Løsningen på kjønns­paradokset i sikte?

Artikkelen ble først publisert av kifinfo.no

– De to sentrene vi valgte å finansiere, pekte seg ut i svært positiv forstand. Vi ser veldig frem til å følge med på arbeidet de gjør, og er veldig glade for å kunne finansiere akkurat disse to, forteller Marianne Røgeberg ved NordForsk.

Forskningssentrene hun sikter til er de nylig annonserte mottakerne av NordForsk-bevilgningen på sammenlagt 41,8 millioner norske kroner – midler som ble utlyst i desember i fjor under tittelen «Solving the Gender Paradox». Kjønnsparadokset det siktes til er de nordiske landenes middelmådighet i verdenssammenheng når det gjelder kjønnsbalanse innen forskning og innovasjon – til tross for at disse landene skårer høyt på svært mange andre likestillingsfaktorer.

Etter en grundig evaluering landet komiteen på to søkere som deler finansieringen mellom seg: Den ene er NORDICORE ved Institutt for samfunnsforskning, som skal ledes av Mari Teigen og Liza Reizel, og som har fått bevilget 21,8 millioner kroner. Den andre mottakeren er «Beyond the Gender Paradox: Women’s Careers in Technology-Driven Research and Innovation In and Outside of Academe», som ledes av Gabriele Griffin ved Uppsala universitet og har fått en finansiering på 20 millioner kroner. Prosjektene skal ha en varighet på fem år.

Forventer gode svar fra nye sentre

– Det er forsket mye på kjønnsubalanse i akademia og forskning. Hva er spesielt med dette initiativet fra NordForsk?

– I utlysningen etterspurte vi spesielt handlingsorientert forskning som skal kunne bidra til konkrete løsninger på problemene, forteller Røgeberg.

– Målsettingen er blant annet å ta skrittet videre «fra policy til action», og skape kunnskapsgrunnlag som kan bidra til politikkutvikling og merkbar forandring. Det finnes mye god forskning som analyserer og påpeker utfordringene, og dette er selvfølgelig også veldig viktig, sier hun.

– Men her ønsker vi å gå et skritt videre mot reell endring. Derfor ble anvendt forskning og handlingsorientering spesielt vektlagt i evalueringen av søknadene.

– Akademia er ikke noe særegent

Mari Teigen fra Institutt for samfunnsforskning er glad for tildelingen, og tror det nye forskningssenteret hun skal lede, kan bidra med verdifulle perspektiver.

– Det er flott å få denne støtten, og vår hovedidé i dette prosjektet er å bruke kunnskapen vi allerede har om kjønnsdeling på arbeidsmarkedet generelt, og anvende oss av disse perspektivene på kjønn i akademia-forskningen, forteller Teigen, som er leder for CORE – kjernemiljø for likestillingsforskning, som i særlig stor grad forsker på likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

Eksellenssenteret NORDICORE blir en del av COREs satsinger.

– Det har foregått forskning på kjønnsbalanse i akademia i mange år nå, og det har skjedd veldig mye spennende på feltet. Men vi tror det også vil være veldig interessant å utfordre feltet litt – ved ikke å se på akademia som et særegent og spesielt område for kjønnsulikhet, men heller trekke med oss innsikter fra den bredere forskningen om kjønn i organisasjon og arbeidsliv, sier Teigen.

– Generelt har vi alt for liten systematisk kunnskap om hvilke tiltak som virker og hvilke som ikke virker, sier prosjektlederen. Samtidig finnes det etter hvert mye kunnskap om hvordan for eksempel familieetablering ofte faller sammen med kritiske perioder i karriereløp, med ulike konsekvenser for kvinner og menn, fortsetter hun.

– Vi tror at det generelle og det spesielle ved akademiske karrierer vil bli bedre forstått ved å trekke veksler på kunnskap fra flere områder av arbeidslivet – ikke minst for å utvikle strategier for å fremme en ønsket likestillingsutvikling.

Kompetansen på det generelle arbeidslivet var da også en av hovedårsakene til at NORDICORE-prosjektet vant den ene delen av potten, forteller Marianne Røgeberg:

– Panelet og ekspertene som vurderte søknadene, la særlig vekt på NORDICOREs fokus på arbeidsliv, og dessuten på de globale perspektivene og kompetansen de har på andre land og andre velferdssystemer enn det nordiske. Vi tror det kan være et stort potensial for ny kunnskap herfra.

Norden i front på teknologi

Den andre mottakeren av NordForsk-midlene kommer til å se nærmere på et felt som fortsatt er svært mannsdominert, men som i økende grad inntas av kvinner: teknologibasert forskning og innovasjon både i og utenfor akademia.

– Vi skal utforske hvordan endringer på teknologifeltet – både i forskningssektoren og ellers på arbeidsmarkedet – påvirker kvinners karriereutvikling, forteller Gabriele Griffin, som er professor i genusvetenskap ved Uppsala universitet og prosjektleder for det nyfinansierte eksellenssenteret «Beyond the Gender Paradox».

Senteret samarbeider med forskere fra Tampere universitet i Finland og det norske instituttet Vestlandsforskning, og skal også undersøke kvinners karrieremuligheter på nye felter på arbeidsmarkedet, som e-helse og såkalte digital humanities  – forskning og innovasjon som foregår i skjæringspunktet mellom teknologi, IT og humanistiske fag.

– Det finnes lite kunnskap om kjønn og kjønnsbalanse innen disse feltene i dag, sier Griffin.

– Men de nordiske landene er i front når det gjelder utvikling av arbeidsplasser innen både e-helse og eksempelvis spillindustrien, som er en del av digital humanities. Det er dette vi skal forske på, og vi kommer til å undersøke både akademia og arbeidsmarkedet utenfor akademia, forteller professoren.

– Det er et veldig spennende prosjekt, og vi gleder oss til å legge frem funnene våre når den tiden kommer.

Høye forventninger

Marianne Røgeberg forteller at «Beyond the Gender Paradox» overbeviste komiteen blant annet på grunn av de nye, relativt uutforskede feltene.

– Det er veldig interessant å se nærmere på kvinners rolle på disse arbeidsmarkedene som tradisjonelt har vært veldig mannsdominerte, men som gjennomgår store endringer. Hva er kvinners rolle i disse prosessene, hvordan posisjonerer de seg? I tillegg anlegger forskningsgruppen et bredt perspektiv og skal også forske på effektene av digitalisering og teknologisering innen tradisjonelt kvinnelige arbeids- og forskningsområder, noe som også er svært interessant, sier Røgeberg.

– Vi syntes også at dette prosjektet supplerer NORDICORE veldig bra når det gjelder tematikk: teknologisering, innovasjon og tverrfaglige felter som digital humanities, legger hun til.

Forventningene er store til de to nye forskningssentrene, kan Røgeberg fortelle:

– Vi har store forventninger til hva disse to sentrene kan bidra med av kunnskapsutvikling og nye grunnlag for konkrete tiltak, og vi er veldig glade for at vi fikk inn så mange sterke søknader. Alle søknadene var gode, men disse to var eksepsjonelle. Vi er glade for at vi kunne finansiere begge.

Finansieringen av de to forskningssentrene strekker seg over fem år. Begge skal legge frem prosjektene og videre arbeid på konferansen Gender Summit i Brussel den 8. og 9. november.