Utgave: 1/2024 Åpent nummer

Leder (nr. 1/2024)

Grafisk forsideillustrasjon i grønt, lyseblått og hvitt for Tidsskrift for kjønnsforskning nummer 1-24

Tidsskrift for kjønnsforskning er et norsk tidsskrift i den forstand at eierskap og redaktørskap er forankret i institusjoner som er lokalisert i Norge. Forskningen og kunnskapsproduksjonen som foregår her er imidlertid ikke begrenset til én geografisk kontekst, og i denne utgaven har vi gleden av å presentere to artikler og en bokomtale som deler kunnskap fra geografiske ståsteder som spenner fra LHBTQ+-personers situasjon som minoritet på Færøyene til kvinners medborgerskap i arabiske stater og fremveksten av en antiliberal politikk i Ungarn. Uten å trekke noen videre linjer mellom de ulike geografiske kontekstene kjennes det betimelig å løfte blikket opp fra egen kontekst i en tid hvor mediebildet preges av krig og konflikt, med det blodige folkemordet på Gaza som det grelleste eksempelet. I tillegg til det internasjonale fokuset i årets første nummer har vi gleden av å avslutte med en artikkel som utforsker kollektive strategier for feministisk kunnskapsproduksjon.

I utgavens første artikkel har Firouz Gaini undersøkt LHBT+-minoriteters posisjon på Færøyene fra 1960-tallet og frem til i dag. Færøyene kategoriseres ofte som et nordisk «unntak» når det gjelder skeives rettigheter, og migrasjon fra Færøyene til Danmark har vært et tema for skeive. Skeives forflytning fra rurale strøk til større byer er også et kjent tema i skeiv forskning. I artikkelen tar Gaini forskningsmessig utgangspunkt i et øysamfunnsperspektiv og ser nærmere på hvordan statusen til seksuelle minoriteter påvirkes av sosiale og strukturelle forhold som assosieres med små øysamfunn. Gjennom analyse av mediekilder og biografiske intervjuer viser Gaini at nettopp øykonteksten er sentral for å forstå skeive minoriteter på Færøyene. Han argumenterer for at vi trenger både dekoloniale og dekontinentale perspektiver i forskning på kjønn og seksualitet i øysamfunn.

Kvinners medborgerskap i arabiske stater er tema i Rania Maktabis artikkel. Hun undersøker endringer og variasjoner i skilsmisselovgivning som et utgangspunkt for å drøfte muligheter for kvinners medborgerskap også i autoritære regimer. Artikkelen viser tydelig hvordan påstander om at autoritære stater driver «gender washing» og omdømmebygging gjennom å gi kvinner flere juridiske rettigheter, er for enkel. Analysene som blir presentert i artikkelen, viser hvordan innføringen av khul’-skilsmisse som ny type rettslig prosedyre i Egypt i 2000 har hatt ringvirkninger. 18 arabiske stater har siden dette gjennomført skilsmissereformer. Maktabi viser også hvordan drivkraften i endringene har økt autonomi for kvinner som omdreiningspunkt. Dermed kan altså lovendringene som gjør det mulig for kvinner å gå ut av et ekteskap, virke som et steg i retning mot faktisk likestilling selv om det ikke er en automatikk i denne utviklingen.

Mens analysen av potensialet for økt autonomi for kvinner også i religiøse og autoritære regimer ansporer til optimisme, belyser Pål Csaszni Halvorsens lesing av Eva Fodors bok The Gender Regime of Anti-Liberal Hungary hvordan antiliberale krefter har bidratt til å reetablere konservative kjønnsregimer. Fodors analyse av utviklingen i Ungarn viser hvordan politiske beslutninger har hatt konsekvenser som innskrenker kvinners frihet, og gitt grobunn for anti-gender-bevegelsen.

Den tredje fagfellevurderte artikkelen i denne utgaven er skrevet av Helga Eggebø og Anne B. Staver med mål om å bidra til den feministiske metodelitteraturen. I artikkelen utforsker de hvordan kritisk analyse kan gjøres i fellesskap. Artikkelen bruker erfaringer fra et forskningsprosjekt om innvandringspolitikk som grunnlag for analyse. Med utgangspunkt i et opplegg for kollektiv kvalitativ analyse og Carol Bacchis trinnvise analysestrategi for å dekonstruere problemrepresentasjoner i politikkutvikling gir artikkelen innblikk i en kollektiv analyseprosess der både planlagte steg og tilfeldigheter har fått spille en rolle. Med det er artikkelen ikke bare metodisk nyskapende, men den belyser også en type forskningspraksis som bidrar til større åpenhet.

God lesing!

Siri Øyslebø Sørensen og Elisabeth Stubberud

Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0

DOI: https://doi.org/10.18261/tfk.48.1.1

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.