Sulitjelma-opprøret i 1917 markerte et vendepunkt i norsk arbeiderhistorie. Opprøret ble en fiasko, delvis fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker.
Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker.
Det viser ny studie om bruk av sosiale medier i lokalpolitikken. – Hvilken type politikere står vi igjen med i en slik situasjon? spør en av forskerne.
Mens uerfarne kvinner i politikken er ærligere enn menn, utjevner forskjellen seg når kvinner får politisk erfaring, viser en prisvinnende artikkel om politikere i India.
Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker.
Distriktspolitikken er forankret i et ideal om en likestillingspolitikk som er innlemmet på alle plan. – Likevel er de kjønnede effektene av en endret distriktspolitikk et taust felt, sier professor emerita Halldis Valestrand.
En ny studie tyder på at unge kvinner og menn i ungdomspartiene har ulike ambisjoner. Kvinnene vil i mindre grad enn menn ha verv som statsminister, ordfører og lokalpolitiker.
Klimakrisen løses ikke bare med elbiler og teknologiske løsninger, ifølge Hilda Rømer Christensen. Hun mener man må tilpasse transportsektoren til flere gruppers behov.
Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner inneholder flere gode grep. Men en handlingsplan på dette området bør omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, mener Anja Bredal.
Mens det globale sør har drevet frem kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klima, er det få som ser denne koblingen i nord. Det bør man, mener Helga Eggebø.