Da dronning Sonja besøkte Jordan forrige uke, viste hun til at kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt større innvirkning på norsk økonomi enn olje og gass til sammen. Vi står overfor store samfunnsendringer, som digitalisering, det grønne skiftet og behov for en bærekraftig utvikling. Og det haster. Innovasjon inngår som del av løsningen. Hva om vi hadde lykkes i å mobilisere flere kvinner til å arbeide med innovasjon?
Vi vet at roboter som utvikles reproduserer stereotype forståelser av kjønn.
Hittil har innovasjon stort sett gått under likestillingsradaren. En av grunnene kan være at innovasjon fortsatt blir forbundet med mannsdominerte områder som teknologi og det å etablere nye bedrifter. Tall fra Patentstyret viser at kvinner utgjorde kun 6,3 prosent av patentsøkte oppfinnelser i 2019. Så det stemmer at flest menn tar ut patenter og er gründere. Menn mottar også mest støtte til innovasjonsrettede prosjekter. Den oppdaterte Oslomanualen fra 2018 definerer innovasjon bredere, slik at man forstår innovasjon som nye måter å ta i bruk produkter og prosesser på, uten å knytte det til kommersialisering og økonomisk verdiskaping. Det betyr at innovasjon kan omfatte for eksempel forbedringer i samfunnet og endringer i organisasjonsformer. Flere tar til orde for at en romsligere forståelse av hva innovasjon er, vil åpne for en større deltakelse av kvinner.
Les også: Kjønnsblind forskning på innovasjon
Må unngå kjønnsdelt innovasjon
Espen Solberg, forsker ved NIFU, sier til kifinfo at innovasjon, i en moderne form, er noe langt mer enn kun å fokusere på økonomisk vekst. Nye måter å organisere samfunnet og utvikle tjenester for offentlig sektor på, men også forskning innen blant annet humaniora og samfunnsvitenskap som bidrar til endringer i samfunnet, er viktige former for nyskaping.
Det høres lovende ut. Men det er en utfordring at innovasjonsprosessene kan ende opp med å reprodusere det kjønnsdelte studie- og arbeidsmarkedet.
Hvert tredje år utgir EU-kommisjonen publikasjonen She Figures, som viser hvor langt man har kommet i arbeidet for likestilling i forskning og innovasjon. Den siste utgivelsen har tall fra 2018. Den viser at kvinner deltar i langt mindre grad i innovasjonsprosesser enn menn. Dette er ikke overraskende. Mer uventet er det at Norge har langt færre kvinnelige deltakere enn gjennomsnittet i Europa. Vi har med andre ord en ekstra jobb å gjøre her til lands.
Skal likestilling i innovasjonsarbeidet handle om å innlemme områder der kvinner allerede er, eller at næringslivstung og teknologidreven innovasjon må arbeide for å tiltrekke seg flere kvinner? Jeg mener det er mulig å gjøre begge deler, men hva man velger vil avgjøre innretningen på tiltak og ikke minst hvem som skal ha ansvar for å iverksette dem.
Kjønnsperspektiver er avgjørende
Vi vet at algoritmene til Facebook målretter annonser basert på kjønn. Vi vet at teknologi som skal gjenkjenne ansikter ikke like lett fanger opp mennesker med mørk hud, transkjønnede eller kvinner med sminke. Vi vet at roboter som utvikles reproduserer stereotype forståelser av kjønn. Ifølge Tereza Kuldova, forsker ved OsloMet, er det lite rom for å stille kritiske spørsmål til teknologi i Norge. Likestilling, og koblingen kjønn og innovasjon, blir som regel omtalt som kvinners deltakelse, og man snakker langt mindre om selve innholdet. Men kanskje er det i selve teknologiutviklingen det brenner mest?
Vi bør ikke vente på kjønnsbalansen før vi utvikler virkemidler for å innlemme kjønnsperspektiver i innovasjonens innhold.
Enkelte hevder at flere kvinnelige forskere vil føre til mer forskning med kjønnsperspektiver på forskningen. Hvis vi overfører dette til innovasjon, handler det om at et kjønnsperspektiv på innovasjon automatisk vil komme dersom flere kvinner innoverer. Men vi vet at det ene ikke nødvendigvis følger av det andre. Digitaliseringen av arbeids- og hverdagsliv er allerede i full gang. Vi bør ikke vente på kjønnsbalansen før vi utvikler virkemidler for å innlemme kjønnsperspektiver i innovasjonens innhold. Forskere viser at vi allerede er seint ute.
For lite kunnskap om kjønn og innovasjon
Høsten 2019 lanserte regjeringen en handlingsplan for kvinnelige gründere. Den beskriver likestillingsutfordringene i innovasjonsfeltet.
Regjeringen skisserer en rekke tiltak, primært for å innhente mer kunnskap. Det er forståelig, for det mangler en samlet oversikt over forskning på kjønn og innovasjon og hvilke tiltak som er igangsatt for å bedre forholdene. Jeg mener at de som faktisk tilrettelegger for innovasjon, som Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Selskapet for industrivekst, og forskningsinstitusjonene og næringslivet, sammen må ta et krafttak for å hente fram mer kunnskap om likestilling og hele innovasjonsfeltet i all sin bredde.
