– Innovasjon har alltid oppstått ut fra et spørsmål om hvorfor vi gjør ting på én måte, og hvilke andre måter det kan gjøres på. Og det er det kjønnsforskningen gjør også, sier Jennie Granat Thorslund.
Sammen med Robert Hamrén styrer hun Vinnovas program for kjønn og innovasjon, som ble startet av Ulla Göranson for snart ti år siden. Vinnova er Sveriges innovasjonsetat, og har som oppgave å øke konkurranseevnen hos forskere og bedrifter i Sverige.
Et felles mål innenfor EU-området er sosial, økologisk og økonomisk bærekraftig vekst. For å oppnå det trengs det innovasjon innenfor alle samfunnssektorer. Ved å stille spørsmål ved strukturelle normer kan kjønnsforskning bidra til dette målet, med nye innsikter om både kjønn og likestilling.
– Et kjønnsperspektiv på innovasjon kan utvide innovasjonsbegrepet, belyse strukturer som stenger både internt og mellom organisasjoner, og vise nye former for innovasjonssystemer, sier Jennie Granat Thorslund.
Antologien Innovation and Gender, som er utgitt av Vinnova, Verket för innovationsforskning, Tillväxtverket og Innovasjon Norge (2011), argumenterer for at kjønn bidrar til innovasjon og vekst. Kjønnsperspektiv kan føre til innovativ design, mer konkurransedyktige produkter og nye markeder.
Empirien plukkes fra de ulike prosjektene innenfor Tillämpad genusforskning för starka forsknings- och innovationsmiljöer (TIGER), som er Vinnovas største satsning på kjønn og innovasjon så langt. Økonomisk vekst er sentralt i Vinnovas mandat. Vinnova finansierer forskning som skal løse problemer som er identifisert av forskere eller aktører innenfor næringslivet.
– Er man bevisst på kjønnsperspektivet kan man få øye på strukturer som hindrer, og hinder i seg selv kan jo aldri bli vekstskapende, samme hva vi mener med vekst. Når man identifiserer hindringer, skapes muligheter, sier Ulla Göranson.
I de mål og visjoner Vinnova jobber etter brukes kjønn som en del av problemløsningen, forteller Robert Hamrén.
– Hvordan kan vi finne nye markeder og nye kundegrupper ved hjelp av kjønnsperspektiv og samtidig bryte stereotype normer på sikt?
Nesten all forskning gjøres i Sverige
Enn så lenge er nesten all forskning på kjønn og innovasjon gjort i Sverige, viser en norsk kartlegging. Vinnovas omfattende satsninger på kjønnsforskning har bidratt mye til det. Forskning om innovasjon og likestillingsspørsmål finnes i flere land, men ifølge Jennie Granat Thorslund mangler disse ofte kjønnsvitenskapelig grunnlag.
– Det handler mer om å telle antall kvinner og menn, eller å forstå kvinner som en annen type innovatør.
Få kjønnsforskere søker på Vinnovas ulike programmer generelt, og få forskere interesserer seg for kombinasjonen kjønn og innovasjon.
Et av unntakene er Malin Lindberg fra Luleå tekniska universitet, som i sin avhandling Samverkansnätverk för innovation – en interaktiv och genusvetenskaplig utmaning av innovationspolitik och innovationsforskning viser at svensk innovasjonspolitikk og -forskning ”gjør kjønn” på en hierarkisk og segregerende måte. Hun mener at både kvinner og menn er aktive forretningsutviklere og innovatører, men visse sektorer og aktører prioriteres mens andre marginaliseres.
Offentlig sektor, service- og opplevelsesnæringer har hittil hatt minst nytte av statlig støtte til innovasjon i Sverige. De siste fem årene har disse bransjene fått mer oppmerksomhet, men statlig og regional støtte går først og fremst til råvareindustri, ny teknikk og foredlingsindustri.
