‒ Ikke gode nok på kjønn og likestilling

‒ Likestillingspolitikken til MDG er lite eksplisitt utviklet, sier professor Agnes Bolsø.

MDG er mot det kapitalistiske prinsippet om stadig økonomisk vekst, det strider mot visjonen om et økologisk bærekraftig og mangfoldig samfunn. MDG mener redusert arbeidstid er et viktig tiltak mot vekst i økonomien, og at det kan bidra til å fordele arbeidet på flere.

Dette sammenfaller med den feministiske parolen om 6-timers arbeidsdag. Men MDG nevner ikke kjønnslikestilling når de skriver om kortere arbeidsdager. Da risikerer politikken å forsterke allerede eksisterende kjønnsforskjeller, mener Bolsø.

‒ Det er liten bevissthet om kjønnsforskjellene som vi i dag har nettopp når det gjelder arbeidstid i partidokumentene til MDG, sier NTNU-professoren. 

‒ Hvis reduksjon i arbeidstid skal bli mer enn et miljøpolitisk krav, trengs det bevissthet om de valgene kvinner og menn allerede gjør. Reduksjon i arbeidstid passer kvinner godt, ser det ut til. Men ingen vil vel at en slik politikk skal ende med mer relativ kvinnefattigdom?

Dårlig bevissthet rundt forskjell

Sammen med forskerkollega Stine Helena Bang Svendsen, også fra NTNU, har Bolsø analysert MDGs prinsipprogram, arbeidsprogram og vedtekter for perioden 2013-2017. Målet er å undersøke hvordan MDG forstår kjønn og hva slags likestillingspolitikk partiet har.

Studien er publisert i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.  

De to forskerne er forholdsvis optimistiske på MDGs vegne, det kan bli bra likestillingspolitikk av dette. Men det er ikke det, per i dag.

‒ Det er uklart hvordan MDG forstår forskjeller mellom folk, og hva de skal gjøre med disse forskjellene. Dermed får de en uklar likestillingspolitikk.

Utydelig betydning av mangfold

Bolsø er blant annet skeptisk til partiets tilnærming til begrepet mangfold, et ord som i det siste har blitt brukt så ofte og til så mye, at det står i fare for å slutte å bety noe særlig i det hele tatt.

‒ All diskriminering, også den som er basert på kjønn, er en del av mangfoldstenkningen hos MDG. Mangfold betyr flere ting i partidokumentene, det viser til biologisk artsmangfold, kulturelt mangfold og mangfold i individuelle valg.

Kjønnsmangfold nevnes derimot ikke. Når noe ikke omtales eksplisitt åpner det for spekulasjoner rundt partiets likestillingspolitikk, ifølge Bolsø.

‒ Feirer de kjønnsforskjell slik de feirer artsmangfold? Hva innebærer det for arbeidstidspolitikken? Partiet kan gjerne avklare slike spørsmål.

– Det er uklart hvordan MDG forstår forskjeller mellom folk, og hva de skal gjøre med disse forskjellene. Dermed får de en uklar likestillingspolitikk.

Greit å styre innvandrerkvinner

Mangfoldsbegrepet i MDGs politiske dokumenter må dessuten ikke forstås som noen form for multikulturalisme, altså at grupper i noen tilfeller går foran individet.

‒ Det er individets integrering i et liberalt samfunn MDG snakker om, sier Bolsø.

‒ Det er et mangold av individer som skal integreres i en hovedkultur, den norske.

Her speiler MDG alle de andre norske partiene. En konsekvens av denne forståelsen av mangfold, er at det gjerne fører til en holdning om at noen menneskers hverdagsliv kan detaljstyres mer enn andres.

‒ Summen av tiltak og bekymringer som retter seg spesifikt mot innvandrerkvinner i MDGs arbeidsprogram tilsier at partiets verdsetting av såkalt kulturelt mangfold ikke kan tolkes som en verdsetting av noen form for grunnleggende kulturell forskjell, sier Bolsø.

Grønne ideologier ofte dårlige på likestilling

Det er både store forskjeller og forbindelser mellom feministisk teori og grønn politisk teori. Såkalt økofeminisme hadde sin storhetstid på 1980- og 90-tallet. Denne feministiske retningen tenker at kvinneundertrykking og undertrykking av naturen er samme fenomen.

Men både deler av økofeminismen og grønn politisk tenkning har vært styrt av ideer om at kvinner er nærmere naturen enn menn. At det er derfor kvinner er så omsorgsfulle, og at kvinner representerer løsningen på miljø- og klimakrisen.

