Da Berit Schei var nyutdannet gynekolog tidlig på 1980-tallet, så hun hvordan en voldtatt ung kvinne ble «avhørt». Den mannlige overlegen ba kvinnen om å kle seg naken for at han skulle granske henne, noe han gjorde uten ett trøstende ord.
– Da bestemte jeg meg for at en kvinne aldri skulle behøve å oppleve dette igjen, sier Schei, som hører like rystet ut i dag som den gangen.
På legestudiet lærte hun null om kvinnemishandling, i lærebøkene sto det ingenting.
Les også: Kritiserer regjeringens satsing på kvinnehelse
Mye ugjort
Berit Schei var Norges eneste professor i kvinnehelse fra 1998 og fram til 1. november i år. Nå er hun professor emerita ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU i Trondheim – og har tusen baller i lufta samtidig som hun egentlig skal trappe ned. Fram til 2025 leder hun et stort prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektgruppa består av både helsearbeidere og samfunnsvitere, og er forankret innen helsevesenet i Nepal. De skal forske på hvordan gravide kvinner som er utsatt for vold, best kan beskyttes.
Det aller viktigste jeg har gjort er likevel å veilede og rekruttere yngre forskere.
Hyllene bak kontorpulten der hun sitter er fylt opp av permer i ulike farger, og fra et hjørne velter en irrgrønn monsteraplante ut. Berit Schei snakker energisk og noterer flittig på en blokk under hele det digitale intervjuet vårt, ting hun kommer på som hun må få gjort.
– Jeg unner jo egentlig ingen stillingen jeg har hatt, for den skal dekke så mange aspekter.
Samtidig er hun fortsatt litt sjokkert over at professoratet ikke videreføres, hun mener det er viktig at noen har et overordnet ansvar for å følge med på at kvinnehelse-perspektivet ikke glipper. Mye medisinsk kunnskap bygger fortsatt på mannen som norm, og likestilling og hvordan kvinners helse prioriteres, henger sammen, mener Schei.
Ny utredning
Professoratet i kvinnehelse ble etablert som følge av norgeshistoriens hittil eneste offentlige utredning (NOU) om kvinners helse. Utredningen fra 1999 het «Kvinners helse i Norge» og avdekket ifølge nettstedet kjonnsforskning.no «gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv i medisinsk forskning».
Regjeringen har nå bestemt at en ny NOU om kvinners helse skal være ferdig sommeren 2022. Schei mener det da blir viktig å se på hvordan de ulike universitetene skal videreføre kvinnehelse.
Som professor har hun sikret økonomiske midler til et bredt spekter av forskningsprosjekter.
– Det aller viktigste jeg har gjort er likevel å veilede og rekruttere yngre forskere. Mange har etter hvert blitt professorer og forhåpentligvis får de fortsatt muligheten til å forske på kvinnehelse, sier Schei.
Les også: Forskning på kvinners helse er viktig
Klassereisen
Som barn var det å studere en fjern drøm for henne. Ingen i familien hadde høyere utdanning, faren var revisor, moren hjemmeværende, og slekta besto ellers av arbeidere og bønder.
Ingen er for abort, men vi må ha en løsning for at kvinner ikke skal bli skadet i forbindelse med svangerskap.
Da hun var tenåring, leste hun om barnelegen Albert Schweitzer som dro til Afrika, og hun ville gjøre som han. Rådgiveren fra gymnaset mente at legeyrket innebar altfor lange arbeidsdager for en kvinne, og som lege kom hun aldri til å bli gift. Han foreslo derfor sosionomyrket.
Rett til å bestemme
I studietiden engasjerte Schei seg særlig for en av 1970-tallets store kvinnepolitiske saker: retten til selvbestemt abort. Strevet ga resultater, for i 1978 vedtok Stortinget loven om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke.
– Ingen er for abort, men vi må ha en løsning for at kvinner ikke skal bli skadet i forbindelse med svangerskap, sier Schei.
Hun var også med å etablere Medisinernes seksualopplysning (MSO). De reiste rundt på skoler for å veilede sjenerte lærere om hvordan de best snakket med elevene sine.
Kvinner i verden
Hun ble aldri barnelege, men ut i verden kom hun seg. Berit Schei har sett mye urettferdighet i løpet av karrieren, hun har sett kvinnekroppen bli omgjort til slagmark. Hun har vært i undersøkelsesrom «du ikke kan tenke deg» og på fødestuer med kakerlakker. I 1982 arbeidet hun i en palestinsk flyktningleir i Sør-Libanon da Israel invaderte og bombet landet. Tolv år senere, var hun engasjert av Norsk Folkehjelp ved en klinikk for voldtatte kvinner under borgerkrigen i Bosnia.
