Forskerne er enige om at helseforskning blir bedre med kjønnsperspektiver. Men trenger vi egentlig en egen kvinnehelsestrategi?

En ny rapport fra FHI viser at under halvparten av studiene har sett på kjønnsforskjeller i effekten av medisinsk behandling. – Man må slutte å tro at biologiske forskjeller mellom menn og kvinner får plass i bikinien, sier professor Eva Gerdts. 

«Å eldes som et rent-a-wreck» er et utsagn som har utløst en heftig debatt om kvinnehelse. Mange er enige om at det må forskes mer på kvinnehelse. Men hvorfor er det så vanskelig?

Antydningen om at fettsuging og kjemisk oppussing er en del av «kvinnehelse» fører til forvirring. Her er en avklaring, og noe av det vi vet er viktig om kvinnehelse.

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.

Hvis forskning basert på menn ukritisk blir anvendt på kvinner, er det en stor risiko for at kvinner ikke vil oppnå sitt egentlige potensial, skriver kronikkforfatterne.

Særlig forskning på teknologi mangler kjønnsperspektiver, viser kartleggingen. Men kjønnsforskere mener mye relevant forskning ikke er tatt med.

Mari Sundli Tveit er Forskningsrådets nye direktør. Hun vil holde fanen høyt hevet i arbeidet for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Er man opptatt av årsakene til at noen mennesker åpent går inn i sexarbeid, så er de positive fortellingene en vesentlig del av bildet, mener forsker Sveinung Sandberg.

Uten kjønnsperspektiv innen en rekke samfunnsområder forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet, skriver Ingerid Bø.

Kvinneklær har ofte dårlig passform. Det ønsker disputant Veronika Glitsch å gjøre noe med.

Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt om likestilling i forskning i Europa, skriver Linda Marie Rustad.

Norsk lyrikkhistorie har et «sort hull» på flere hundre år hvor det nesten ikke har vært skrevet om kvinner, mener litteraturprofessor Marit Grøtta.