Med kjønnsklisjeer som rettesnor blir kvinner en del av den undertrykte «Moder Jord», som grådige hvite overklassemenn driver rovdrift på.

‒ Det er en skrikende mangel på likestillingsbevissthet og kunnskap om kjønn generelt innenfor grønne ideologier, sier Bolsø, og understreker at dette er en generell tendens og ikke beskrivende for Miljøpartiet De Grønne.  

‒ Det gjelder også andre typer sosiale forskjeller, som for eksempel etnisk forskjell og klasseforskjell. Hos enkelte grønne aktører resulterer dette i en tydelig naturalisering av sosiale forskjeller, ikke minst kjønnsforskjeller.

Menneskearten

Et annet spor i grønn politisk tenkning er såkalt dypøkologi. Ifølge Bolsø er MDGs partidokumenter influert av dypøkologi, selv om det ikke er eksplisitte referanser til dette i dokumentene.  

Dypøkologi handler om å se mennesket som en del av naturen; en art på lik linje med andre arter i et helhetlig kretsløp. I MDG-dokumentene finner forskerne disse tankene uttrykt som en tro på at menneskene ikke er hevet over naturen, men er en del av naturen.

‒ På et vis er vi selvsagt en art som andre arter, sier Bolsø.

‒ Men vi har en langt større kapasitet til å tenke enn de andre artene. Til å skrive om, forske på, regulere og utnytte «de andre», enn de har med oss. Å bli ett med naturen uten et bevisst forhold til kjønnsforskjeller, er politisk hasard.

Økofeminister og filosofer har nemlig vist at en slik måte å tenke på mennesker, som del av helhetlig natur, har en tendens til å viske ut forskjeller mellom mennesker. Dypøkologien risikerer å benekte for eksempel klasse- og kjønnsforskjeller.

‒ Man tror man setter mennesket i sentrum, men så viser det seg at man kanskje heller har satt rike, hvite menn fra den rike delen av verden i sentrum, advarer Bolsø.

– Politiske prosjekter som tar klimakrisen på alvor er sårt tiltrengt i det norske politiske landskapet, ikke minst prosjekter hvor feministisk kritikk er inkludert.

Snakk med feminister!

Bolsø og Bang Svendsen har håp om at MDG kan utvikle en grønn, feministisk politikk.

‒ Politiske prosjekter som tar klimakrisen på alvor er sårt tiltrengt i det norske politiske landskapet, ikke minst prosjekter hvor feministisk kritikk er inkludert, sier Bolsø.

‒ Det finnes et stort potensiale i skjæringsfeltet mellom grønn politikk og mer tradisjonell likestillingspolitikk.

For å utvikle bedre politikk på kjønn og likestilling anbefaler Bolsø at MDG snakker mer med folk som jobber med likestilling. Med feminister generelt, og med likestillingsorienterte kollegaer i andre partier. Og gjerne med kjønnsforskere også.

Dessuten bør de komme sammen med og diskutere med de som forlanger 6-timers arbeidsdag av likestillingshensyn.

‒ Miljøhensyn må gjerne ha forrang i politikken til MDG. Men vi etterlyser høyere bevissthet om betydningen av sosiale forskjeller, avslutter professoren.

Takker for kritikken

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for MDG, har ikke lest artikkelen til Bolsø og Bang Svendsen. Han er både kritisk og positivt innstilt til det han blir fortalt at forskerne har kommet frem til.

‒ Det er uklart for meg hva som er målestokken til forskerne. Det høres ut som at de argumenterer politisk i forhold til hva som er bra nok i en eller annen skala. Det finnes vel ikke noen forskningsmessig fasit på hva som er bra eller dårlig likestillingspolitikk?

Samtidig er det ingen hemmelighet at MDG er et ferskt parti.

‒ Så det er egentlig flott at de har gjort den jobben for oss, sier Hansson.

‒ Vi har et ferskt program der vi vet at ting trenger å gjennomarbeides bedre, det setter vi i gang med etter valget. Det er ingen tvil om at vi har forbedringspunkter når det gjelder å uttrykke og formulere politikken vår klart nok, sånn generelt, og sikkert også på likestillingsområdet.

‒ De har helt sikkert rett i at det er temaer vi ikke behandler godt nok. Så en sånn kritikk ønsker vi bare velkommen.