Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning

I Københavns historie er perioden mellom 1906 og 1911 beskrevet som en «eksplosjon av moralsk panikk». Sex og erotikk mellom menn – og en sjelden gang kvinner – er årsaken.

Det er «Den store Sædelighedssagen» i 1906 som utløser det hele. Det er den inntil da største rettssaken i Danmarks historie som omhandler sex mellom menn. Hele 14 menn sitter på tiltalebenken, hvorav ni av de tiltalte tilhører samfunnets øvre sjikt.

Opptakten er arrestasjonen av to unge gutter, som i avhør med politiet innrømmer at de bedriver prostitusjon, og at kundene deres er menn fra borgerskapet.

Rettssaken avdekker at det finnes en homoseksuell subkultur i København, der mannlig prostitusjon spiller en fremtredende rolle. 

I kjølvannet av saken følger en rekke offentlige debatter om hvordan myndighetene skal regulere seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn. Disse diskusjonene er med på å bane vei for avkriminaliseringen av homoseksualitet i 1930.

15.oktober lanserte førstelektor ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved UiO, Niels Nyegaard, boken Perverse forbrydere og gode borgere på Litteraturhuset i Oslo.

Boken er basert på Nyegaards doktorgradsavhandling, som tar for seg hvordan medborgerskap og seksualitet henger sammen med Københavns homofile skandaler mellom 1906 og 1911.

Kildens nyhetsmagasin tok en prat med Nyegaard etter lanseringen.

Hvem er medborger i det moderne samfunnet?

Danmark ble et konstitusjonelt monarki i 1849, et demokrati med folkevalgte partier i Riksdagen. Kongens makt ble definert og begrenset av en ny grunnlov, samtidig som store deler av den lovgivende og utøvende makt ble flyttet til folket. 

Stemmeretten var imidlertid avgrenset til menn som var økonomisk selvstendige og hadde egen husstand, mens kvinner og menn uten eiendom ikke fikk lov til å stemme før i 1915. 

– Menn som hadde sex med menn, var ikke medborgere med stemmerett og liknende privilegier. Det skyldtes at sex mellom menn på det tidspunktet var en forbrytelse omtalt som «omgængelse mod naturen», forteller Nyegaard. 

Og med «medborgerskap» mener han følgende: «at individet innskrives i det tenkte nasjonale fellesskapet og tildeles fundamentale sivile, politiske og sosiale rettigheter, samt viktige plikter».

Ifølge datidens stemmerettsregler var det bare menn med ren straffeattest som kunne inneha stemmerett. Hvis en mann hadde sex med en annen mann var han i prinsippet et kriminelt individ – i hvert fall hvis han var dømt for en slik handling – og dermed ikke verdig stemmerett.

– Det gjennomgående spørsmålet når det kom til sivile og juridiske rettigheter ble hvordan adgangen til medborgerskap og ditto rettigheter skulle knyttes til seksuell orientering og oppførsel. 

Det heteroseksuelle medborgerskapet

– Forskningen min tar utgangspunkt i følgende poeng, nemlig at homo- og heteroseksualitet er moderne seksualitetsbegreper. De kan ikke umiddelbart overføres til tidligere historiske perioder eller andre kulturer, sier Nyegaard.

Han viser til at dette synet er utbredt og anerkjent innenfor den humanistiske- og samfunnsvitenskapelige seksualitetsforskningen. Begrepet heteroseksualitet uttrykker en moderne, legevitenskapelig forståelse av seksualitet. Som en indre, biologisk drift – hvor det normale er å begjære det motsatte kjønn, mens det avvikende er å begjære samme kjønn, altså homoseksualitet. 

Dette skiller seg fra førmoderne tid, hvor seksualitet i større grad ble definert som moralske handlinger målt opp mot det hellige ekteskapet: Det eneste sosiale akseptable var sex innenfor ekteskapet, alt annet seksuelt samkvem var uakseptabelt og kriminelt – også sex mellom menn og kvinner som ikke var gift med hverandre, forteller Nyegaard.

– Heteroseksualitetsbegrepet blir dermed en del av en – historisk sett – ny måte å forstå seksualitet på, sier han. 

Det oppstod som ord og begrep i Tyskland i 1869, og sammenfaller med tilblivelsen av det moderne samfunnet – urbanisering, industrialisering, moderne legevitenskap, sekularisme, demokrati og politiske partier, forklarer forskeren. 

Begrepet ble kjent for allmennheten ved begynnelsen av 1900-tallet gjennom Københavns avisers dekning av de pågående skandalene.

Nyegaard argumenterer for at heteroseksualitet ble en betingelse for medborgerskap i nettopp dette samfunnet. 

– Jeg har identifisert en rekke begivenheter i Danmark i den samme perioden hvor vi kan se at det danske medborgerskapet begynte å bli knyttet opp mot heteroseksualitet – forstått som et moderne begrep og tankesett. 

Homoseksuelle skandaler

Nyegaard viser blant annet til «Hebron-saken» og «Eulenburg-affæren» som ifølge forskeren rystet den danske nasjonen.

I den såkalte Hebron-saken ble 50-årige Edle Bransholm anklaget for mishandling og vanskjøtsel av de unge jentene hun var forstander for ved et av Indremisjonens oppdragelseshjem. 

I tillegg ble det lagt ned påstand om at hun hadde knyttet intime bånd og «perverse seksuelle relasjoner» til to kvinnelige lærere ved hjemmet.

Eulenburg-affæren utspilte seg på sin side ved hoffet i Tyskland. En avisredaktør anklaget to av Keiser Wilhelm II sine nære venner for å være homoseksuelle. Han mente særlig den ene hadde fått for mye makt i kraft av sitt nære vennskap til keiseren, og brukte anklagene om homoseksualitet til å få ham fjernet fra sin posisjon ved keiserens side.

