– Det viktigste tiltaket har utvilsomt vært å vise jenter at de er ønsket og velkomne på datastudiene, sier førsteforfatter i studien, Vivian Anette Lagesen, professor i Teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU.
I artikkelen, publisert i European Journal of Engineering Education, studerer Lagesen og medforfattere virkningen av NTNUs offensive satsing på å inkludere kvinner i data- og teknologistudier fra 1997 og frem til i dag. Konklusjonen er at satsningene har hatt en positiv effekt, men også at det er ressurskrevende og kostbart å skape kjønnsbalanse.
– Skal man lykkes med å skape et mangfoldig studiemiljø må man for det første ha en klar plan, men det er også viktig at planen støttes opp av midler. Uten pengestøtte fra dataindustrien og næringslivet, samt støtte og vilje fra NTNU, ville ikke effekten av inkluderingstiltakene vært like stor, sier Lagesen.
Les også: Også menn møter barrierer i akademia
Datamaskinen på gutterommet
På 1990-tallet skjedde det, ifølge Lagesen, noe med synet på datamaskinen i samfunnet. Mens datastudier var en relativt kjønnsbalansert disiplin på 80-tallet, begynte politikere å bekymre seg for at kvinner skulle bli tapere i informasjonssamfunnet utover på 90-tallet.
I 1997 var det bare 6 prosent kvinner på datastudiene ved NTNU.
– På 90-tallet ble datamaskinen bragt inn i hjemmene til folk, og gjerne plassert på gutterommet. Den nerdete gutten som koder og spiller dataspill ble et stereotypisk bilde på datakulturen. Slike stereotypier bidro til at kvinneandelen var veldig lav på datastudier utover på 90-tallet, sier Lagesen.
For å gjøre noe med den lave kvinneandelen, satte NTNU i 1997 inn store ressurser i prosjektet «Jenter og data». Formålet var å bedre kjønnsbalansen på datastudiene ved universitetet.
– «Jenter og data» var et viktig prosjekt for prorektor på NTNU, Rigmor Austgulen. Hun var feminist, og opptatt av betydningen av å få kvinner på datastudiet. Derfor lanserte hun et rekrutteringsprosjekt i samarbeid med fagmiljøet på universitetet.
Kvinneandelen ble mangedoblet
Utfordringen for universitetet var å snu fordommene mot datastudier fra å være noe guttete og nerdete, til også å være attraktivt for jenter.
– Forskning på ungdomsskolejenter viste at på den tiden så jenter det som noe negativt å være forbundet med data. «Jenter og data» brukte kinoreklamer, brosjyrer og besøk ved videregående skoler for å prøve å snu dette bildet. Kampanjen fokuserte på at jenter var nødvendige for å utvikle datateknologien på en god måte, og at IT-bransjen ville være en sikker mulighet til gode jobber, forteller Lagesen.
«Jenter og data»-kampanjen og reklamene var effektive fordi de tydelig formidlet at jenter var ønsket på datastudiene.
Et av de mer kontroversielle tiltakene, var å etablere 45 nye studieplasser forbeholdt jenter på datastudiene. Sammen med reklame og informasjonskampanjer, var resultatet oppsiktsvekkende det første året. På ett år gikk kvinneandelen fra 6 til 38 prosent.
– Omfattende kvoteringstiltak er alltid kontroversielle. Men jeg mener det er en effektiv måte å raskt forbedre kjønnsbalansen, noe oppstarten til «Jenter og data» viser helt tydelig. Prosjektet var mye diskutert, både internt på NTNU og i mediene, forklarer Lagesen.
– Jentene må føle seg velkomne
Et av spørsmålene mange stilte seg, var om kvoteringen ville gå utover nivået på datastudentene. Det viste seg å ikke være tilfelle, jentene som ble kvotert hadde svært gode karakterer. Lagesen forteller at særlig studenter på andre program utenfor data var skeptiske og kritiske.
– Også ressursbruken ble diskutert. Universitetet etablerte blant annet en egen datalab for jenter, i samarbeid med næringslivet og dataindustrien brukte de store summer på å hente inn kvinnelige søkere fra hele landet til en teknologidag for jenter. Målet var å gjøre studiet kjent og skape et sosialt miljø blant jentene allerede før studiestart for at flere skulle takke ja til studieplassen. Løsningen på kritikken av ressursbruken var at næringslivet og private aktører tok en større del av utgiftene, for at det ikke skulle oppleves som urettferdig for de mannlige studentene.
I sin studie fant Lagesen at «Jenter og data»-kampanjen og reklamene var effektive fordi de tydelig formidlet at jenter var ønsket på datastudiene. Men det var ikke nødvendigvis innholdet i kampanjene som var viktigst, men at det ble en større offentlig samtale som gjorde det tydelig for unge jenter at de var ønsket på studiene.
