En av fire LHBT-personer opplever hets

På internett, på arbeidsplassen, på bussen og i nabolaget. LHBT-personer blir utsatt for hatefulle ytringer mye oftere enn den øvrige befolkningen. Mens 10 prosent av majoritetsbefolkningen sier de har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle det siste året, svarer 23 prosent av LHBT-personene – over dobbelt så mange – det samme.

Det kommer fram i en rapport publisert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten beskriver LHBT-personers erfaringer med nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer og konkrete trusler.

De fleste av dem som har opplevd trusler har også opplevd det flere ganger.

– En «hatefull ytring» er en kommentar som er ment til å skape eller spre hat mot bestemte grupper, sier forsker Audun Fladmoe, som har skrevet rapporten sammen med Marjan Nadim.

– Vi har tatt utgangspunkt i to kriterier: Det ene er tonen, den må være diskriminerende, trakasserende, truende eller hatefull. Det andre er grunnlaget for ytringen, altså hvem den retter seg mot, sier han.

Opplever trusler

Den norske straffeloven verner folk mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig på grunn av deres etniske opprinnelse, religion, seksuelle orientering eller funksjonsevne.

Rapporten viser at LHBT-personer i langt høyere grad blir utsatt for denne typen ytringer enn resten av befolkningen, og om man i tillegg inkluderer kommentarer som retter seg mot kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, øker forskjellen mellom LHBT-personer og den øvrige befolkningen enda mer.

Forskjellen er også særlig stor når det gjelder konkrete trusler. 15 prosent av LHBT-personene svarer at de har vært utsatt for trusler, mens det samme gjelder 4 prosent av den øvrige befolkningen.

– Selv om det er et mindretall, synes jeg 15 prosent er høyt, sier Fladmoe.

– De fleste av dem som har opplevd trusler har også opplevd det flere ganger.

Fladmoe forteller at tallene er ganske like når det gjelder ytringer som sier at «du ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve»: 16 prosent av LHBT-personene og tre prosent av den øvrige befolkningen har vært utsatt for slike kommentarer.

– Så det kan se ut til at tallet ligger rundt femten prosent når det gjelder andelen LHBT-personer som har vært utsatt for de heftigste ytringene. Hvis du ser de to tallene i sammenheng, er det ganske alvorlig, sier han.

Hat bak tastaturet

De fleste som blir utsatt for hatefulle ytringer blir det ifølge rapporten på nett, som på Facebook og Instagram, i kommentarfelt og på nettforum. Den viser også at de som er mest aktive på internett er mest utsatt.

– Vi finner at det er større sannsynlighet for at folk som ytrer seg mye politisk, skriver i nettdebatter og kommenterer, mottar hatefulle ytringer enn de som ikke gjør det.

–  Unge får flere kommentarer enn eldre, har det med hvor aktive de er på nett å gjøre?

–  Ja, delvis, men selv når vi tar hensyn til nettatferd, er det fortsatt sånn at de yngste er mest utsatt, sier han.

De som har ett minoritetskjennetegn er mer utsatt enn den øvrige befolkningen.

Ifølge straffeloven er en ytring offentlig om den kan sees av mellom 20 og 30 personer på nett. Altså regnes en Facebook-status eller en kommentar på en nettartikkel som regel som offentlig. Fladmoe sier at det å observere hatefulle ytringer kan gjøre stort inntrykk.

–  Om du observerer en ytring mot en gruppe du selv tilhører, så kan den ytringen skape frykt selv om ytringen ikke er rettet mot deg direkte. Vi ser at mange LHBT-personer føler seg utrygge av å kun observere ytringene, og ikke motta dem direkte, mens den øvrige befolkningen ikke gjør det. Det å føle seg utrygg er en ganske sterk reaksjon, sier han.

Dobbel diskriminering

Personer som tilhører mer enn én minoritet, som for eksempel både er skeive og har innvandrerbakgrunn, er langt mer utsatt for hatytringer enn personer som bare har ett minoritetskjennetegn, viser rapporten. Dette gjelder også særlig ytringene som er rettet mot grunnlag vernet av straffeloven, i tillegg til kjønnsuttrykk.

