– Hva skriver du om i doktorgraden din?
– Jeg undersøker hvordan ungdom tar valg om høyere utdanning, forteller Thora Bjørke Sandberg på e-post til Kildens nyhetsmagasin.
– Høyere utdanning er blitt mer tilgjengelig for personer fra ulike sosiale bakgrunner, kvinner har entret arbeidsmarkedet, og i mange yrker er utdanning blitt et krav.
Utdanningsnivået har derfor økt kraftig, noe som også har ført til store endringer i hvem som søker seg til hvilke yrker, fortsetter hun.
– Der kvinner har valgt mannsdominerte studier og profesjoner en god stund nå, søker menn seg i mindre grad til de tradisjonelt kvinnedominerte studiene og profesjonene. Prosjektet jeg er en del av har derfor fått navnet «Missing Men».
I denne spalten inviterer Kildens nyhetsmagasin kjønnsforskere til å tenke høyt om eget arbeid og feltet sitt.
Thora Bjørke Sandberg er stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning og forsker på unges utdanningsvalg. Doktorgradsprosjektet er en del av Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices, og er finansert av Norges Forskningsråd.
Skal ta høyere utdanning
Thora Bjørke Sandberg ser på hvilke muligheter og begrensinger unge opplever i valget om høyere utdanning, gjennom kvalitative dybdeintervjuer.
– Ungdommene jeg intervjuer går på studiespesialiserende på videregående skoler. De kommer fra ulike hjem og har ulike erfaringer, men alle har til felles at de skal ta høyere utdanning og snart velge hva de skal studere.
Sandberg tror strukturelle faktorer spiller inn på ungdommers utdanningsvalg.
– Det er kanskje ikke så rart at unge kvinner søker seg til tidligere mannsdominerte yrker, mens unge menn ikke søker seg til kvinnedominerte yrker, når man ser på hvilke lønns, status- og jobbmuligheter man får. For eksempel ved å studere juss kontra lærer, sier hun.
– Noen trekker frem at kvinner tenker mer på familieliv og derfor søker seg til yrker hvor det er mulig å kombinere jobb og familie. Samtidig lurer jeg på hvor bevisste unge er på fremtidige jobbmuligheter og hva slags arbeidshverdag de får i fremtiden når de tar valget om høyere utdanning.
– Det har vært mye snakk om at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter de siste årene.
Handler om mer enn karakterer
For å forstå mer av hva som ligger bak prosessen om valg av utdanning, undersøker Sandberg blant annet hvilke egenskaper og hva slags kompetanse ungdom opplever at kreves i ulike yrker, og om det spiller en rolle hvorvidt de kan eller ønsker å imøtegå denne kompetansen.
– Det har vært mye snakk om at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter de siste årene, sier hun.
– Samtidig har det lenge vært mangel på barnehagelærere og sykepleiere, uten at menn med lavere snitt har søkt seg til dette. Før nå i år hvor sykepleiestudiet hadde rekordmange søknader fra unge menn.
Dette viser ifølge Sandberg, at det kanskje er noe annet enn karakterer som begrenser gutters muligheter eller ønsker til å søke seg til visse retninger.
– Hvilken kompetanse man opplever at yrket krever og hvilken kompetanse man opplever at man selv har, handler ikke kun om kjønnet identitet. Det handler også om sosiale erfaringer knyttet til klasse, etnisitet og bostedsområde, og dette virker sammen, utdyper hun.
– Jeg håper jeg klarer å undersøke dette med et visst perspektiv på endring. Jeg opplever at ulikhetsforskning, kan bli litt vel orientert mot hvordan ulikhet består, men vi vet jo at dette også endrer seg
Livsbestemmende valg
– Hvorfor valgte du å skrive om akkurat dette?
– Høsten etter jeg hadde levert masteroppgave om klasse og politisk deltakelse kom rapporten til Mannsutvalget og det var mange diskusjoner om menn og utdanning. Jeg dro på et arrangement hvor flere fra utvalget diskuterte rapporten, og der syns jeg særlig Liza Reisel nyanserte diskusjonene og måtene å forstå kjønn og utdanning på, forteller Sandberg.