Å være kvinne i medisinen betyr ikke automatisk at en tar «kjønnsbrillene» på.
– Når du spør meg nå, så har jeg så mange bilder i hodet mitt som jeg egentlig ikke kan ta fram, for da bare begynner jeg å gråte, sier hun og blir stille et øyeblikk.
At mødredødeligheten har sunket i flere afrikanske land er ifølge Schei blant positive ting som har skjedd. Hun trekker fram et av forbildene sine, den egyptiske professoren i gynekologi Mahmoud Fathalla.
– Han har sagt at kvinner dør ikke fordi de har sykdommer som ikke kan behandles, men fordi samfunnet ikke verdsetter livene deres nok.
Fathalla var i mange år leder av den internasjonale gynekolog-organisasjonen FIGO, hvor også Schei var aktiv.
Les også: Den kompliserte kvinnekroppen
Med kjønnsbriller
– Det hjelper å være kvinnelig lege for å sette seg inn i en kvinnelig pasients situasjon, men å være kvinne i medisinen betyr ikke automatisk at en tar «kjønnsbrillene» på, sier Schei.
Hjerteforskningen er ett eksempel der kvinner og menn har blitt behandlet likt, selv om hjertene er ulike. Dette har rammet kvinnene, fordi mannen tradisjonelt har vært normen i forskningen.
Fra 2021 får alle i Norge over 55 år tilbud om å undersøkes for tarmkreft.
– Effekten av undersøkelsen er trolig langt høyere for menn, men dette informeres det ikke om, sier Schei, lettere oppgitt.
Som gynekolog har hun tegnet et engangsskjørt, en nyskapning som hun har foreslått for et innovasjonsforum ved NTNU.
– Når kvinnen tar på seg skjørtet og setter seg ned med bena i benholderne, vil et klede falle ned foran underlivet. Kvinner slapper bedre av når de har en taktil følelse av å være tildekket, sier hun.
Uhørt å forske på
Forskeren i Schei våknet da hun ble rekruttert inn som lege i krisesenterbevegelsen i gamle Nord-Trøndelag på 1980-tallet. Siden skrev hun den første medisinske doktorgraden om helsekonsekvenser av vold mot kvinner.
– Mishandling påvirker svangerskap og fødsel, og det virker inn på mental og fysisk helse. Kvinner kommer på legevakta med skader som ikke oppdages. Dette var et helt nytt tema den gangen, noe som var uhørt å forske på, sier Schei.
Mishandling påvirker svangerskap og fødsel, og det virker inn på mental og fysisk helse.
Hun var med på å opprette Københavns første voldtektsmottak og har hatt forskningsopphold i flere land.
Ringen er på en måte sluttet fra da Berit Schei som ung, sjokkert lege så hvordan kvinner kunne behandles. Fortsatt jobber hun annenhver onsdag ved overgrepsenheten ved St. Olavs Hospital, et av hennes «hjertebarn» som i fjor hadde 30-årsmarkering. Her veileder hun yngre leger, og hun skriver rettsmedisinske erklæringer. Det skal hun fortsette med.
Les også: Vi vet for lite om kvinners helse
– Må spare penger
Norske Kvinners Sanitetsforening bidrar hvert år med flere millioner kroner til forskning på kvinnehelse, og er blant dem som er sterkt kritisk til at professoratet ikke videreføres.
Siri Forsmo er instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Hun sier at fakultetets økonomi er anstrengt, og at de ulike instituttene er pålagt å spare penger i 2020 og 2021.
– Hensikten med professoratet var å øke oppmerksomheten rundt kvinnehelse og hvordan sosiale og økonomiske forhold påvirker kvinners helse. Professoratet kan lyses ut igjen om økonomien tillater det, og behovet er der, sier hun.
Forskning på kvinnehelse videreføres ifølge Forsmo nå av mange forskere og i mange forsk-
ningsprosjekt. Instituttet har også økt satsing på global helse, som i stor grad dreier seg om forskning rundt kvinners helse.
– Berit Schei har gjort en formidabel jobb og satt dype spor etter seg. Både i forskning på helsekonsekvenser av vold og overgrep, i store prosjekter innen global helse og i forskning på osteoporose (benskjørhet, red.anm.).
