Politikkens steder – og kjønnets plass

Artiklene

Hege Skjeie: Kjønn og politikk
Hvordan vil den nye maktutredningen studere de samfunnsmessige endringene i forholdet mellom kvinner og menn? Kvinneforskning har fått publisere et innlegg Hege Skjeie holdt på konferansen "Kjønn og makt" på Stortinget 2. april 1998. Skjeie er medlem i maktutredningens forskergruppe, som ble oppnevnt av Stortinget kort tid etter denne konferansen.

Toni Benterud: Om maktutredningene i Norge, Danmark og Sverige og om kvinneforskeres kamp for faglig innflytelse
Makt- og demokratiutredninger er i vinden. Toni Benterud ser nærmere på utredningene som er i gang i Danmark, Norge og Sverige; mandatene, diskusjonene i offentligheten og kvinneforskernes strategier for faglig innflytelse.

Annette Borchorst: En kort kommentar om den danske magtudredning
Lektor ved Institut for statskundskab, Aarhus Universitet, Anette Borchorst, svarer på spørsmål fra Toni Benterud om den danske maktutredningen.

Janneke van der Ros: Fra statsfeminisme og statsfeminister til femokrater?
Femokater er utviklet som en betegnelse for aktører i offenlig forvaltning som utfører kvinne- og likestillingspolitiske oppgaver. Med utgangspunkt i undersøkelser av deres arbeidsbetingelser reflekterer artikkelforfatteren også mer generelt over forholdet mellom staten og kvinner, og om hvordan kjønns- og kvinnekonflikter i denne sammenhengen har uklar status.

Line Nyhagen Predelli: Emansipasjon av kvinner hjemme og ute: Misjonsfeminisme og dens mottakelse blant misjonsbevegelse og kvinnebevegelse
Er det mulig å forstå misjonskvinner rundt år 1900 som en slags feminister? Med utgangspunkt i norsk materiale og begrepet misjonsfeminisme undersøkes forbindelser mellom kvinneorganisering i misjonsbevegelsen og den borgerlige kvinnebevegelsen. Og hvor kontroversielt var de organiserte misjonskvinnenes initiativ for å bli medlemmer i Norske Kvinners Nasjonalråd?

Kristin Asdal og Brita Brenna: Samtaler over tid
Det er ikke lett å få tak på feministen, biologen og vitenskapshistorikeren Donna Haraway. Kristin Asdal og Brita Brenna undersøker en del av Haraways sentrale begreper – én gang til.

Anne Søyland: Å koke kaffe på én – eller en annen – spiker. Refleksjoner om likestilling, kvinneperspektiver og kvinneforskning
Har det noen betydning hva slags argumenter som brukes i arbeidet for likestilling i forskning og utdanning? Dette spørsmålet ligger til grunn for refleksjonene over arbeidet med Handlingsplan for likestilling i Forskning og Utvikling(FoU)-sektoren 1998 – 2002.

Torbjørg Sudmann: Fra ubehag til vitenskap. Fra en undersøkelse om fysioterapeuters håndtering av kroppslig nærhet
De kjønnsnøytrale idealtypene "den flinke fysioterapeuten" og "den gode pasienten" finnes ikke - de må skapes. I artikkelen beskrives hvordan fysioterapeuter tar ansvar for avkjønning ved praktisk tilrettelegging og ved symbolsk arbeid. Videre drøftes hva som skjer når kroppene ikke vil la seg avkjønne.

Joar Svanemyr: Prevensjon som problem og kroppen som aktør. Kroppsliggjøring av struktur og mening
Hvordan forstår vi bruk av prevensjon som en sosial handling? Spørsmålet belyses i denne artikkelen både gjennom intervjumateriale om bruk av kondomer, og gjennom presentasjoner av teorier om kroppsliggjøring.