– Alle diskusjonene og kontroversene som ble utløst av reklamene og den offensive kvoteringen skapte oppmerksomhet rundt studiet og det ble også signalisert at jenter var velkomne og ønsket på datastudiet.
Les også: – Kvinner blir ikke oppmuntret til å studere IKT
«Ada»
Satsingen på Jenter og data gikk fra 1997–2000. Men når tiltakene ble forsøkt avviklet sank kvinneandelen.
– Selv om det hadde vært en relativt mye høyere andel kvinnelige studenter disse tre årene, er det tydelig at det ikke var nok i seg selv for å opprettholde kvinneandelen, sier Lagesen.
I 2010 satte NTNU på nytt inn tiltak, denne gangen for å rekruttere jenter til teknologi- og ingeniørfag. Den nye satsningen fikk navnet Ada, oppkalt etter verdens første dataprogrammerer, Ada Lovelace.
Studien illustrerer tydelig at hvis rekrutteringstiltak opphører, så slutter man også å få resultater.
– Ada er en bredere satsning som etter hvert har blitt utvidet til å også inkludere andre ingeniørfag med lav kvinneandel. Formålet er fortsatt å oppfordre dyktige jenter med realfag på videregående skoler til å søke ingeniørfag.
Et av hovedtiltakene i Ada er «Teknologiuka for jenter». I 2019 fikk 450 jenter fra hele landet dekket reise og en ukes opphold i Trondheim for å delta på kurs og seminarer, og for å treffe nåværende og fremtidige studenter.
– For å få til slike store satsninger er samarbeidet mellom IT-bransjen og universitetet helt essensielt. For næringen er det nødvendig å tilrettelegge for et mangfoldig og likestilt arbeidsmiljø, og Ada har blitt et viktig program for å sikre flere kvinner å rekruttere fra.
– Tiltak må være over en lengre tid
Knut Liestøl, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og styreleder for Forskningsrådets Balanse-program, sier at det er viktig med gode studier som ser på effekten av rekrutteringstiltak i universitetssektoren.
– I alt for stor grad iverksettes tiltak som man aldri kan se eller studere virkningen av. En grunn til dette er at det er vanskelig å finne gode data over tid. Resultatene Lagesen, Pettersen og Berg har kommet frem til virker solide, sier han.
Liestøl berømmer også tiltakene i Ada og «Jenter og data», og sier at flere av idéene i Ada også har inspirert Universitetet i Oslo. Også her har man sett en betydelig økning i kvinnelige søkere til disse fagene, sier han.
– Mens kjønnsandelen har vært relativt stabil i de fleste utdanninger de siste femten årene, har andelen kvinnelige studenter ved IKT-utdanningene økt, både ved NTNU og UiO. Utviklingen innen disse studiene har altså vært på siden av utviklingen i universitetssektoren generelt.
Liestøl sier imidlertid det vanskelig å si hvor stor del av denne utviklingen som skyldes konkrete rekrutteringstiltak. Han sier at samtidig som NTNU og UiO har vært aktive på rekruttering, har også IKT-fagene flyttet seg ut fra gutterommet og spiller en samfunnskritisk rolle i det digitaliserte samfunnet.
– Derfor er det viktig at man undersøker virkningen av tiltakene, konstaterer han.
– Studien illustrerer tydelig at hvis rekrutteringstiltak opphører, så slutter man også å få resultater. Det vil si at når man setter inn tiltak, må man la de virke lenge nok til at det skaper en kulturendring.
Et likestilt digitalt samfunn
Både Liestøl og Lagesen mener likestilling innen datastudier er viktig ettersom digitaliseringen av samfunnet gir mer og mer makt til de som kan kode.
– Det er viktig for industrien å rekruttere de flinke jentene inn til datastudiene, fordi de vet at hvis de mister man jentene mister de en stor andel av de best egnede kandidatene. Det er også viktig med mangfold blant de som driver med teknologiutvikling, sier Lagesen.
I dag er det universitetssektoren selv som i lavest grad rekrutterer kvinnelige IT-eksperter.
Mens andelen kvinner i jobb med bakgrunn fra datastudier har blitt betydelig høyere de siste 15 årene, er det fortsatt for få kvinner som er ansatt på IKT-studier på universitetene, sier Lagesen.
– Hvis vi virkelig skal klare å endre kulturen for datastudier slik at man får en jevn tilkomst av kvinnelige søkere også uten tiltak, tror jeg det er viktig å ha forbilder i alle ledd i sektoren. I dag er det universitetssektoren selv som i lavest grad rekrutterer kvinnelige IT-eksperter, avslutter Lagesen.
Les også: Jenter som velger realfag er ikke like
