Færre unge kvinner ønsker seg barn

En økende andel unge kvinner oppgir at de ikke ønsker barn. 

Det er blant funnene i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), basert på data fra 2022. Rapporten følger opp en tilsvarende undersøkelse fra 2019.

– Vi har bare to måletidspunkter, så vi tar forbehold, sier forsker Sara Cools ved ISF.

Likevel viser begge undersøkelsene klare mønstre:

Folk ønsker seg i snitt over to barn. De fleste ønsker flere barn enn de faktisk har, som også gjelder blant de eldste. Og kvinner oppgir i snitt et noe høyere ønsket barnetall enn menn.

Det siste punktet skyldes ifølge Cools at flere menn enn kvinner sier de ikke ønsker barn i det hele tatt, mens flere kvinner enn menn ønsker seg tre. 

– Det er ytterpunktene som trekker snittet opp.

Påfallende endring blant unge kvinner

Resultatene viste tydelige endringer i barneønsker blant unge, særlig blant unge kvinner. I 2019 svarte 12 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene i alderen 24–29 år at de ikke ønsket barn. Tre år senere er andelen menn omtrent uendret, mens andelen kvinner har økt til mellom 18 og 19 prosent.

– Det er en tydelig endring, sier Cools. 

– Men dere slår ikke alarm?

– Nei, ikke foreløpig, sier hun. 

– Vi har forsøkt å stille spørsmålet på en måte som tar folk ut av sin nåværende livssituasjon. Likevel tror jeg svarene påvirkes av omstendigheter rundt. De kunne sett helt annerledes ut om vi spurte igjen om to eller ti år.

– Hvilke omstendigheter tenker du på?

– Det viktigste er at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende fortsetter å øke. Mange unge kvinner har få jevnaldrende venner med barn. I tillegg spiller nok pandemien inn, en generell uro rundt verdenssituasjonen, og kanskje et mer pessimistisk syn på fremtiden blant unge.

Det ideelle ønsket

Forskerne samlet inn dataene rapporten bygger på i 2022. Da ble et tilfeldig utvalg personer mellom 24 og 46 år trukket fra Folkeregisteret. 150 000 personer ble tilsendt epost med lenke til spørreskjema. Der fikk de blant annet spørsmålet:

«Hvis du kunne velge fritt, hvor mange barn ville du ideelt sett ønske deg?»

– Vi diskuterte den formuleringen mye. Selv om den er litt rar, så er det bevisst, sier Cools, og legger til:

– Målet var å få folk til å se bort fra faktorer som økonomi, helse og sivilstatus. Vi ville at de skulle svare på hva de faktisk ønsket seg, ikke bare hva som virket realistisk.

Få unge menn svarte

Det endelige utvalget bestod av nærmere 13 000 respondenter. Svarprosenten endte på i underkant av 9 prosent. Lavt, men ikke uventet.

– Det er vanlig i denne typen undersøkelser, ifølge Cools.

Særlig lav var den blant personer med lav utdanning — og blant unge menn. 

– Betyr det at unge menn er mindre interessert i temaet? 

– Nei, dette er et mønster vi ser i mange undersøkelser, også på helt andre områder, som innvandring.

Hun legger til at svarprosenten også kan variere med metoden som brukes: Om man blir kontaktet via e-post, SMS eller telefon. Og siden unge generelt svarer sjeldnere på spørreskjemaer, sendte forskerne derfor ut ekstra mange skjemaer til unge og unge menn.

De endte opp med et utvalg som Cools mener speiler befolkningen relativt godt. 

Utdanningsnivå har mye å si

Undersøkelsen viser også at kvinner, uavhengig av alder, i snitt oppgir et høyere ønsket barnetall enn menn: 2,2 mot 2,1. 

Og blant menn er det én gruppe som trekker snittet opp:

– De med høy utdanning, sier Cools.

Motsatt er barneønskene lavest blant menn med lav utdanning. 

– Så man kan nesten si at høyere utdanning fungerer som et fødselsfremmende tiltak?

– Da må vi spørre: Skyldes det at utdanning i seg selv øker ønsket om barn, eller at de som tar høy utdanning allerede er mer familieorienterte?

Cools peker på at dette trolig handler om seleksjon. Altså at folk som velger lang utdanning ofte også har andre kjennetegn.

– De har gjerne mer økonomisk stabilitet, bedre utsikter på arbeidsmarkedet og kanskje sterkere ønske om fast parforhold. Alt dette kan henge sammen med ønsket om barn.

For kvinner spiller ikke utdanning samme rolle.

– Kvinner oppgir omtrent samme ønskede barnetall uansett utdanningsnivå, sier Cools.

