorvidt effekten er den samme på kvinners hjerner når de bokser.
Tjønndal er selv bokser, og er glad for at kvinnene fortsatt bokser med hjelm. – Jeg vet ikke om jeg vil fortsette å konkurrere om hjelmen blir fjernet for kvinner, sier hun. Blant boksere og trenere er det uenighet om denne avgjørelsen. Noen hyller den og andre er kritiske.
– Personlig er jeg kritisk til studiene AIBA referer til. Jeg bekymret for om dette er et markedsfenomen, at boksingen er mer salgbar uten hjelm.
Les også: Fotball på høye hæler
Møter motstand
Tjønndal peker på at boksing alltid har møtt motstand i Norge.
– Mange hevder at kvinners inntog i bokseringen har påvirket synet på boksing positivt gjennom å «normalisere» synet på boksing som idrett, sier hun.
– Hvorvidt dette stemmer er vanskelig å si. Synet på boksing som en voldelig og barbarisk sport for menn, er fortsatt utbredt, noe som også er tydelig i dag, når debatten om proffboksing går for fullt.
Hun mener årsakene til at proffboksing i dag er tillatt i Norge, er mange og sammensatte.
– Populariteten, imaget og den uslåelige sportslige suksessen til Cecilia Brækhus har nok hatt betydning. Likevel er det sentrale aktører i norsk boksing som har jobbet lenge og hardt for å få opphevet forbudet mot proffboksing i Norge, arbeid vi nå høster fruktene av.
For meg handler opphevingen av forbudet mot proffboksing mest om retten til å bestemme over egen kropp.
Ifølge Tjønndal, er det dessuten nærliggende å tro at den «blå-blå» regjeringen har vært en forutsetning for å få gjennomslag for opphevingen av forbudet.
– Personlig håper jeg at opphevingen av forbudet mot proffboksing i Norge kan bidra til å destabilisere noen av mytene og stereotypiene som ofte forbindes med kampsport og kampsportutøvere, som boksing og boksere, understreker hun.
Hun er også opptatt av rekruttering til amatørboksing på alle nivåer; både barn, ungdom og voksne mosjonister.
– For meg handler opphevingen av forbudet mot proffboksing mest om retten til å bestemme over egen kropp. Enkeltpersonene som velger å bygge en karriere i bokseringen vet selv hvilke risiko det innebærer, på lik linje med alle andre profesjonelle idrettsutøvere.
Tjønndal mener kvinneboksing i Norge i dag på mange måter er likestilt med herreboksing.
– Norges Bokseforbund har vært flinke til å tilrettelegge for vekst og utvikling for kvinneboksere, og da spesielt ungdom og junior, de siste årene. Likevel er det fortsatt mye som gjenstår med tanke på likestilling i lederroller innen norsk boksing. Det er fortsatt svært få kvinnelige dommere, trenere og ledere i norske klubber.
Kilder: Tjønndal, A: «The History of Women’s Boxing in Norway», i Sport History Review, 2016, 47, 3–25, «The Inclusion of Women’s Boxing in the Olympic Games: A Qualitative Content Analysis of Gender and Power in Boxing» i Qualitative Sociology Review, Volume XII Issue 3 og «Kjønn som sparringspartnere» i Tidsskrift for kjønnsforskning, 2016, nr. 3–4-2016, årg. 40, s. 186–202.
Amatørboksing, eller olympisk boksing som det nå heter, er arrangert i regi av Det internasjonale bokseforbundet AIBA. Her bruker man tykkere hansker enn i profesjonell boksing, og hjelm for kvinner, ungdom og junior, mens menn ikke bruker hjelm. Utøvere får ikke betalt for å gå kamper og de beste utøverne i verden konkurrerer mot hverandre i VM og OL.
Profesjonell boksing blir arrangert av flere ulike forbund og bokses med tynnere hansker og uten hjelm for både kvinner og menn. Utøvere får betalt for å gå kamper. Hvem som møter hvem avhenger av mange faktorer, blant annet hvilket bokseforbund utøveren tilhører og kommersielle interesser.
Anne Tjønndal er stipendiat ved fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet. Hun forsker på innovasjon i idrett, fysisk aktivitet og folkehelse, med vekt på endring og nye tanker som kan bidra til økt inkludering.