Vant masterpris for nylesning av japansk roman

Thea Johanne Prytz Hammarqvist har vunnet prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo i 2021, for Yoshiya Nobuko’s Yaneura no Nishojo as Part of Taishō era Discourses on Sexuality.

Kvinnelig seksualitet i Japan 

Hammarqvist forteller at hun egentlig hadde planlagt å skrive masteroppgave om et helt annet tema, nemlig ulike forestillinger kvinnelig seksualitet som fantes i erotiske print fra Edo-perioden (1603–1867). Etter å ha strevd med den teoretiske vinklingen og kildematerialet, bestemte hun seg for å heller skrive om Nobuko Yoshiya.

– Første gang jeg hørte om Nobuko Yoshiya er vel en tre–fire år siden, i en podcast-episode. Jeg har vært fascinert av henne siden da, hun levde et veldig spennende og ukonvensjonelt liv.

– Mens jeg forsket på kvinnelig seksualitet i forbindelse med det første temaet mitt, hendte det jeg kom over en referanse til likekjønnet kvinnelig seksualitet i Taishō-perioden (1912–1926), noe som gjorde meg enda mer nysgjerrig.

Masteroppgaven er en analyse av Yoshiyas roman Yaneura no nishojo fra 1919. Yoshiya er kjent for å ha hatt et livslangt forhold med en annen kvinne, og skrev om intense relasjoner mellom jenter. Derfor forstås hun ofte som en «lesbisk» forfatter.

I oppgaven problematiserer Hammarqvist oppfatningen om Yaneura no nishojo som en «lesbisk» roman, og argumenterer for en mer nyansert forståelse av tekstens syn på seksualitet.

Et mer helhetlig blikk på romanen

Både Nobuko Yoshiya og romanen Yaneura no nishojo har vært mye diskutert de siste par tiårene. Derfor var Hammarqvist på forhånd usikker på om hun ville klare å bidra med noe nytt.

Ett grep som imidlertid skiller hennes oppgave fra tidligere analyser av romanen, er at hun ikke bare analyserte romanens hovedperson, Akiko, men fire av de sentrale karakterene: Akiko, Akitsu-san, Kudō-san og Kinu. Dette åpnet opp for nye innsikter:

– Noe som overrasket meg var hvor ekstremt tydelig det kom fram at Yoshiya hadde skrevet romanen som et innlegg i samfunnsdebatten når man sammenligner disse fire karakterene.

Romanen framstår som en presentasjon av hennes syn på forhold mellom kvinner og på “tvungen” heteroseksualitet.

– Hvis man bare ser på Akiko og Akitsu-san, kan det diskuteres om romanen virkelig vil ta opp problemer rundt likekjønnet kvinnelig seksualitet, eller om Yoshiya egentlig bare fulgte konvensjonene når man skrev om halv-romantiske forhold mellom skolejenter. Dette var faktisk en veldig populær sjanger i Japan på begynnelsen av 1900-tallet.

– Men gjennom Kudō-san og Kinu tar Yoshiya opp veldig samfunnsaktuelle temaer, som hvordan forhold mellom menn og kvinner skal fungere, og at det var relativt vanlig at unge kvinner i lesbiske forhold tok sitt eget liv.

– Romanen som en helhet framstår da som en presentasjon av hennes syn på forhold mellom kvinner og på «tvungen» heteroseksualitet.

Forståelse for samtiden

Det andre grepet som muliggjorde nye forståelser av romanen, var å lese den ut fra forståelsen av seksualitet som fantes i Yoshiyas egen samtid.

I analysen leser Hammarqvist Yaneura no nishojo på bakgrunn av hvordan kvinnelig likekjønnet seksualitet ble forstått i Japan tidlig på 1900-tallet. På denne tiden var det et kjent fenomen i Japan at jenter kunne ha relasjoner som lå i grenseland mellom det vennskapelige og det romantiske, ikke minst fordi skolene var kjønnssegregerte. Mange av datidens sexologer så ikke nødvendigvis på disse forholdene som noe negativt.

Imidlertid var det viktig at disse relasjonene kun var «øvelse» til heterofilt ekteskap, som ble sett på som det eneste sunne alternativet for voksne kvinner. I masteroppgaven viser Hammarqvist hvordan Yoshiya problematiserer dette synet og fremstiller likekjønnede forhold som likeverdige.

Jeg hadde lyst til å utforske andre måter å forstå seksualitet på enn de jeg er vokst opp med.

– Mange av de sentrale temaene hun tar opp, som for eksempel selvmord blant unge kvinner som likte kvinner, kan kun forstås med bakgrunn i de debattene som gikk på hennes egen tid. Mesteparten av meningen vill gått tapt hvis vi bare leste romanen med våre egne oppfatninger i bakhodet.

Hammarqvist presiserer at man ikke må lese seg opp på Taishō-perioden for å få glede av å lese Yaneura no nishojo, men at en forståelse av datidens oppfatninger rundt seksualitet gir en særegen leseopplevelse.

Queer-teori og nyhistorisme

Det teoretiske rammeverket for oppgaven er queer-teori og nyhistorisisme. Queer-teori utfordrer etablerte forståelser av kjønn og seksualitet, og særlig binære identitetskategorier.

Nyhistorisisme legger vekt på å forstå litterære verk ut ifra deres egen samtid, og innebærer ofte at man leser skjønnlitterære tekster sammen med andre typer skriftlige kilder fra samme periode.

Hammarquists valg av teori og metode bunner i et ønske om å forstå både seksualitet og litteratur på nye måter.

– I masteroppgaven min hadde jeg lyst til å utforske andre måter å forstå seksualitet på enn de jeg er vokst opp med, sier hun.

Yoshiya hadde en sterk stemme i debattene som foregikk rundt kvinnelig seksualitet og kjønn.

– Både nyhistorisisme og queer-teori har sterkt grunnlag i forståelsen om at måten vi oppfatter normer og sosiale fenomener, som for eksempel seksualitet, er noe som skapes sosialt, og at vi derfor ikke kan ta for gitt at folk tenkte likt som oss tidligere i historien. Derfor passer begge veldig godt til temaet for masteroppgaven.

– Nyhistorisisme legger dessuten vekt på at vi ikke bare forstår en litterær tekst på bakgrunn av samtiden, men at teksten også ville ha bidratt til å påvirke sin samtid og vært en del av diskursen som pågikk. Dette føltes veldig relevant for Yaneura no nishojo, siden Yoshiya hadde en såpass sterk stemme i debattene som foregikk rundt kvinnelig seksualitet og kjønn.

Hammarqvists masteroppgave utpekte seg blant flere sterke kandidater til årets masterpris. Juryen skriver at «Masteroppgaven holder høy kvalitet, og den anvender feministiske teorier på en original måte. Hammarqvist adresserer et tema som har relevans og interesse langt utover Japanstudier, og viser hvordan litteratur kan formidle både partikulære og mer universelle aspekter knyttet til kjønn».

Artikkelen er en redigert versjon av originalen som først ble publisert på STKs nettside.