I Malin Lindbergs forskningsgrunnlag inngår blant annet Lyftet, et prosjekt som skal styrke kvinnelige bedriftsledere. I stedet for å fokusere på hvordan kjønnsbarrierer skal utjevnes innenfor innovasjonsfeltet, i mannsdominerte næringer, vil hun synliggjøre det som ikke er normen.
– Det handler om å snu perspektivene. Hvordan ser innovasjonsforskningen og innovasjonspolitikken ut fra kvinnedominerte miljøers perspektiv?
Fordommer hindrer innovasjon
I avhandlingen lanserer Lindberg også begrepet Quattro Helix. Mens utrykket Triple Helix innenfor innovasjonsfeltet refererer til offentlig sektor, næringsliv og akademia, inkluderer Lindbergs begrep også frivillig sektor.
– Frivillig sektor er med i praksis, men har ikke alltid vært synlig i teorien, noe som blant annet får effekt på søknader om midler til å utvikle innovasjonsfeltet, sier hun.
Politisk endringsarbeid må rettes mot selve strukturen og dem som opprettholder normene, ikke bare ta sikte på å øke kvinners kompetanse. Ifølge Malin Lindberg møter både kvinner og menn i service- og opplevelsesnæringer en fordom om at de ikke egner seg som oppfinnere eller innovatører, blant annet fordi innovasjonsrådgivere ikke har kompetanse på deres område.
– De får ikke alltid den hjelpen som offentlige støttesystemer for foretak- og innovasjonsutvikling skal gi, sier hun.
Catharina Håkansson Boman, statssekretær ved Näringsdepartementet, løfter fram regjeringens satsning på at flere kvinner og kvinnedominerte bransjer skal bli innovative og starte flere foretak. Det handler om å stimulere innovasjoner på områder der det er mange kvinner. Men også om å kontrollere at statsstøtten ikke diskriminerer kvinner.
– Vi satser 100 millioner kroner per år på å fremme kvinners foretaksvirksomhet, men også store ressurser i vårt generelle støttesystem. Problemet er at det benyttes mest av menn.
Ifølge Håkansson Boman skyldes dette at støttesystemene er tilpasset næringslivets struktur, som lenge har vært, og fortsatt er, dominert av menn.
– Vi jobber for å styre de statlige innsatsene slik at de kan nå kvinners foretak i nye sektorer som for eksempel helse og skole.
Likestilling trenger kjønnsforskning
EUs strategi for vekst og sysselsetting, EU2020, har en bred definisjon av innovasjon. Også sosiale og økologiske mål anses som viktige. Man regner sosiale drivkrefter som viktige for å fremme innovasjon og nye løsninger på problemer. Dette er en positiv strategi, mener Jennie Granat Thorslund, fordi innovasjon synliggjøres innenfor flere sektorer. Men hun mener også at betoningen av sosialt entreprenørskap, sosiale innovasjoner og sivilsamfunn kan komme til å videreføre skjevheter i samfunnet som skyldes det kjønnsdelte arbeidslivet.
– Dersom sosialt entreprenørskap og sivilsamfunnet få en større rolle i velferdsarbeid, så kommer formodentlig dette til å fortsette å være kvinnedominerte virksomheter, med tanke på hvordan samfunnet ser ut i dag, sier Jennie Granat Thorslund.
Hun peker på at kvinners foretak ikke alltid leder til økt likestilling og vekst, og at satsinger på foretak derfor må være gjennomtenkte.
– Hvis en kvinne starter foretak for lettere å kombinere arbeid og familieliv får hun kanskje fra en heltidsjobb til å bli selvstendig næringsdrivende på deltid. Det får betydning for hennes økonomiske makt, og samfunnet taper inntekt. Hvis hun også tar større ansvar for husarbeidet, trenger ikke mannen hennes å delta like mye som før, og kan satse på sin karriere.
Denne artikkelen er oversatt fra svensk, og er noe redigert og forkortet av Heidi Elisabeth Sandnes. Den ble opprinnelig publisert hos Nationella sekretariatet för genusforskning, og originalen kan leses på Sekretariatets temasider, hvor du også vil finne flere artikler om innovasjon.