– Et halvt år senere så Institutt for samfunnsforskning etter en stipendiat til et prosjekt om kjønn og utdanningsvalg, hvor blant annet Liza er med. Dette er jo noe annet enn hva jeg skrev masteroppgave om. Det kan være litt krevende å gå inn i et nytt felt, men jeg synes likevel det bygger på hva jeg har gjort før. Også er det jo et veldig spennende felt, som oppleves aktuelt. Man snakker jo mye om kjønn, utdanning og arbeid for tiden.
– Hvorfor er det viktig å forske på utdanningsvalg?
– Hvilken utdanning man velger er i stor grad med på å bestemme hva slags jobb man får i fremtiden, og dermed påvirker det også hvordan livet blir økonomisk og sosialt, sier stipendiaten.
– Når ulikheten i hvem som søker seg til hva vedvarer, er det viktig å undersøke prosessene som leder til valget om utdanning. Vi vet at valgene følger visse mønstre knyttet til klasse, kjønn og etnisitet, men valgprosessen er kompleks. Ved å snakke med ungdommen om identitet, status, kulturelle forventninger, sosial tilhørighet, usikkerhet og livsaspirasjoner håper jeg å få tak i mer av beslutningsprosessen.
– Samtidig er det ikke statisk, men i endring. Hvis man skal forstå hvorfor dette endrer seg, eller hvordan det kan endre seg, tror jeg vi må forstå mer om hvilke muligheter unge opplever som relevante og tilgjengelige. Og hva som gjør visse muligheter mindre tilgjengelige enn andre Med andre ord vet vi mye om utfallet, men mindre om hva de unge selv tenker.
– Mye kan endre seg fra det man tenker man skal studere når man er 17–18 år til hva man faktisk ender opp med.
Spennende å snakke med ungdom
– Hva er det mest spennende med forskningen?
– Det har vært veldig spennende å få snakke med ungdom. Før har jeg bare intervjuet voksne, eller gjort veldig korte intervjuer med ungdom. Det å snakke i halvannen time med ungdom er noe helt annet. De har virket litt mer umiddelbare i svarene sine, og det har på en måte vært lettere å få dem til å reflektere fritt, forteller Sandberg.
– Det er veldig gøy å få prate med de som velger utdanning akkurat nå, og prøve å forstå hva som er med på å påvirke disse «tilfeldighetene» som gjør at vi ender opp der vi gjør. Mye kan endre seg fra det man tenker man skal studere når man er 17–18 år til hva man faktisk ender opp med. Jeg er interessert i hva de tenker om høyere utdanning og hva de vurderer. Samtidig er holdninger, erfaringer og ønsker utover konkret studievalg vel så viktige for å forstå mulighetsrommet deres.
– Hvilken kjønnsforsker eller kjønnsteoretiker har inspirert deg mest?
– Jeg vet ikke om hun ville kalt seg en kjønnsforsker, men utdanningssosiologen Diane Reay har vært en brobygger mellom klasse og kjønn for meg. Hun har forsket mye på hvordan kjønn, etnisitet og klasse henger sammen i utdanning, og viser hvordan sosial verdi, identitet, tilhørighet og følelser er sentralt.
Tenker best i dialog
– Hvor tenker du best?
– Jeg tenker best når jeg skriver, lytter eller snakker, eller etter at jeg har snakket med noen eller hørt andre snakke. Det er når jeg skriver at ting faller på plass, at det viser seg hvordan ting henger sammen, eller ikke går opp. Når jeg snakker med andre blir jeg konfrontert med både hvordan jeg selv og andre forstår ting. Etterpå, når jeg får tid til å tenke over samtalen, kan jeg ende opp med å endre perspektiv.
– Kommer forskningen din til å forandre verden?
– Nei, det gjør den nok ikke. Men kanskje den kan nyansere debatten om høyere utdanning og hvordan vi forstår ulike personers muligheter til høyere utdanning? Utdanning er i stor grad med på å reprodusere ulikhet, så innsikt i den prosessen kan også være med på å forebygge reproduksjonen, og gi kunnskap om hvordan utvide mulighetsrommet for unge. Og kanskje det kan være med på å forandre hvordan noen ser på verden?
