På tross av store framskritt på likestillingsfronten, tjener kvinner fortsatt mindre enn menn. En ny, omfattende studie av 15 land i Europa, Asia og Nord-Amerika avdekker at lønnsforskjellene også er store mellom kvinner og menn i samme jobb hos samme arbeidsgiver.
– Tidligere forskning har ofte forklart av lønnsgapet mellom kvinner og menn med at de arbeider i ulike yrker. Søkelyset har dermed falt på hvordan kvinner og menn sorteres inn i jobber med ulikt lønnsnivå, sier Are Skeie Hermansen.
– Vi finner at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i samme jobb er en vesentlig årsak til inntektsforskjellene i alle de 15 landene i studien.
Are Skeie Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og en av bidragsyterne til studien om lønnsforskjeller som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Human Behaviour. Studien ble ledet av Andrew Penner, ved Universitetet i California i Irvine, og sammen med Trond Petersen, ved Universitetet i California i Berkeley, har Hermansen stått for det norske bidraget.
Større forskjeller enn tidligere antatt
På tvers av de 15 landene utgjør lønnsforskjeller på jobbnivå i gjennomsnitt om lag 50 prosent av de samlede kjønnsforskjellene i lønn. Dette er betydelig høyere enn tidligere antatt, ifølge Hermansen.
– Kjønnsforskjellene på jobbnivå skyldes altså at kvinner har ulik lønn når det gjør likt arbeid, sier han.
I Norge forklarer ulikhet i lønn mellom menn og kvinner i samme jobb 35 til 40 prosent av det totale kjønnsgapet, ifølge Hermansen. De resterende 60–65 prosentene skyldes kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner og menn har ulik lønn fordi de gjør ulikt arbeid.
– Kvinner er blant annet overrepresentert i omsorgsyrker i offentlig sektor. Lønna er her ofte lavere enn i en del yrker i privat sektor hvor menn er overrepresentert.
Bruker nye data fra en rekke land
I studien har ei stor internasjonal forskergruppe beregna de gjennomsnittlige forskjellene i lønn mellom menn og kvinner med samme utdanningsnivå og lik grad av hel- og deltidsarbeid. Forskerne har i tillegg undersøkt lønnsforskjellene mellom menn og kvinner som har samme yrke, arbeidsplass og, til sist, samme jobb.
– Vi sammenlikner eksempelvis lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister i et spesifikt advokatfirma i Oslo, eller kjønnsforskjeller mellom førskolelærere i en barnehage i Molde, forklarer Hermansen.
Forskerne har sett på kjønnsforskjeller både i samla årsinntekt og kontraktsfestet timelønn. Sistnevnte sier noe om hvor mye arbeidsgiver betaler for en gitt mengde utført arbeid. Alle analyser i studien justerte for kjønnsforskjeller i utdanning, alder, og hvorvidt man var ansatt i en fulltids- eller deltidsstilling.
– Vi har brukt omfattende data fra ei lang rekke land som tidligere ikke har vært brukt til forskning. Innflytelsesrike studier av kjønnsforskjeller i lønn på jobbnivå, fra Norge, Sverige og USA, har vært basert på tall fra 80- og 90-tallet, sier Hermansen.
Norge er ett av ganske få land hvor data som kan identifisere kollegaer hos samme arbeidsgiver, lenge har vært tilgjengelige for forskningsformål.
– I mange land er det først i seinere år at forskere har kunnet ta i bruk slike data.
Lønnsgapet redusert fra 25 til 20 prosent
Studien slår fast at menn og kvinner i Norge har likere lønn i dag, enn for tjue år siden. Utviklinga har gått i samme retning for samtlige land i undersøkelsen, bortsett fra i de tre tidligere østblokklandene Ungarn, Slovenia og Tsjekkia.
På årslønnsbasis er kjønnsgapet i Norge redusert fra 25 prosent i 1997 til 20 prosent i 2018. På jobbnivå er forskjellen i menn og kvinners gjennomsnittlige timelønn redusert fra 15 til mellom 8 og 9 prosentpoeng i samme periode.
Lønnsforskjellene mellom mødre og sammenliknbare kvinner uten barn og forsørgeransvar har falt kraftig etter år 2000.