– Vi spør om tilhørighet til mange minoritetsgrupper, og så ser vi at de som har ett minoritetskjennetegn er mer utsatt enn den øvrige befolkningen, sier Fladmoe.

– Sannsynligheten for å være utsatt øker enda mer blant dem som har to eller flere minoritetskjennetegn. Disse personene opplever press fra flere kanter. Det er bekreftet i tidligere studier også, sier Fladmoe. 

Han refererer blant annet til en rapport om levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge, som Nordlandsforskning publiserte i fjor.

Rapporten, som består av en spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer, finner en høy forekomst av negative kommentarer på grunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet blant dem som blir spurt.

– Funnene våre speiler hverandre, vi begynner å få et ganske tydelig bilde nå, sier forsker Helga Eggebø, som har skrevet rapporten.

Den viser at et betydelig mindretall av de spurte sier de oppfatter miljøer med samme landbakgrunn som dem selv som ekskluderende overfor dem som skeive.

– Det gjelder særlig dem som har bakgrunn fra land der majoritetsbefolkningen er muslimer, sier Eggebø.

– Fladmoe og Nadims rapport peker ned den samme gata, fordi de finner at folk som kommer fra en annen religiøs bakgrunn enn kristen eller sekulær, opplever flere negative tilbakemeldinger.

Flest har gode levekår

Videre viser rapporten at det også er ganske mange som opplever å bli stengt ute fra skeive miljøer, betydelig flere enn dem som synes arbeidsmiljø eller studiemiljø er ekskluderende.

– En del fortalte at de ikke føler seg inkludert i skeive miljøer på grunn av innvandrerbakgrunn. De hadde for eksempel opplevd å bli utsatt for seksualiserende stereotypier eller nedsettende kommentarer på datingforum, eller rasisme og ekskludering i skeive organisasjoner, forteller Eggebø.

– De som også føler seg ekskludert fra etniske minoritetsmiljøer på grunn av homonegativisme, kan bli særlig sårbare for sosial marginalisering. Det er ganske alvorlig, og desto viktigere er det at disse erfaringene blir dokumentert.

Eggebø mener samtidig det er viktig å løfte fram at mange av dem som ble intervjuet også fortalte om sterk tilhørighet og støtte. Dette gjaldt både i etniske minoritetsmiljøer og skeive miljøer, og at slike fellesskap var viktige for å håndtere diskriminering og hat.

Hun påpeker også at skeive i dag stort sett rapporterer om gode levekår.

– Ifølge undersøkelsen «Seksuell orientering og levekår» fra 2013, oppgir ni av ti at de ikke utsettes for diskriminering i arbeidslivet, forteller hun.

Bare et lite mindretall har opplevd å bli utsatt for vold og forekomsten av selvmordsforsøk har blitt kraftig redusert siden nittitallet.

I løpet av relativt kort tid har skeive kjempet til seg en lang rekke viktige formelle rettigheter, som partnerskapslov, ekteskapslov, til tilgang til assistert befruktning for lesbiske par, og diskrimineringslov for kjønnsidentitet.

– Samtidig opplever de av oss som lever skeivt flere former for diskriminering og ekskludering på grunn av seksuell orientering og kjønn, sier Eggebø, som har skrevet om problematikken i kronikken «Et homoeventyr?». 

– Homofile gutter rapporterer for eksempel om seks ganger så høy forekomst av mobbing som heterofile gutter. Det er viktig å dokumentere disse diskrimineringserfaringene, slik at de som utsettes for det kan få bekreftet sine erfaringer, og fordi det er et viktig grunnlag for å utvikle gode og relevante politiske tiltak.

Skremmer og mobiliserer  

Personer som blir utsatt for hatefulle ytringer reagerer oftest med å bli opprørte eller sinte, viser ISFs rapport. Den finner også at LHBT-personer i mye høyere grad enn den øvrige befolkningen føler seg utrygge, men at det varierer hvilke konsekvenser hatytringene får for den enkelte.

Rapporten deler konsekvensene inn i tre kategorier: Emosjonelle reaksjoner, mobiliserende reaksjoner og tilbaketrekning.

De fleste anmelder ikke, og mange anmeldelser blir henlagt.