Det var særlig arbeiderpressen og de kulørte sladrebladene som dekket disse sakene. Den borgerlige og konservative pressen skrev langt færre og litt mer nøkterne artikler.

Aviser, politikere og andre meningsdannere politiserte skandalesakene. Arbeiderpressen flettet dem inn i større diskusjoner om adgang til stemmerett, velferdsstat kontra privat fattighjelp, og klasseforskjeller i samfunnet. 

– Så å si samtlige aviser er unisont enige om at homoseksualitet er et udansk fenomen, som egentlig hører hjemme i Orienten, ikke i Danmark, sier Nyegaard. 

Rasialisering og sosialdarwinisme var nye tanker som føyde seg inn i denne argumentasjonen.

Den «perverse» overklasse

– Københavns arbeiderpresse brukte skandalesakene til å sverte de politisk privilegerte mennene som tilhørte byens borgerskap, ved å anklage dem for å være homoseksuelle og seksuelt perverse. 

Pressen på denne tiden var full av historier om eldre velhavende menn – homoseksuelle menn fra byens borgerskap – som hadde «forført» unge gutter fra arbeiderklassen. 

– Forført er et uttrykk som brukes i datidens aviser. Det beskriver en idé om at ellers heteroseksuelle og sunne, unge menn kunne bli forført til en homoseksuell orientering av eldre menn. Seksualiteten deres ble med andre ord avsporet av voksne menn. 

– Samtidig ble «perversjoner blant overklassen» brukt som et argument i arbeiderpressen. Det ble gjort for å understøtte arbeiderklassens krav om fulle politiske rettigheter ved å omtale arbeiderklassen som seksuelt normal, – det vil si, heteroseksuell, sier Nyegaard 

Homofile mønsterborgere?

Nyegaard forteller at det fantes motstemmer i den offentlige debatten om homofiles adgang til medborgerskap allerede ved begynnelsen av 1900-tallet.

– Enkelte aviser, blant andre arbeiderpressen, påpekte at homoseksuelle hadde krav på en rettferdig rettergang i likhet med andre medborgere. 

Dette tok også homofile selv til orde for, også blant dem som satt på tiltalebenken i rettssakene. Noen få trådte frem i offentligheten og argumenterte for at homoseksuelle kunne være gode mønsterborgere, på tross av deres seksualitet. 

– Men vi skal være forsiktige med å si at disse stemmene hadde revolusjonerende effekt. Samtlige bygde på grunntanken om at homoseksuelle helst skulle holde sin homoseksualitet skjult fra omverdenen og kun omgås likesinnede partnere innenfor husets fire vegger, sier Nyegaard. 

Ingen kom med noen radikal utfordring av medborgerskapets fremvoksende kobling til heteroseksualitet, poengterer han. 

Det heteroseksuelle privilegium

– I løpet av de seneste tiårene har samfunnsposisjonen til homofile og lesbiske endret seg markant, sier Nyegaard. De har gått fra å være sosiale outsidere til inkluderte medborgere med rettigheter til likestilling, ekteskap og reproduksjon. 

I de nordiske landene begynte denne forandringen for alvor med innføringen av registrert partnerskap i Danmark i 1989.

– Disse tiårenes utvikling har fått stor forskningsmessig oppmerksomhet. Mange studier har undersøkt både årsakene til forandringen og hvordan vi skal forstå dens betydning, ifølge Nyegaard.  

– Spørsmålet man stiller seg er om dette er en positiv utbredelse av sentrale medborgerrettigheter, eller om man skal se denne adgangen primært som en kulturell assimilering. Altså en utvikling hvor homofile og lesbiske blir mer og mer like den heteroseksuelle majoritetsbefolkningen – med tap av seksualpolitisk radikalitet og subkulturelle særtrekk. 

Forskeren spør seg om det kanskje kan handle om begge deler.

– Jeg har fulgt disse forskningsdiskusjonene med stor interesse, men mener samtidig at visse spørsmål forblir ubesvarte. 

Nyegaard sier han noterer seg at de alle sammen bygger på en underliggende tanke om at homofile og lesbiske i dag er blitt inkludert i et medborgerskap som allerede er heteroseksuelt. 

– Her mangler vi svar på hvordan medborgerskap overhodet ble et heteroseksuelt privilegium som i utgangspunktet ekskluderte homoseksuelle. Det er dette spørsmålet jeg forsøker å sette søkelys på i boken min. 

Viktig bidrag

Runar Jordåen, historiker ved Skeivt Arkiv på Universitetsbiblioteket i Bergen, sier til Kildens nyhetsmagasin at Niels Nyegaards forskning er et meget viktig bidrag til skandinavisk skeiv historie og til heteroseksualitetens historie. 

– Nyegaard argumenterer gjennom sin analyse av store «homoskandaler» overbevisende for at heteroseksualitet var et nytt konsept på begynnelsen av 1900-tallet, sier han.

– Og at det var på dette tidspunktet både rettigheter og anseelse ble knyttet til at man hadde denne identiteten.

Dette er et felt som er mindre utforsket i Norge, ifølge Jordåen.

 – Det kunne vært interessant å utforske om mediene hadde en lignende funksjon i Norge i omtale av tilsvarende skandaler – som den bergenske «homoskandalen» i 1909. 

Arbeiderbevegelsens avis i Bergen avslørte at den rike skipsmegleren og kulturpersonligheten Fridtjof Sundt hadde hatt seksuelle forhold til unge menn. 

– Ingenting kunne bevises, Sundt ble ikke straffet, men saken er en norsk parallell til de skandalene Nyegaard skriver om, avslutter Jordåen.