– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.

«Bli noen kilo penere!» var en overskrift i slankespalten. Hilde Berit Moen har forsket på kjønn, kropp og skjønnhetsidealer i ukebladet Hjemmet i 1973. 

Utenriksjournalistene er tradisjonelt blitt sett på som en «machoklubb» med få kvinnelige medlemmer. I dag er det flere kvinner, men yrket har også blitt mer risikabelt. 

Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.

Fra journalist og lektor til frontfigur i norsk medieforskning. Forsker og forfatter Elisabeth Eide svinger seg til jazz og Bob Dylan, og har viet karrieren til å utforske hvordan kvinner og marginaliserte grupper blir representert i media.

Norske myndigheter reagerte annerledes på aidsepidemien enn andre vestlige land, inkludert Sverige, ifølge historikere. 

Samtidig var livet på fangstskutene både kjedelig og ekstremt farlig, ifølge forsker.

Gutter og jenter på TikTok bruker appen på kreative, men samtidig svært kjønnede måter, skriver Mari Gunnman Furunes i masterbloggen.

Det viser ny studie om bruk av sosiale medier i lokalpolitikken. – Hvilken type politikere står vi igjen med i en slik situasjon? spør en av forskerne.

Konkurransen på det populære nettstedet var knallhard. I begynnelsen tjente kvinnene godt på innholdet sitt, men så dabbet inntektene av, skriver Astrid Rokstad i masterbloggen.

Irrasjonelle, følelsesstyrte og psykisk syke. Slik ble mange av de kvinnelige gjerningspersonene fremstilt i true crime, sier Frida Tollås, som har skrevet masteroppgave om temaet. 

Hvilke mulighet har gutter og jenter, og gamere for øvrig, til å kjenne seg igjen i karakterene de spiller? spør programlederne i den 28. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.

Ny forskning viser hvordan feministiske aktivister på Instagram utvikler personlige og kollektive strategier i møte med dagens kommersialiserte plattformteknologi.