Kvinner bruker 30.000 kroner på bind og tamponger i løpet av et liv, fastslo SV i 2016. 6000 av disse var moms. Men selv om 25 prosent moms (og inflasjonsjustering) på sanitærartikler koster, har skattepolitikken også andre – og mer dramatiske – effekter på likestilling mellom kjønnene, ifølge en ny kunnskapsoversikt fra oss i Kilden kjønnsforskning.no, utarbeidet på oppdrag fra Bufdir. Der finner vi at kvinner og likestillingen kunne vunnet på et mer helhetlig kjønnsperspektiv i hvordan skatteleggingen av nordmenn utformes.
Men vi finner også at vi vet altfor lite om disse spørsmålene. Skattepolitikk er vårt viktigste omfordelingsverktøy. Men selv om vi vet at det er økonomiske forskjeller mellom kjønnene hva angår både formue, inntekt, investeringer og forbruk, blir skattepolitikk og likestilling sjelden sett i sammenheng. Det er en stor mangel på forskning på hvordan det norske skattesystemet slår ut for henholdsvis kvinner og menn. Dette kunnskapshullet er hovedfunnet i vår rapport, «Taxation and Gender Equality».
Likestillingsmotiver har ikke påvirket skattepolitikken
Internasjonal forskning og organisasjoner som OECD og verdensbanken konkluderer med at skatteregler og -praksiser både kan forsterke og utjevne forskjeller mellom kjønnene. I Norge er det som nevnt gjort lite forskning på disse sammenhengene. I vår kunnskapsoversikt har vi derfor tatt utgangspunkt i studier fra andre land, deriblant Sverige, og brukt tilgjengelige norske data.
Vi har blant annet spurt: «Har likestillingsmotiver preget utformingen av norsk skattepolitikk?» Det korte svaret er nei. OECD påpeker det samme i en undersøkelse fra 2022: Norge mangler en systematisk integrering av kjønnsperspektiver i utformingen av skattepolitikken. Vårt naboland Sverige har, i likhet med flere andre OECD-land, innført såkalt kjønnsbudsjettering for å identifisere og redusere kjønnede skjevheter i skattepolitikken. Ifølge Europarådet er kjønnsbudsjettering en «kjønnsbasert vurdering av budsjetter som inkorporerer et kjønnsperspektiv på alle nivåer i budsjettprosessen, og omstrukturering av inntekter og utgifter for å fremme likestilling». Dette tiltaket har knapt vært diskutert i Norge, heller ikke blant forskere.
I konkrete diskusjoner om skatt finner vi få eksempler på at likestillingsargumenter har vært framtredende. Unntakene er diskusjoner om sambeskatning av ektefeller, og forsiktige tilløp til diskusjoner om moms på menstruasjonsprodukter.
«Likestillingen kunne vunnet på et mer helhetlig kjønnsperspektiv i hvordan skatteleggingen av nordmenn utformes.»
Menn investerer, kvinner forbruker
Andre, kanskje viktigere kjønnsdimensjoner, ser ut til å ha havnet i en blindsone, både i politikken og forskningen. Det kanskje mest åpenbare eksempelet er inntektsskatten: De siste tiårene har skattesatsene for de høyeste inntektene blitt redusert. Det har flyttet en større del av skattebyrden til lavere inntektsgrupper, der kvinner er overrepresentert.
Et annet eksempel er forholdet mellom skatt på inntekt og kapital. Menn eier mer aksjer, eiendom og verdipapirer enn kvinner. Når slike verdier beskattes mindre enn arbeidsinntekt, bidrar det til å opprettholde formuesgapet mellom kjønnene. Også moms på forbruksvarer og tjenester kan slå ulikt ut: Kvinner, som ofte har lavere lønn og bruker en større andel av pengene sine på forbruksvarer som mat, kan påvirkes hardere av moms.
Skattefradrag, som rentefradrag og pendlerfradrag, kan på den andre siden favorisere menn som gruppe, fordi de i gjennomsnitt har høyere gjeld og lengre arbeidsreiser. Samtidig utelukkes lavinntektsgrupper, hvor kvinner er overrepresentert, fra mange skattefordeler, fordi de ikke har skattepliktig inntekt.
Samtidig har Norge flere skatteordninger som ifølge den internasjonale forskningen kan sies å fremme likestilling, slik som formuesskatten, «exitskatten» (utflyttingsskatten) og «lakseskatten» (grunnrenteskatten), rett og slett fordi menn som gruppe både har høyest formue, eier flest oppdrettsanlegg og er overrepresentert blant dem som flytter sine formuer ut av landet. Disse skatteordningene kan altså bidra til omfordeling mellom kjønnene. Men vi vet fortsatt ikke nok om hvordan dette slår ut i praksis.
Et sjeldent eksempel på at skattepolitikken faktisk har blitt brukt for å nå likestillingspolitiske mål, er avviklingen skatteklasse 2. Den opprinnelige hensikten med denne ordningen var å redusere den totale skattebyrden for familier hvor en av ektefellene tjente lite eller ingenting. Den ble fjernet i 2019. Hovedargument var at flere kvinner, og særlig kvinner med innvandrerbakgrunn, skulle oppmuntres til lønnsarbeid. Men virket det? Eller kan det tenkes at det har ført til at lavinntektsfamilier har fått dårligere råd? Det vet vi ikke egentlig, for det er heller ikke forsket på.
Vi må vite mer
Har Norges omdømme som likestillingsnasjon har gjort oss blinde for hvordan skattesystemet kan opprettholde eller forsterke ulikestilling? Gjennomgangen av internasjonal forskning på skatt og likestilling, reiser en rekke spørsmål som må besvares for å fylle kunnskapshullene om likestillingseffektene av norsk skattepolitikk.
Skattepolitikk og likestilling handler om mer enn bind og tamponger. Vi trenger rett og slett mer kunnskap om hvordan skattesystemet som helhet kan brukes aktivt for å skape mer økonomisk likestilling mellom kjønnene.
Kildens nyhetsmagasin er en redaksjonelt uavhengig del av av kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no, der Kristin Engh Førde er direktør.
Under Arendalsuka 2025 inviterer Kilden til debatt om hvorvidt skattepolitikken skal fremme likestilling mellom kvinner og menn. Arrangementet strømmes.
