Kvinneundertrykkelse er ikke bare science fiction

– Å forstå verden med utgangspunkt i at mennesket er sentrum i universet, er en innstilling som er under press i vår tid, sier Ingvil Hellstrand.

Hellstrand er forsker ved Universitetet i Stavanger og har studert hvordan science fiction-sjangeren fanger opp og problematiserer aktuelle samfunnsutfordringer. Sist i form av essayet «Radikal nåtid» i antologien Kollaps. Her viser hun blant annet hvordan science fiction-verker kommenterer miljø- og flyktningkrisen.

– Som mennesker må vi se oss selv i relasjon til våre omgivelser, som natur, dyr og teknologi. Science fiction-litteraturen tematiserer menneskets relasjon til teknologien, men også hva som står på spill mellom individ og samfunn, mener hun.

Samfunnskritisk

I år er det 200 år siden Mary Shelley skrev romanen Frankenstein.

– Frankenstein handler om menneskets overmot i møte med teknologien og markerer begynnelsen på en sjanger som har blomstret i 200 år. Et typisk trekk ved science fiction-litteraturen er at den er samfunnskritisk.

Hellstrand mener science fiction-litteraturen har blitt stemoderlig behandlet av litteraturhistorien.

– Heldigvis er det noen som har insistert på at sjangeren har noe viktig å bidra med, sier hun.

– Jeg ser på sjangeren som et verktøy som gir oss muligheten til å reflektere over vår egen tid på en ny måte. Handlingen i science fiction-fortellinger er ofte lagt til fremtiden, men de handler egentlig om nå.

Store utfordringer som klima- og flyktningkrisen har bidratt til en ny oppblomstring av science fiction innenfor spillefilm, tv-serier og litteratur.

– Science fiction i film og litteratur i denne sjangeren speiler og setter ord på den uro og utfordringer som preger sin samtid. Verdensbildet er ofte dystopisk, men det finnes også håp.

Tilbyr et skråblikk

Ifølge Hellstrand tilbyr sjangeren et skråblikk på vår egen samtid.

– Science fiction gjør at vi får en kritisk avstand til det hverdagslige og åpner et refleksjonsrom for vår tids utfordringer slik at vi kan tenke annerledes om dem. Sjangeren tar blant annet opp etiske utfordringer ved kunstig liv, gjenoppliving og kunstig befruktning.

Inspirert av den amerikanske filosofen Donna Haraway bruker Hellstrand begrepet verdensgjøring for å vise at våre fortellinger om verden preger hvordan vi forstår den.

– Vår virkelighetsforståelse er bygget på visse historier og myter, og disse er ikke nøytrale eller statiske. Science fiction tar utgangspunkt i våre historier om verden, vrir på dem og kaster dem tilbake til oss som en ball, sier hun.

– Slik stiller science fiction spørsmål ved og utfordrer våre ideer om og oppfatninger av verden.

Feministisk sci-fi

Sjangeren fikk et oppsving med kvinnekampen på 1970-tallet der forfattere som Angela Carter, Margaret Atwood, Ursula Le Guin og Octavia Butler, var toneangivende.

– Min interesse for science fiction ble vekket fordi jeg begynte å lese disse forfatterne, og mange av dem har fått ny aktualitet. Ta bare Atwood med The Handmaid's Tale, den ble utgitt i 1985, men handler fortsatt om vår tid, sier Hellstrand.

Hun mener The Handmaid's Tale er et eksempel på science fiction som har et tydelig feministisk perspektiv.

– Feministisk teori handler om makt og forskjell, og kan derfor gi noen viktige perspektiver på mekanismer for ekskludering og inkludering. Det kan fortelle oss noe om handlingsrom, muligheter og begrensninger.

Filmene gir oss innblikk i hvordan det er å være de fremmede, de andre.

The Handmaid's Tale beskriver et framtidssamfunn der bare en liten andel kvinner fremdeles er fruktbare. Kvinnene mister retten til sin egen kropp og dermed sine rettigheter som individer.

– Her er kvinnene strippet for rettigheter. De må ha mannens tillatelse til alt de foretar seg. Og fordi det handler om rettigheter som kvinner gjennom historien har kjempet til seg så virker det veldig sterkt på oss, tror Hellstrand.

– I tillegg kan det koples til at kvinners reproduktive rettigheter er under press også i vår tid. Disse rettighetene er skjøre og mangler fortsatt i store deler av verden.

Hun viser til den politiske høyredreiningen i Europa og i Sør- og Nord Amerika, der tradisjonelle familieverdier står sterkt, og hvor andre familiekonstellasjoner enn kjernefamilien med mor, far og barn blir sett på som en trussel.

Mennesker på flukt

Et annet utbredt tema i science fiction-sjangeren er hjemløshet.

– Veldig mye science fiction handler om menneskehetens hjemløshet. Et tema som gjenspeiles i virkeligheten, hvor mennesker i det globale sør blir drevet på flukt fordi jorden de lever av ikke lenger er dyrkbar, sier Hellstrand.

– I science fiction blir menneskene drevet på flukt etter katastrofer de selv har forårsaket og som har gjort det umulig å fortsette livet på jorden. Filmene viser ofte mennesker på flukt i verdensrommet, noe som er interessant i lys av dagens debatter om hva klimaendringene gjør med vår planet.

Hellstrand mener forholdet mellom oss og «de andre» ofte blir snudd på hodet i science fiction-filmer.

– Disse filmene gir oss innblikk i hvordan det er å være de fremmede, de andre, som drives på flukt og ikke blir tatt imot i nye verdener. I science fiction-filmer som District 9, en sørafrikansk film fra 2009 regissert av Neill Blomkamp, blir de som kommer fra fremmede steder internert i leire.

– Den politiske retorikken om vår tids flyktninger gjør at vi kan reflektere over hvordan «de andre» blir til ikke-mennesker. Vår tids science fiction-filmer viser oss at de andre like gjerne kan være oss, påpeker Hellstrand.

Flere av filmene handler om å reise ut, og flukten knyttes ofte til klimaendringer eller overbefolkning. Her trekker Hellstrand frem boka Children of time fra 2015, av Adrian Tchaikovsky, som eksempel.

– I Children of time flykter menneskene fra en klode som ikke lenger er bærekraftig og ut i verdensrommet. De leter etter en ny planet å bosette seg på, men ingen vil ta dem imot, forteller hun.

– Romanen problematiserer tanken om at mennesket uten videre kan reise til andre planeter og bosette seg der. Dette er et eksempel på hvordan science fiction-sjangeren forteller nye historier om migrasjon og overlevelse, og problematiserer våre etablerte forestillinger om slike temaer.