Rebecca Lund er dansk kjønnsforsker med samfunnsfaglig bakgrunn, og ny leder for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo.
– Gratulerer med ny jobb! Hva fikk deg til å søke stillingen?
– Jeg ble oppfordret til å stille, og da gjorde jeg det. STK er en demokratisk institusjon, hvor alle må ta sin tørn. Nå var det min tur.
Lund er generelt opptatt av gode og trygge arbeidsforhold i akademia og av at universitetet skal romme ulike mennesker på tvers av kjønn, etnisitet og klasse, samt ulike former for kunnskap. Hun har blant annet deltatt i likestillingsprosjektet Balanse ved Universitetet i Agder (UiA) over flere år.
– Men balanse er ikke alt. Man må også fokusere på reelle strukturelle og kulturelle endringer som kan skape rom for mangfold, og særlig et mangfold av kunnskap.
Kjønn og identitet i akadmia
Lunds interesse for kjønnsforskning oppsto mens hun var bachelorstudent ved Aarhus universitet, men kjønnsforskningen hadde generelt vanskelige kår i Danmark, forteller hun.
– Jeg tok et emne i feministisk teori, som ble holdt av en gjesteprofessor. Men kjønnsforskning ble ikke sett på som «ordentlig forskning».
– Nå har jeg landet på STK og kan senke skuldrene litt.
Lund dro derfor på utveksling til Sverige og Lunds universitet, hvor kjønnsforskningen hadde en langt sterkere posisjon. Doktorgraden i institusjonell etnografi tok hun ved Aalto Universitet i Finland.
– Jeg skrev om hvilke konsekvenser akademisk kapitalisme og kjønn hadde for forskningspraksis og identitet i akademia, forteller hun.
Etter fullført doktorgrad fulgte en omflakkende tilværelse som postdoktor i tre nordiske universiteter i København, Tampere og til slutt Oslo.
– Jeg opplevde både det å være dansk på universiteter utenfor Danmark, og å være kjønnsforsker utenfor kjønnsforskningsmiljøer i akademia, litt som en form for utenforskap, sier hun.
– Det er vanskelig å ikke ha fast tilhørighet, det gjorde meg usikker på fremtiden. Men nå har jeg landet på STK og kan senke skuldrene litt.
Litt mindre firkantet
Som forsker har Lund interessert seg for hvordan sosiale kategorier og oppfatninger av kjønn, etnisitet og klasse etableres gjennom styringsdokumenter, som politiske vedtak, strategiske satsninger og årsrapporter. Hun har tidligere uttalt seg kritisk til tellekantsystemet i akademia.
– Er du like kritisk i dag?
– Nå har jo finansieringssystemet til en viss grad endret seg. Noe som kanskje kan oppmuntre til å ikke kun vektlegge antallet vitenskapelige publikasjoner når man vurderer kompetanse i akademia, sier hun.
– Også undervisning og annen formidlingspraksis skal nå tas i betraktning. Det synes jeg er positivt. Men det gjenstår jo å se hvordan det vil fungere i praksis.
Senterlederen ønsker seg mer vekt på forskningens innhold samt at maner villig til å delta aktivt og positivt i arbeidsmiljøet.
– Samtidig ser jeg at konkurransen om de få stillingene som utlyses i akademia er enorm. Da er det vanskelig å se bort fra at også antall publikasjoner kan spille inn, sier hun.
– For eksempel når man sitter og sammenligner tre like relevante og kompetente kandidater. Så jeg er nok ikke så firkantet som jeg har vært.
Stort faglig spenn
STK er det største kjønnsforskningssenteret i Norge, og har et stort spenn blant forskerne både når det gjelder faglig bakgrunn og metodiske, teoretiske og tematiske interesser, understreker Lund.
– Jeg er opptatt av at vi må favne denne tverrfagligheten, samtidig som vi må ha en meningsfull felles profil som senter, sier hun.
– Man må selvsagt av og til ta avgjørelser som ikke alle er enige i.
– Vi har en strategi og et felles mål om å fremme langsiktig utvikling av teorier og metoder, og har en konstruktiv debatt på tvers av ulike perspektiver. Det ønsker jeg å fortsette å legge til rette for.
– Hvilke egenskaper ved deg selv for du særlig bruk for som leder?
– Jeg har evnen til å lytte. Det kommer godt med siden jeg er opptatt av å videreføre den sterke demokratiske tradisjonen vi har på STK, sier Lund.
– Man må selvsagt av og til ta avgjørelser som ikke alle er enige i. Der kan være forskjellige og uforenelige hensyn å ta. Men det skal uansett være basert på dialog, sier Lund.