Tydelig forskjell blant single

Forskjellen mellom kjønnene viskes også ut blant dem som er gift. I denne gruppen oppgir hele 95 prosent at de ønsker seg barn. Dette gjelder både menn og kvinner. Men blant samboende og single øker forskjellen:

– Jeg pleier å tenke på det som tre nivåer, sier Cools: 

– Gifte: ingen kjønnsforskjell. Samboere: noe forskjell. Single: tydelig forskjell.

Hun tolker det som at det å være ung og mann og ikke ønske seg barn i stor grad henger sammen med det å være singel.

– Men vi vet jo ikke hva som kommer først: Ønsket om barn, eller det å få partner.

Det har vært antatt at ulike fruktbarhetsambisjoner i et forhold kan føre til konflikter. Men studien tyder på at dette er et relativt begrenset problem. Kun 15 prosent av par hvor partnerne har ulike barneønsker, rapporterer at det er en kilde til konflikt.

Tid versus økonomi

Deltakerne ble også spurt hvilke tiltak de mente kunne gjøre det lettere å få flere barn. Mange tiltak ble vurdert som positive, men to typer pekte seg særlig ut: Bedre tid og bedre økonomi. 

Her var det også en tydelig kjønnsforskjell:

– Kvinner med barn rangerte tiltak som ga bedre tid øverst: Lengre permisjon, ekstra ferieuke, redusert arbeidstid, normalarbeidsdag – den typen ting, sier Cools.

– Menn med barn rangerte i større grad økonomiske tiltak som viktigst, som gratis barnehage, gratis SFO og lignende.

– Så kvinner vektla tid, mens menn vektla økonomi?

– Ja, litt forenklet sagt. 

Et annet funn var at tiltak som handlet om å overlate omsorgsarbeidet til andre, som barnehage for barn under ett år eller hushjelp, var lite populære. 

– Slike hjelpetiltak ble vurdert som lite relevante, særlig blant kvinner. 

Med andre ord så det ikke ut til at kvinner ønsket seg avlastning i seg selv, men heller mer tid til faktisk å være med barna, forteller Cools.

­– Mange interessante funn

Fra politisk hold har det lenge vært uttrykt bekymring for at stadig færre får barn. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det samlede fruktbarhetstallet i 2024 på 1,44 barn per kvinne. Det er en liten økning fra året før, da tallet falt til 1,40 – det laveste som noen gang er målt i Norge. Til sammenligning var fruktbarhetstallet 1,98 i 2009.

I 2023 satt regjeringen ned Fødselstallutvalget. En del av utvalgets mandat er å utrede årsakene for lav fruktbarhet. De skal legge frem en NOU i februar 2026. Leder for utvalget, demograf Rannveig Kaldager Hart, har lest rapporten til Cools og kollegaene.

– Det er en stor rapport med mange interessante funn, sier hun og legger til: 

– Jeg synes blant annet det er interessant at mødrene ønsker seg mer tid og mer fleksibilitet – og at det er lite ønske om mer barnepass av andre enn foreldrene.

– Sammenliknet med 2019-rapporten oppgir en økende andel kvinner at de ikke ønsker barn. Hvorfor tror du at det er slik? 

– Det kan være starten på en trend eller en langsiktig endring, men alle tall fra spørreundersøkelser har jo noe tilfeldig variasjon knyttet til seg, sier Hart. 

– Gjennomsnittlig ønsket antall barn er ganske likt som i forrige spørreundersøkelse. Men flere studier har funnet at ønsker om barn faller noe. 

I Fødselstallsutvalgets delleveranse fra April 2025 konkluderer utvalget med at barneønsker kan være noe av forklaringen på at fødselstallene har falt. Der foreslo de også tiltak som legger til rette for at de som ønsker det skal kunne få barn, blant annet å

• gå igjennom tilretteleggingen for foreldre som er under utdanning og øke kunnskapen om evnen til å få barn (såkalt fekunditet).
• gi økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år, blant annet gjennom en ekstra barnetrygd til denne gruppen. 

I den endelige NOUen vil utvalget gjøre en helhetlig gjennomgang av familiepolitikken og andre ordninger som er relevante for barnefamilier.

Vil øke barnetrygd for unge 

Rapportforfatter Sara Cools sitter også i Fødselstallutvalget. 

– Hva tror du er det beste fødselsfremmende tiltaket?

– Oi, ja … I Fødselstallutvalget har vi foreslått å øke barnetrygden for foreldre under 30 år, svarer Cools.

Hun understreker at forslaget også er ment som et signal:

– Det handler om å vise at vi fra samfunnets side oppmuntrer til å starte litt tidligere – hvis man ønsker det. 

Mange får barn senere og senere, påpeker hun, og noen rekker ikke å få de barna de i ettertid finner ut at de gjerne skulle hatt.

– Det vi ser, er at behovene varierer. Foreldre er ofte opptatt av tid, stress og dårlig samvittighet. De uten barn er mer bekymret for økonomi. Derfor mener jeg det gir mening å rette tiltak mot de yngste.