Hermansen tror en viktig del av forklaringa er at stadig flere kvinner tar høyere utdanning.
– Siden midten av 80-tallet har kvinner vært overrepresentert i høyere utdanning. Høyere utdanning kvalifiserer til jobber med høyere inntekt, sier han.
Samtidig viser Hermansen til at kvinner, i gjennomsnitt, gjerne tar utdanning som ofte gir lavere økonomisk avkastning på sikt.
– Derfor går utviklinga saktere enn man kanskje kunne forvente, sier han.
En mer offensiv familiepolitikk i form av blant annet høy barnehagedekning bidrar ifølge Hermansen til at det totale lønnsgapet i Norge er blitt redusert.
– Hvis vi ser på forskjeller innad mellom kvinner, så er det også slik at lønnsforskjellene mellom mødre og sammenliknbare kvinner uten barn og forsørgeransvar har falt kraftig etter år 2000.
Lønnsforhandlinger og forsørgeransvar
På tross av at likestillinga går i riktig retning, tjener norske menn i snitt 4,6 prosent mer i timelønn enn norske kvinner i samme stilling.
– Vår studie viser at gapet er større enn tidligere antatt, sier Are Skeie Hermansen.
Han viser imidlertid til at tidligere norske studier av kjønnsforskjeller på jobbnivå brukte data for et mindre utsnitt av arbeidsmarkedet. Den nye studien omfatter alle arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor.
Menn og kvinner gjør ofte ulike tilpasninger i jobben, ut fra hjemmesituasjonen.
– Vi veit ikke helt hva som skjer på arbeidsplasser der menn får mer lønn enn kvinner for å gjøre samme jobb som dem. Sannsynligvis er det lite åpenbar lønnsdiskriminering i Norge, sier han.
Hermansen tror ulike skjevheter knyttet individuelle lønnsforhandling kan bidra til større forskjeller, og viser til tidligere forskning som viser at lønnsforskjeller ofte er større mellom menn og kvinner i yrker med høyere lønnsnivå.
– Individuell lønnsforhandling kan gi rom for større kjønnsforskjeller. Arbeidsgivere tilrettelegger også muligens for ulike arbeidsoppgaver som gir ulike karriereløp innad i bedrifter, sier han.
Kjønnsforskjellene i Norge er generelt også større mellom mødre og fedre med samme forsørgeransvar, enn blant kvinner og menn uten barn.
– Menn og kvinner gjør ofte ulike tilpasninger i jobben, ut fra hjemmesituasjonen. Men vi har ikke data om forsørgeransvar i alle landene, så dette har ikke vært et hovedfokus i studien.
Behov for mer forskning
Tallene som Are Skeie Hermansen og resten av forskergruppa nå presenterer, er basert på gjennomsnittsgapet i lønn mellom kvinner og menn for hele arbeidsmarkedet. Hermansen påpeker at på enkelte arbeidsplasser vil forskjellene være mindre, for eksempel i offentlig sektor. I andre deler av arbeidsmarkedet er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn tvert imot større.
Hermansen er opptatt av hva som kan forklare hvorfor noen arbeidsplasser er bedre på likelønn enn andre.
– En viktig hypotese er at mer byråkratiske organisasjoner, hvor det er mindre rom for individuelle lønnsforhandlinger, kan bidra til mindre ulikhet mellom ulike grupper på arbeidsplassen, deriblant kvinner og menn, sier han.
– Økt gjennomsiktighet i lønnsfastsettelse og synliggjøring av arbeidsgiveres lokale ansvar kan trolig også ha en positiv innvirkning.
Dermed har arbeidsplasser i offentlig sektor og større bedrifter i privat sektor oftere likere lønn.
– Men vi kjenner egentlig ikke godt nok til hvordan disse mekanismene fungerer. Her er det behov for mer forskning, sier Hermansen.
– Vi er allerede i gang med neste steg: Å undersøke hva som kjennetegner de arbeidsplassene som er flinke eller dårlig til å tilrettelegge for lik lønn for likt arbeid, og hvorvidt det er de samme faktorene som forklarer likelønnsvariasjonen mellom arbeidsplasser i ulike land.
