Prisen for årets tidsskriftsartikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning i 2021 ble delt ut i Tromsø i dag. Den gikk til Gyrid Øyen og Trine Kvidal-Røvik ved UiT – Norges arktiske universitet, for artikkelen «Yhđessä – Sammen om kvenske virkeligheter: Situering og akademisk ansvarlighet i forskningsprosessen».
Tidsskrift for kjønnsforskning kårer årets artikkel hvert år. Dette året har juryen bestått av:
- Camilla Mørk Røstvik, Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Agder
- Jonatan Leer, Adjunkt i kultur og forbrug, Aalborg Universitet
- Hilde G. Corneliussen, Seniorforsker i teknologi og samfunn, Vestlandsforsking
Vil løse floker
– Artikkelen inngår i et større forskningsprosjekt om hvordan det kvenske kommer til uttrykk i dag, forteller Øyen, som er doktorgradsstipendiat og førsteforfatter.
– Vi er i sluttfasen og har støtt på en del floker som vi kaller det, knyttet til vår posisjon som forskere. Disse flokene ønsket vi å se nærmere på for å finne ut hvordan vi kan forske på kvenske virkeligheter fra ulike ståsteder.
– Vi ønsker å gjøre en forskjell som angår problemstillinger knyttet til det å forske kvenske og samiske samfunn, forklarer Kvidal-Røvik.
Hun er professor i kommunikasjon og kulturfag og prodekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
– Gjennom forskning kan man ta del i ansvaret for å synliggjøre konsekvenser av fornorskningen minoriteter har vært utsatt for, enten man selv er rammet direkte av fornorskning eller ei.
Inviterer til dialog
«Øyen og Kvidal-Røvik har valgt å ikke skrive seg inn i en tradisjon som forklarer minoritetsgrupper fra utsiden, men inviterer i stedet leseren inn i dialog med teksten, kvenske virkeligheter og kjønnsforskning», skriver juryen i sin begrunnelse for prisen.
Det å skrive sammen med noen, og tre frem i teksten gjennom samtaleformen har vært veldig lærerikt og spennende.
Artikkelen er utformet som en «metalog», eller dialog, mellom de to forfatterne. Et format som passer godt for å få frem noen av de flokene det innebærer å forske på det kvenske i samfunnet, mener de.
Metalog blir forklart som en samtale om ubehagelige spørsmål knyttet til hvem som kan snakke om og for minoriteter. Begrepet er lånt av den britiske sosialantropologen Gregory Bateson og kan, ifølge forfatterne, oversettes med «en samtale om besværlige tema».
– I tillegg kan det å skrive bli en ensom ting, særlig som stipendiat, sier Øyen.
– Det å skrive sammen med noen, og tre frem i teksten gjennom samtaleformen har vært veldig lærerikt og spennende. På mange måter likner det også mer på den prosessen man har som fagfolk når man legger frem ulike perspektiver og deler kunnskap gjennom samarbeid.
Prisen kom som en stor overraskelse, forteller hun.
– Det var veldig overraskende og fint. Jeg opplever det som en anerkjennelse av arbeidet med artikkelen som også var ganske krevende.
– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Jeg håper prisen gir Gyrid den energien hun trenger nå som hun er i innspurten på doktograden, sier Kvidal-Røvik.
– I tillegg håper jeg artikkelen kan få flere til å engasjere seg i tematikken og til mer forskning!