– Vi ser at LHBT-personer reagerer sterkere enn majoritetsbefolkningen i alle kategoriene. Det er flere som trekker seg tilbake og ytrer seg mindre, men det er også flere som blir forbanna og mobiliserer. Hatefulle ytringer har ulike konsekvenser for forskjellige personer, sier Fladmoe.

Noen trekker seg unna, sletter kontoer på forskjellige nettforum, blokkerer folk og holder seg unna kommentarfelt, og for enkelte betyr det også at de er redde for å være ute i offentligheten fordi de har mottatt trusler. Fladmoe sier videre at det er et problem for den offentlige debatten om enkelte grupper blir underrepresentert fordi de ikke tør å ytre seg i frykt for å bli hetset.

– Vi vet jo at det skjer med for eksempel unge politikere, det er et problem generelt, men det blir spesielt alvorlig hvis da også hetsen er skjevt fordelt. Om enkelte grupper blir mer hetset enn andre blir de også underrepresentert, som jo forsterker problemet, sier han.

Vil styrke diskrimineringsvernet

Hva kan man gjøre for å motkjempe hatefulle ytringer? Noen politianmelder ytringer de har blir utsatt for, men det er bare de groveste tilfellene som omfattes av straffeloven, og terskelen er høy. Det er også grunn til å tro at det finnes store mørketall, sier Helga Eggebø.

– De fleste anmelder ikke, og mange anmeldelser blir henlagt. Det er en måte å plassere ansvar på, men det er en strategi med begrensninger, sier hun.

Dessuten verner heller ikke straffeloven mot hatefulle ytringer på grunnlag av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, kun seksuell orientering.

– Man kan se det som en mangel ved lovverket. Det spørs om ikke loven bør utvides, når du ser hvor mange som utsettes for hets på det grunnlaget.

Likevel har Eggebø mest tro på å styrke diskrimineringsvernet, det sivilrettslige området som er likestillings- og diskrimineringsloven, der trakassering og andre krenkelser forbys. Hun mener særlig lavterskeltilbudet er viktig.

– Du skal kunne klage inn saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda dersom du utsettes for diskriminering. Du kan også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet og få råd, sier hun.

– Et godt lavterkseltilbud som oppleves som tilgjengelig og som har effektive sanksjonsmuligheter er avgjørende for rettssikkerheten. Å styrke diskrimineringsvernet er et viktig tiltak, og noe politikere både har makt og mulighet til å sette i verk.

Samme innhold, andre ord

Eggebø ser ISFs rapport som et viktig bidrag til forskningen på levekår og diskrimineringserfaringer blant LHBT-personer. Samtidig ser hun et behov for å samle trådene når det gjelder hva slags forskning som finnes på feltet fra før.

I et tidligere samarbeidsprosjekt med Nadim og Fladmoe, samlet Eggebø og forsker Elisabeth Stubberud empirisk forskning på negative kommentarer, mobbing og hatkriminalitet rettet mot LHBT-personer.

Hatefulle ytringer er jo egentlig en form for negativ kommentar.

– Om du gjør litteratursøk på hatefulle ytringer, får du opp mange filosofiske og juridiske betraktninger knyttet til ytringsfrihet og demokratiske verdier. Likevel har det inntil for noen få år siden vært få empiriske studier av hatefulle ytringer, sier hun.

– Det vi gjorde i rapporten var å zoome ut og spørre om hva vi egentlig snakker om her. Fordi hatefulle ytringer er jo egentlig en form for negativ kommentar. Den er mer spesifikk og mer alvorlig, men fortsatt det samme som negative kommentarer mot minoritetsgrupper, og det finnes det en del forskning på.

Hun trekker fram en levekårsstudie for LHBT-personer fra 2013, der de blir spurt om negative kommentarer på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet eller på studiestedet. Studien finner at en betydelig andel hadde opplevd det, men det ble ikke kalt hatefull ytring.

– Det samme gjelder forskning på barn og unge, der hatefulle ytringer går inn i en mobbediskurs. Så vi snakker egentlig om mye av det samme, men med andre ord. Jeg tror det er et behov for å kople forskningen på hatefulle ytringer rettet mot LHBT-personer tett til den eksisterende levekårsforskningen for å trekke fagfeltet videre her, sier Eggebø.