Hvis jeg ber deg se for deg en fisker, hva slags person ser du for deg da? Kanskje en røslig kar med langt skjegg og gul sydvest? Uansett hvem du ser for deg, så er det sannsynligvis ikke en kvinne. Selv om vi ofte tenker vi har kommet langt i likestillingsarbeidet, så er og forblir standardmennesket i samfunnet en mann. Dette har konsekvenser for kvinnene i fiskeyrket.
I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Av de 10.584 fiskerne som var registrert i Fiskermanntallet i 2024, var omtrent fem prosent kvinner. Men, denne statistikken forteller oss ingenting om den store endringen som er i ferd med å skje – for blant fiskerne i aldersgruppen 20–29 år er 26 prosent kvinner. Hver dag går de på jobb for å skape verdier langs kystsamfunnene våre, og sørger for at du og jeg har mat på bordet. Og de aller fleste av dem gjør det i arbeidstøy som ikke passer – fordi det er designet for menn.
Å gå rundt om bord på en fiskebåt i klær som ikke passer er ikke bare ubehagelig, men kan også være farlig.
Nå som de kvinnelige fiskerne er blitt flere, har de organisert seg og begynt å stille krav. I 2024 inngikk interesseorganisasjonen Hun fisker et samarbeid med Ålesund Oljeklede med mål om å produsere en helhetlig kolleksjon med arbeidstøy tilpasset kvinnelige fiskere. Ett av disse plaggene skal være en flytebukse, som jeg fikk designe som del av min masteroppgave i industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Hva er en flytebukse?
En flytebukse er det du får om du krysser fiskerens oljebukse med en enkel flytevest. Du får et to-i-ett-produkt som både holder fiskerne tørre og rene, og som kan redde livet deres om de skulle falle over bord. Dagens mest solgte flytebukse fra merkevaren Regatta, som er en del av samme konsern som Ålesund Oljeklede, har svært mange gode egenskaper. Men den har også en stor utfordring: den passer rett og slett dårlig for de aller fleste kvinner fordi selv den minste størrelsen er for stor for de under 170 cm.
Hva med unisex, da?
Mye av arbeidstøyet vi omgir oss med i dag er såkalt «unisex», og skal passe for begge kjønn. Hvordan designes egentlig unisex i praksis? Unisextøy tar, nesten uten unntak, utgangspunkt i arbeidstøy for menn. Deretter legger man til mindre størrelser slik at de ikke blir for lange i bena på kvinnene. Dette kan fungere for noen. Men i praksis bidrar unisex-tankegangen til at man overser de reelle forskjellene mellom kvinne- og mannskroppen, og tvinger kvinner inn i arbeidstøy som ikke er designet med dem i tankene.
Unisextøy tar, nesten uten unntak, utgangspunkt i arbeidstøy for menn
Å gå rundt om bord på en fiskebåt i klær som ikke passer, er ikke bare ubehagelig, men kan også være farlig. Om bord på båten er det mange ting i bevegelse. Om du snubler eller hekter deg fast i noe er marginene små mellom en ulykke og en dødsulykke. Dette gjør fiskeryrket til Norges farligste i fredstid.
Fikk innspill fra kvinnelige fiskere
En viktig del av designprosessen er å samle innsikt fra de som skal bruke produktet du designer. Dybdeintervjuer og spørreskjemaer var derfor sentrale metoder for å samle kunnskap fra kvinnelige fiskere med erfaring fra arbeidslivet. Jeg intervjuet både fiskere i Norge og England, og de kunne alle fortelle at arbeidstøy som ikke passer også bidrar til utenforskap om bord. Som én fisker sa det: «Om du ser at dine kollegers klær passer og dine ikke, føler du deg utenfor. Det har vi nok av i bransjen fra før av.»
Jeg har også snakket med fremtidens kvinnelige fiskere. En viktig gruppe i denne prosessen har vært elevene på VG1 Naturbruk og VG2 Fiske og fangst på Ålesund videregående skole. Dette er for tiden skolen med høyest kvinneandel i landet innenfor denne yrkesretningen, og i førsteklasse er halvparten av elevene jenter i skoleåret 2024/2025. Selv om elevene i førsteklasse bare hadde rukket å gå på skolen i noen måneder når jeg snakket med dem, hadde de allerede oppdaget at arbeidstøyet ikke passer like godt på alle.
- Masteroppgave: Wivan flytebukse for kvinnelige fiskere
- Studiested: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
- År: 2025
Prototyping og testing
Ved å kombinere fysiske og digitale prototyper, fikk jeg raskt på plass en bukse jeg kunne ta med tilbake til elevene i Ålesund for prøving. Denne prototypen hadde ikke flyteelementer som fungerte, men ellers de samme funksjonene man kan forvente av et ferdig produkt. Flytebuksa ble testet av samarbeidsbedriften Ålesund Oljeklede og elevene på Ålesund videregående skole. Slik kunne vi finne ut av hva som fungerte, og hva som måtte forbedres.
Denne måten å arbeide på er selve kjernen i industridesign – der man gradvis går fra idé på papiret til stadig mer virkelighetsnære prototyper. Den siste versjonen jeg laget inkluderte også fungerende flyteelementer, slik at det var mulig å teste oppdriften til flytebuksa i henhold til kravene til Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). Denne standarden stiller krav til blant annet materialer, oppdrift og flytestilling.
På bildet kan flytebuksa se ferdig ut, men i virkeligheten er veien fremdeles lang frem til produktet kan kjøpes i en butikk. De ulike størrelsene må designes, prøver må bestilles fra fabrikken og testes av fiskere i arbeid om bord på en fiskebåt for å bekrefte at produktet fungerer som det skal. Men, allerede på idéstadiet har tanken om arbeidstøy for kvinnelige fiskere vekket stor entusiasme i bransjen, både i Norge og i utlandet.
